Nettsider med emneord «Observatoriet»

Utdanningsetaten i Oslo vil ikkje lenger støtta skuleprosjektet på Observatoriet. Fakultetsstyret på MN vil måndag drøfta korleis Observatoriet kan brukast på andre måtar for skuleelevar og lærarar. 

Observatoriet i Oslo er vogga for den norske vitskapen. Men det er ope for publikum berre to gonger i året. Første sjanse blir under UiO-festivalen.

Denne hausten får alle sjuandeklassingar i Oslo ein draumedag med naturfag i Observatoriet til Universitetet i Oslo. For ei stund sidan var turen komen til Uranienborg skole.

Arkitekten bak den første universitetsbygningen, Christian H. Grosch (1801–1865) har fått ei eiga byste i inngangspartiet i Observatoriet.

Sparebankstiftelsen DnB NOR overrekte i dag to millionar kroner til Observatoriet ved Universitetet i Oslo. Sjekken frå banksjef Erik Bjørndalen blei tatt imot av Jan B. Ommundsen (t.h.) som er prosjektleiar for skulesatsinga i Observatoriet.

I formiddag blei kuppelen løfta av Observatoriet. Dermed kan smeden få sleppa til med å reparera sveiva som gjer det mogleg å dreia kuppelen rundt.  

– Dette er eit av dei få intakte meridianromma i Europa, og det har lege skjult bak betong i Observatoriet i mange tiår. Det er både utruleg og heilt fantastisk, seier Bjørn Vidar Johansen, frå Museum for universitets- og vitskapshistorie ved Universitetet i Oslo.  

Frå hausten 2011 skal Observatoriet kunna brukast som eit klasserom i naturvitskap og vitskapshistorie for alle sjuandeklassingar i Oslo. Det foreslår ei arbeidsgruppe leiidd av universitetslektor Nils Voje Johansen. Universitetsstyret tar endeleg stilling til saka.  

Universitetsledelsen skrinlegger planene om å gjøre Observatoriet ved Solli plass til et museum for universitets- og vitenskapshistorie. Universitetsdirektøren ønsker i stedet et besøkssenter for formidling av naturfag og vitenskapshistorie i bygningen. Leder for Ibsensenteret, Frode Helland, sier til Uniforum at han synes det er underlig at senteret verken er blitt informert eller konsultert i prosessen.

Astronomen, matematikeren og geofysikeren Christopher Hansteen var en av de første professorer ved universitetet i Kristiania. I sin bok Untersuchungen über den Magnetismus der Erde fra 1819 presenterte Hansteen den første matematiske modellen av Jordas magnetfelt og sin teori om fire magnetiske poler.

Universitetet i Oslo feiret 23. september Observatoriets 170-årsjubileum med åpning av en utstilling om bygningens historie. Observatoriet var de første hundre årene hovedsetet for den naturvitenskapelige forskningen i Norge. Grunnleggeren og astronomen Christopher Hansteen styrte blant mye annet tiden i Christiania.

Senter for Ibsen-studiar er no flytta inn i Observatoriebygningen. Tysdag 21. november blei Observatoriebygningen høgtideleg opna igjen av rektor Kaare R. Norum og nestleiar i Anders Jahres humanitære stiftelse, biskop Sigurd Osberg.

Den eldste universitetsbygningen i Norge, Observatoriebygningen, skal gjenåpnes 21. november klokka 1300 etter omfattende restaureringsarbeider som er gjort mulig på grunn av midler fra Jahrestiftelsen. Det er Senter for Ibsen-studier som skal flytte inn i bygningen fra sitt tilhold i Nasjonabiblioteket like ved.