Nettsider med emneord «Klima. Miljøpolitikk»

80 prosent av italienere mener at klimaendringene er menneskeskapte, mens kun 60 prosent av nordmenn mener det samme, viser ny forskning.

Forskningsprosjektet WAGE viser omstillingsholdningene til oljearbeidere i Nigeria, USA og Norge. – Veldig nyttig med nye tanker om rettferdig omstilling, sier forsker. 

For tredje gong i år arrangerte klimaengasjerte forskarar, andre tilsette og studentar på UiO i dag ein klimaprotest på Frederikkeplassen.

Rektor Svein Stølen og viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet, Mette Halskov Hansen, svarer på debattinnlegg fra forskere med å forsvare ‘business as usual’. Dette er akkurat hva Equinor ønsker at de skal gjøre.

– Me står no midt oppe i ein intellektuell revolusjon. Miljøet vårt blir trekt inn både i samfunnsvitskapen og i humanistiske fag. Og det har skjedd veldig fort, sa professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen i ein appell under klimademonstrasjonen på Frederikkeplassen på UiO i dag.

Vi mener avtalen med Equinor er riktig i en tid hvor det er stort behov for økt forskningsinnsats knyttet til fornybar energi og omstilling.

For å få samfunnsviterne til å forske fram veien til grønn omstilling trengs det kanskje en annen modell enn FNs klimapanel (IPCC), tror IPCC-forfatter og statsvitenskap-nestleder.

Kjernen av problemet for oss, som forskere, og for universitetet generelt, er at Equinors finansiering av forskning ved universitetet er en form for grønnvasking.

– Målet er å fylla heile Frederikkeplassen med forskarar og studentar. Det sa SUM-student Jonas Kittelsen framfor dei 75  som møtte fram på dagens klimademonstrasjon på Blindern.   

Fredag går høringsfristen ut for klimatiltaksplanen. UiO-ledelsen vurderer alle innspill, men å protestere mot innføringen av parkeringsavgift er trolig bortkastet.

Å redde vårt livsgrunnlag haster, men er mulig – og behøver heller ikke være så dyrt, ifølge klimapanelets nye delrapport. Løsningene som trengs blir imidlertid stadig mer komplekse, forteller UiO-professor. 

UiO har fått mye ut av disse midlene, og vi tror de bidrar til å få tempoet i den nødvendige energiomstillingen opp, skriver viserektor Mette Halskov Hansen og UiO:Energi-direktør Vebjørn Bakken i et forsvar for Akademiaavtalen med Equinor.

– Akkurat som Oslo kommune vil UiO innføra parkeringsprising. Men elbilane skal betala halvparten av fossilbilane. Det sa miljøkoordinator Lise Kolberg i Eigedomsavdelinga i ein debatt om tiltaksplanen for klima- og miljøstrategien ved UiO.

Forskingssatsinga UiO:Energi kan halda fram til 2027 med det nye namnet UiO:Energi og miljø. Det vedtok Universitetsstyret samrøystes i dag. 

Fra 2024 kan studenter og tilsatte på UiO måtte betale for parkering og elbillading. Samtidig kan det fra 2023 bli inngått en kollektivavtale med Ruter. Det foreslår UiO i en ny tiltaksplan.

Vi skal forbedre vår praksis med resirkulering og innkjøp, og vi foreslår også å ta betaling for parkering og lading av privatbil på campus, skriver viserektor Mette Halskov Hansen ved Universitetet i Oslo. Hun viser til UiOs helhetlige klima- og miljøstrategi.

Det grønne skiftet må komme «raskere og mer omfattende», sier Nils Chr. Stenseth. Den nye IPCC-rapporten viser at det ikke lenger er nok å bare kutte utslipp. Snart kommer rapporten som skal vise mer av veien ut av uføret. 

De siste årene har de kommet nærmere hverandre: Flere oljearbeidere vil ha miljøbevegelsen ved forhandlingsbordet når omstillingen skal konkretiseres, ifølge UiO-forskere bak ny studie. 

Klima- og miljøstrategien for UiO blei i dag samrøystes vedtatt av Universitetsstyret. Styremedlem Ingrid Lossius Falkum (biletet) ville gjerne ha fjerna ei formulering om eit mogleg berekraftssenter på Nedre Blindern.

Førstkomande tysdag får UiO sin eigen klima-og miljøstrategi. Det er ei av sakene som kjem opp i Universitetsstyret.

Lise Kolberg har ledet store prosjekter før. Hun blir først ut i stillingen som er omdøpt fra «miljøsjef» til «miljøkoordinator» for Eiendomsavdelingen.

Det er vanskelig å se at den akademiske frihet generelt skal kunne overprøves med basis i strategien, men det er naturligvis utmerket at man unngår formuleringer som kan mistolkes, i verste fall misbrukes.

Det mest effektive UiO kan gjøre i sin bærekraftssatsing er å styrke et allerede eksisterende Senter for utvikling og miljø. Gjerne – blir det nødvendig -  med et nytt navn.

– Det er betre å satsa på at emnet berekraft skal  vera av høg kvalitet i staden for å satsa på kvantitet og pressa  inn berekraft i alle fag. Det sa prodekan Gunn Enli på HF under eit klimamøte på UiO onsdag.