Nettsider med emneord «Språk»

Man kan spørre seg om hvor tungnem man må være for ikke å oppfatte klare signaler, selv i akademia. Navnespørsmålet kunne løses så enkelt som å ha et norsk navn og en engelsk undertittel.

Vitskapsområdet Oslo Science City bør ha eit norsk namn, krev Språkrådet.  Styreleiar Svein Stølen føreslår at dei heller legg til ei norsk forklaring på namnet.

Tord Lien, regiondirektør i NHO Trøndelag, sier det kan bli problematisk for næringslivet når andelen utlendinger i nå begynner å bli svært høy. – Det er klart at det er mer sannsynlig at de tar jobb i norske bedrifter om de behersker norsk, sier han.

Universitetene må ta ansvaret for å utvikle et norsk fagspråk. Hvis ikke risikerer vi at norsk blir et kjøkkenbordspråk, mens engelsk råder ute i samfunnet, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Kunnskapsdepartementet og Henrik Asheim svarer det ikke er diskriminerende å stille krav om norsk språk etter at NTNU ba dem vurdere studentenes styrevalg.

– Vi har lagt så mykje sjel, hovud og hjarte i språksjovet vårt, så no er vi berre veldig stolte og glade, seier Linda Eide og Gunnstein Akselberg etter at det i dag blei kjent at UiB har tildelt dei Christieprisen for 2021.

Der EU har en ambisiøs politikk for flerspråklighet og fremmedspråkopplæring i hele utdannings- og livsløpet, ser det ut til at Norge nå går mot en situasjon der norsk pluss engelsk er tilstrekkelig, skriver prorektor Gro Bjørnerud Mo, viserektor Åse Gornitzka og HF-dekan Frode Helland. 

For første gong har Universitetsstyret nytta seg av simultantolking for ein utanlandskspråkleg representant. – Det viser at UiO meiner alvor med inkludering, seier Elisabet García González.

Vi som driver med vitenskap skal både være presise og uttrykke usikkerhet. Vi behøver ikke så mange «såkalte» språklige mellom-ord. Jeg er for at man lærer seg å snakke folkelig og forståelig, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby. 

Vårt syn er at vitskapleg publisering bør skje på dei språka som er relevante for forskingsresultata og forskarfellesskapen, skriv direktør Åse Wetås i Språkrådet. 

Valg av språk kan ikke bestemmes av finansieringsmuligheter, det må bestemmes av hvilke lesere en monografi eller artikkel sikter mot, skriver Arnved Nedkvitne. 

Regjeringen viderefører satsingen på åpen tilgang til norskspråklige forskningstidsskrifter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

200 personar kom for å høyra Linda Eide og Gunstein Akselberg i Eides språksjov på Ordfestivalen spezial på Scene Humsam tysdag ettermiddag. – Det er eit fantastisk flott publikumstal, synest festivalgeneral Kristin Bech.

Senteret for fleirspråklegheit (MultiLing) skulle akkurat til å tilsetja ein verdsleiande forskar i ei stilling i fleirspråklegheit då dei brått fekk ei kontramelding. Instituttet ville setja foten ned. – Dette kom som eit sjokk, seier senterleiar Elizabeth Lanza.

Marte Spurkland skrev en bok med sin far, professor Terje Spurkland. Den er en innføring i norsk språkhistorie og runespråket, men også en bok om å være pårørende til en som skal dø.

Jeg har siden tenkt mitt om dette og er rimelig sikker på at hvis jeg hadde vært fra et annet land, kanskje lenger øst i Europa eller et annet kontinent, ville prosessen neppe gått i min favør, skriver Désirée Treichler.

Det er ikke slik at de fleste vi slipper inn er for dårlige i engelsk. Det er nærmere slik at de er mye flinkere enn de fleste middelmådige norske byråkrater. Jeg synes faktisk dette urimelige språktestkravet er både flaut og unødvendig, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby. 

Omsetjaren Astri Ghosh har omsett 12 Ibsen-drama til hindi, hovudspråket i India. Nyleg viste ho fram arbeidet på UiO før ho drog vidare til bokmessa i Frankfurt.

Det er ikke bare å oversette moderne norsk til norrønt, 1800-tallsnorsk eller steinaldersk. For hvordan banner du på norrønt når du ikke har et forhold til kristendom?

Språkrådet ber Det medisinske fakultetet om å behandla på nytt kravet om at disputas og prøveførelesing alltid skal vera på det same språket som doktoravhandlinga.

Det medisinske fakultetet i Oslo sier med sine forskrifter at kommunikasjon med andre forskere er viktigere enn kommunikasjon til brukerne. Og de gjør norsk språk til noe mindreverdig, skriver medisinprofessor Johanne Sundby.

Det medisinske fakultetet har nyleg stramma inn på reglane for å gi dispensasjon for talemål under disputasar. Både nykreert doktor Guro Haugen Fossum og avdelingsleiar Jørund Straand ved Avdeling for allmennmedisin reagerer sterkt.

Talemålet under disputasen skal alltid vera på det same språket som avhandlinga er skriven på. Det går fram av dei oppdaterte reglane for doktorgradsprøvven ved Det medisinske fakultetet som dekan Ivar Prydz Gladhaug godkjente 29. mai.

Medisin gir no dispensasjon for at ei prøveførelesing kan haldast på norsk før ein disputas, sjølv om avhandlinga er på engelsk. Biologiprofessor Kristian Gundersen synest praksisen likevel er for streng.

Guro Haugen Fossum ville gjerne forsvara avhandlinga si på norsk under disputasen på Universitetet i Oslo. Derfor bad ho den sakkunnige komiteen om å senda inn ein søknad om dispensasjon frå kravet om engelsk. Svaret var eit kontant nei frå Det medisinske fakultetet.