Nettsider med emneord «Russland» - Side 2

- Eg hadde aldri trudd at Russland ville bomba Georgia. I det 21. hundreåret må det gå an å få til diplomatiske løysingar mellom to land. Det seier den georgiske studenten Nino Janiashvili, som skal ta menneskerettsstudiet ved Det juridiske fakultetet. - No ber eg om at Georgia får i hamn ein fredsavtale med hjelp frå andre europeiske land, seier ho.

Styreleiar Bjarne Rogan meiner at høvet til å tilby eit opphald ved Det norske universitetssenter i St. Petersburg er viktig for internasjonaliseringa av studier. Førre helg vart senteret ti år.

Det europeiske universitetet i St. Petersburg er blitt gjenåpnet. - Det var en kombinasjon av støtte fra det akademiske samfunn, både i Russland og i utlandet, byens myndigheter og de føderale myndighetenes representant i St. Petersburg, som gjorde utslaget, uttaler en glad rektor Nikolaj Vakhtin.

- Mange helse- og forskingsinstitusjonar har samarbeidsprosjekt med Russland, men få veit om kvarandre. No kan me treffast og dra nytte av dei ulike røynslene våre. Det seier Julia Ferkis, som er dagleg leiar for Russlandssenteret og ein av initiativtakarane til ein konferanse om forskingssamarbeidet mellom Russland og Noreg.

- Forbundskansler Angela Merkel har både en klarere forståelse for Russland som en helhet og en dypere sympati for russerne enn sin forgjenger. Det skyldes ikke minst hennes bakgrunn fra Øst-Tyskland, sier den tyske historikeren Michael Stürmer.

- Dette er eit lite stykke St. Petersburg i Oslo, utbryt doktorstudent i pedagogikk, Katarina Rodina når me tar henne med på utstillinga "Med kjærlighet til Russland" i Galleri Sverdrup på Blindern.

Norsk faglitteratur i samfunnsvitskaplege fag skal bli lærebøker på russiske universitet. Det blir resultatet av eit samarbeid mellom Herzen pedagogiske universitet i St. Petersburg, UiO, Det Norske Samlaget og det russiske forlaget Rech . Doktorstipendiat og prosjektkoordinator Katarina Rodina skal omsetja den første boka som kjem ut i 2007.

Geir Kjetsaa er landets viktigste formidler av den klassiske, russiske litteraturen. Nylig fikk han, sammen med forfatter Ingvar Ambjørnsen, overrakt Anders Jahres Kulturpris - Norges største æresbelønning for kulturell innsats.

Ein enkel gentest og tilgang til moderne medisinar kan gjera det mogleg å stansa den vidare spreiinga av tuberkulose som er motstandsdyktig mot antibiotika. Det er konklusjonen i doktorgradsarbeidet til legen Olga Toungoussova ved Seksjon for internasjonal helse.

For første gang i Norge vises nå en enestående utstilling av bøker, manuskripter, kart og stikk fra verdens nest største bibliotek. Det skjer når utstillingen av bøker og kulturskatter fra Det russiske statsbibliotek åpnes av statssekretær Yngve Slettholm og Russlands visekulturminister Vladimir S. Malisjev i Georg Sverdrups hus fredag 11. oktober.

- Krigen mot Tsjetsjenia var viktig for å bygge opp bildet av Vladimir Putin som en handlekraftig leder før presidentvalget i mars 2000. Men i dag er krigen bare et verkende sår, sier Sven Gunnar Simonsen ved Institutt for fredsforskning i Oslo. Han har skrevet doktoravhandling om hvor vondt det var for mange russere å se Sovjetunionen gå i oppløsning. Og mest smertefullt var det for de militære.

- Det kan vera lettare å få til forskings- og kultursamarbeid med Russland no enn økonomisk samarbeid, meiner Lillian Helle som er styrar ved Det norske universitetssenteret. Ho meiner etableringa av senteret har auka interessa for Russland i Noreg. - Det er ingen tvil om at det har ført til ei gjenoppliving av russiskfaget i Noreg.

Ved elva Neva ligg Statsuniversitetet i St. Petersburg. 1500 studentar går på Det filologiske fakultetet, og 65 av dei finn du på Skandinavisk institutt som har hatt svensk og norsk på undervisningsplanen sidan høvesvis 1935 og 1945. Dei 16 tilsette underviser også i dansk og i nederlandsk!!!

Det begynte som ein flygeidé for å hindra hjerneflukt av russiske forskarar. I dag finansierer UiOs Senter for medisinske studiar i Moskva tolv forskingsstipendiatar og ein seniorforskar. - Om det ikkje hadde vore for dette senteret, ville me truleg ha forska i utlandet eller arbeidd i det private næringslivet, seier forskingsstipendiatane Anton Golovnin og Alma Kourmanova til Uniforum.