Besøksadresse
NEMKO-bygningenGaustadalleen 30 D
– Den akademiske fridomen er avgrensa i Kina. Nettopp difor er det viktig å ha gode fagfellar som kan gi oss meir kunnskap om situasjonen til menneskerettane i landet, meiner førsteamanuensis Maria Lundberg ved Norsk senter for menneskerettar på UiO.
Universitetet i Oslo og Tsinghua University i Kina skreiv i dag under på ein overordna samarbeidsavtale og ein avtale om studentutveklsing.– Dette viser at det er ein ny giv i samarbeidet mellom Kina og Noreg, sa UiO-rektor Svein Stølen etter at avtalane var underskrivne.
Universitetet i Oslo kjem på 131.-plass i verda og på sjuandeplass i Norden i rangeringa til Times Higher Education for 2020. Karolinska Institutet er på topp i Norden og Oxford i verda.
Norges forskningsråd, som skal forvalte samarbeidet, må derfor ta ansvar for å sikre at også humanistiske og samfunnsfaglige perspektiver får en vesentlig rolle i det bilaterale samarbeidet, skriver rektor Svein Stølen og viserektor Åse Gornitzka om det norsk-kinesiske forskningssamarbeidet.
Skatteetaten hadde i mai ein skatterazzia mot kinesiske forskarar tilsette ved eit universitet på Austlandet. – Dei er ikkje tilsette ved UiO, opplyser universitetsdirektør Arne Benjaminsen til Uniforum.
Tibetanske Chemi Lhamo fekk 11 000 hatmeldingar etter at ho var blitt vald til studentleiar ved Toronto University i Canada. – “Du skal bli skoten og kulene skal bli laga i Kina” var ei av meldingane ho fekk. No åtvarar ho UiO om å samarbeida med Kina.
- Liu Xiaobo (bildet) er en verdig prisvinner. Tildelingen går inn i en lang tradisjon som komiteen har for å hedre og støtte forkjempere for sivile og politiske rettigheter. Det sier direktør Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo i ei pressemelding. I dag ble Liu Xiabo tildelt Nobels fredspris.
– Den norske regjeringa må anten møta Dalai Lama eller krevja at Kina må ta opp igjen dei politiske forhandlingane med Tibets eksilregjering. Det seier den franske Tibet-eksperten Francoise Robin til Uniforum.
UiO-forskeren Harald Bøckman har nok en gang fått avslag på søknaden om visum til Kina. Nå ber han om at dette blir tatt opp på politisk hold med de kinesiske myndighetene.
Den norske Kina-forskeren og historikeren, Harald Bøckman, er nektet visum til Kina, hvor han var påmeldt verdenskongressen for historikere i Jinan.
For aller første gong er det publisert ei lærebok i internasjonale menneskerettar på mandarin for jusstudentar i Kina. Boka er gitt ut av Kinaprogrammet ved Norsk senter for menneskerettar i samarbeid med China University of Political Science and Law og the China Foreign Affairs University . Det norske Utanriksdepartementet har finansiert utgjevinga.
Kinas styresmakter prioriterer miljøpolitikken framfor det sosiale aspektet ved flyttinga av 1,2 millionar menneske under utbygginga av damprosjektet Tre Kløfter på Yangtze-elva. Det er konklusjonen i Gørild Heggelunds doktoravhandling om den kinesiske migrasjonspolitikken.
Rundt 100 personar møtte fram i ettermiddag for å markera at “Skamstøtta” no er plassert i Universitetshagen bak dei gamle universitetsbygningane i Oslo sentrum.
– Me har mykje dialog med utdanningsinstitusjonane nettopp for å bidra til at dei kan gjera kloke vurderingar og ta rette val. Det svarte PST-sjef Beate Gangås på spørsmål om kva dei gjer om dei mistenkjer at forskarar frå Russland, Kina, Iran og Pakistan skaffar informasjon til heimlanda sine.
Fredag 11. mai overrakte den kinesiske ambassadøren, Ma Enhan, en større bokgave fra det kinesiske utdannings- og forskningsdepartementet til Universitetet i Oslo.
I 16 månader har 14 kinesiske forskarar frå ulike fag samarbeidd om å setja eit menneskerettsperspektiv på Kina. Resultatet blei ei fleirfagleg bok om menneskerettar på kinesisk. Prosjektet er blitt støtta av Norsk senter for menneskerettar og Raoul Wallenberg-instituttet ved Lunds universitet.
Kinesiske myndigheter har i mange år satset sterkt på forskning og utdanning. Nå står prestisjetunge universiteter og forskningsinstitusjoner fra hele verden i kø for å samarbeide med kineserne. En delegasjon ledet av rektor Arild Underdal reiste i september til Kina for å markedsføre UiOs kompetanse, først og fremst innen miljøforskning.
Norske myndigheters taushet kan gi inntrykk av at det er uakseptabelt å snakke om menneskerettigheter i Kina. Dette stemmer ikke. Menneskerettigheter er riktig nok sensitivt, men ikke tabu.
Shanghai: Iselin Nybø bekrefter at hun tok opp spørsmålet om akademisk frihet med kineserne under offisielle møter. På spørsmål om hvordan reaksjonene var, svarer hun at det var «gode samtaler».
Beijing: Norske universitets- og høgskolerektorer guides gjennom Den forbudte by: – Nei, vi er ikke her som turister, men for å åpne dører, sier Mari Sundli Tveit.
- Før UiOs rektor uttaler seg om menneskerettssituasjonen i Kina, må han ta omsyn til at det kan føra til at akademikarar som arbeider med politisk sensitive emne, får det vanskelegare, meiner Koen Wellens, som leier Kinaprogrammet ved Norsk senter for menneskerettar, UiO.
- Dei kinesiske styresmaktene vil gi publikum utvida rett til innsyn i offentlege dokument. Grunnen er at dei vil hindra korrupsjon og samtidig innfri eit av vilkåra for å bli med i Verdas handelsorganisasjon (WTO). Det seier den kinesiske jusprofessoren Zhou Hanhua som nyleg var på besøk ved Institutt for menneskerettar ved UiO.