Nettsider med emneord «Klima. Miljøpolitikk»

Klima- og miljøproblemer utfordrer de tradisjonelle rettsstatsprinsippene. Håndteringen vil kreve utvikling av nye juridiske virkemidler, og fornyet grenseoppgang mellom politikk og rett, skriver preses Hans Petter Graver i Det Norske Videnskaps-Akademi og Nils Chr. Stenseth som leder Akademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk.

I mai skal Universitetsstyret få eit første utkast til ein klimastrategi på bordet.  Det opplyser UiO: Energi-direktør Vebjørn Bakken som leier arbeidsgruppa som skal utforma strategien.

Dersom ein ikkje tar høgde for framtidige konsekvensar av klimaendringane, vil innsatsen som er gjort for å førebu framtidige pandemiar, verta underminert. Det er konklusjonen i The Lancet sin siste rapport om helse og  klimaendringar. Før helga blei den lansert på UiO.

Forskere har vært for forsiktige. Klimaet endrer seg mer og raskere enn tidligere antatt. Det går fram av dette innlegget fra preses Hans Petter Graver i Det Norske Videnskapsakademi  og Nils Christian Stenseth, leder for Akademiets klimautvalg.  

Norge er det landet i verden som forsker mest på klimaendringer justert for landets størrelse viser analyse fra Nifu. Vi produserer tre ganger så mye som landets størrelse skulle tilsi.

Universitetet i Oslo har ikkje vist stor nok vilje til å setja i verk konkrete tiltak for å få redusert klimaavtrykket. Slik grunngjev miljøsjef Øystein Liverød at han går frå jobben.

Politikk bør ikke baseres på scenarier som først og fremst bekrefter ideologiske forestillinger, skriver driftstekniker Nicolay Stang ved UiO i dette svaret til Klimahusets leder Brita Slettemark.

Utstillingene bygger på et kunnskapsgrunnlag utarbeidet av forskere ved UiO og andre fagfolk Klimahuset samarbeider med, skriver avdelingsleder Brita Slettemark i  et svar til driftstekniker Nicolay Stang. 

I dag åpner Klimahuset offisielt. Åpningen gir oss anledning også til å se oss selv i kortene, skriver UiO-rektor Svein Stølen. 

UiO-rektor Svein Stølen er framleis skeptisk til å delta i klimakonkurransen som statsråd Iselin Nybø har sett i gang.  – Det er ingen tvil om at det vil vera vanskeleg å seia nei, er svaret han gir til Uniforum.

Nupi-forsker Indra Øverland sier at de vil  sette i gang en global underskriftskampanje med krav om at en større andel av midlene til klimaforskning går til samfunnsvitenskapene.

At samfunnsvitenskapene får så lite av midlene, får Nupi-forsker Indra Øverland til å lure på om det er klimaskeptikere som styrer finansieringa.

Planen om å innføra eit poengkort for å måla kva universitet som er best på berekraft, får ei kald skulder frå UiO-rektor Svein Stølen. Heller ikkje rektorane i Agder og Stavanger applauderer ideen.

Jeg mener at UiO skal kunne tørre å satse på noe mer ambisiøst enn det som står i utkastet som ble sendt på høring. Det som er viktig med en strategi er visjonen, evnen til å skape ønsker og å forme en forestilling om en annen fremtid, skriver professor Mariel Cristina Støen.

UiO må i 2021 kunna visa til tydelege utsleppskutt og nedgang i utslepp frå flyreiser. Det er eit av måla universitetsstyret vil ha med i den planlagde klima- og miljøstrategien til UiO.

– Eg elskar å leva og elskar alt det som lever. Slik forklarer 14 år gamle Penelope Lea miljøengasjementet sitt. I dag  heldt ho hovudtalen då grunnsteinen for Klimahuset på Tøyen blei lagt ned. 

Universitetet i Oslo har eit årleg utslepp av klimagassar på rundt 68 000 tonn CO₂ -ekvivalentar. Flyreiser utgjer 20 prosent av utsleppa. Det syner klimagassrekneskapen til UiO.

– I dag har me eit samfunn som ikkje er berekraftig, men høgare utdanning er nøkkelen til å få det til, meiner viserektor Annelin Eriksen ved Universitetet i Bergen. Ho tykkjer alle skuldar barna sine å gjera det dei kan for å realisera det målet.

To veker etter at skuleungdommar deltok i klimademonstrasjonen i Oslo, er demonstrasjonen blitt til ei fotoutstilling like ved det påbegynte Klimahuset på Tøyen.

– Den virkelige elefanten i rommet er imidlertid universitetenes bidrag til å opprettholde og utvide olje- og gassvirksomheten.  Utslippene fra forbrenning av norskprodusert olje og gass er ti ganger større enn de totale utslippene fra norsk territorium, skriver professor Johannes Rypdal ved Universitetet i Tromsø.