Nettsider med emneord «Språk»

Det medisinske fakultetet i Oslo sier med sine forskrifter at kommunikasjon med andre forskere er viktigere enn kommunikasjon til brukerne. Og de gjør norsk språk til noe mindreverdig, skriver medisinprofessor Johanne Sundby.

Det medisinske fakultetet har nyleg stramma inn på reglane for å gi dispensasjon for talemål under disputasar. Både nykreert doktor Guro Haugen Fossum og avdelingsleiar Jørund Straand ved Avdeling for allmennmedisin reagerer sterkt.

Talemålet under disputasen skal alltid vera på det same språket som avhandlinga er skriven på. Det går fram av dei oppdaterte reglane for doktorgradsprøvven ved Det medisinske fakultetet som dekan Ivar Prydz Gladhaug godkjente 29. mai.

Medisin gir no dispensasjon for at ei prøveførelesing kan haldast på norsk før ein disputas, sjølv om avhandlinga er på engelsk. Biologiprofessor Kristian Gundersen synest praksisen likevel er for streng.

Guro Haugen Fossum ville gjerne forsvara avhandlinga si på norsk under disputasen på Universitetet i Oslo. Derfor bad ho den sakkunnige komiteen om å senda inn ein søknad om dispensasjon frå kravet om engelsk. Svaret var eit kontant nei frå Det medisinske fakultetet.

Engelsk kan bli undervisningsspråk på master i lingvistikk ved UiO frå 2020. Språkrådets direktør Åse Wetås meiner dette er svært uheldig.

Det hjelper ikkje å prate om det – bruk av norsk språk må premierast på lik linje med engelsk, meiner jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen.

Knapt ti prosent skriv doktorgradsavhandlinga på norsk, og under ein prosent skriv ho på nynorsk

Universitetet i Bergen vil ikke innføre engelsk som undervisningsspråk på masternivå, slik NTNU gjør. – Det er å gå veldig langt, sier rektor Dag Rune Olsen.

Universitet og høgskular bør jobbe meir aktivt og gjennomtenkt med å legge til rette for norsk og engelsk som parallelle språk, meiner Iselin Nybø.

– Diskusjonen i Uniforum viser at også andre fag kan tape på at norsk ikke ansees som forskningsspråk, og at tidligere forskning kan bli ukjent. Dette er altså store og viktige spørsmål for Norge og ikke minst for vitenskapen, skriver professor Janne Bondi Johannessen ved MultiLing og Tekstlaboratoriet ved UiO i denne kronikken. Nå lanserer hun sju språkråd.

Er CEES kompetent til å produsere nyskapende norsk historieforskning? Det spør Arnved Nedkvitne i et svar til forskerne Sanne Boosenkool og Bastiaan Star.

Er «cyclostyle» og «abbeddøme» ord du ofte brukar? Ikkje det, nei. No forsvinn dei truleg frå ordbøkene.

For å sikre at norsk held fram å vere det dominerande språket i Noreg, er det viktig å styrke stillinga til norsk språk på mange område. Eit av dei viktigaste områda å hindre dette domenetapet på er akademia., skriv leiar i Noregs Mållag, Magne Aasbrenn.

- Vi ønsker økt internasjonalisering og da vil det bli mer engelsk, sa rektor Gunnar Bovim da Språkrådet inviterte til debatt om bruken av engelsk i undervisning, forskning og formidling.

Anbefaler alle å droppe stor bokstav midt i navnet. UiO forholder seg til navnet slik det er godkjent av Kunnskapsdepartementet: OsloMet.

– Heile internasjonaliseringsdebatten er oppkonstruert og ei avsporing. Det meiner biologiprofessor Nils Chr. Stenseth. – Kritikken er eit nesten pinleg bomskot, synest professor i statsvitskap, Øyvind Østerud.

Mastergraden i portugisisk ved UiO bevares, i samarbeid med spansk, skriver utdanningsleder Christian Janss ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) på vegne av institutttleder Karen Gammelgaard.

Kor mange internasjonale forkarar toler Noreg? Det var spørsmålet Vitskapsakademiet innleidde til debatt om torsdag kveld. Ordskiftet gjekk fram og tilbake, men utan at det blei nokon samla konklusjon. 

Mye kunne vært løst om man hadde fått en vitenskapelig ansatt til med spesialisering på Brasil, noe instituttet valgte bort for noen år tilbake, skriver ti forskere som vil hindre nedlegging av studietilbudet i portugisisk ved UiO.

Ingen bachelorstudenter har gjennomført på normert tid de siste syv årene, skriver instituttleder Karen Gammelgaard  i et svar på kritikken mot  kuttet i studietilbudet i portugisisk ved UiO.

Som akademikere engasjert i samarbeid med Brasil og Latin-Amerika generelt, vil vi oppfordre på det sterkeste til å styrke, snarere enn videre å svekke tilbudet i portugisisk. Det skriver ni forskere fra norske forskingsinstitusjoner i dette innlegget.

Ledelsen ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) har nå tatt et nytt skritt i avviklingen av portugisisk som fag ved Universitetet i Oslo, det eneste sted i landet der en har kunnet studere og ta eksamen i faget i nærmere 40 år, skriver Diana Santos, som er professor i portugisisk språk ved UiO.

Mange studenter stiller ofte uforberedt i møtet med det akademiske språket ved et universitet. Nå har forskere laget et verktøy som kan hjelpe dem.