Nettsider med emneord «Forskning»

Informatikkprofessor Nils Lid Hjort fra UiO og seniorforsker Håvard Mokleiv Nygård fra PRIO skal lede forskning på væpnede konflikter ved Senter for grunnforskning (CAS) fra høsten 2022.

Fire av sju tildelinger til norske forskere går til UiO. Det ble klart da Det europeiske forskningsrådet (ERC) offentliggjorde tildelingene i dag. 

Statsminister Erna Solberg og byrådsleder Raymond Johansen er på plass når Oslo Science City offisielt åpnes på UiO i formiddag. 

Bærekraftig omstilling, grønt skifte og digitalisering er gjennomgående i mange av prosjektene som nå får støtte. De to bedriftene som får mest, får 16 millioner hver. 

Forsøksdyrkomiteen lager nå en uttalelse om overgang til forskning uten bruk av forsøksdyr. – Helt urealistisk at dyreforsøk kan avvikles helt, kommenterer professor Edvard Moser.

Siden november 2019 har vi fått 42 nye prosjekter og har nå totalt 202 H2020-prosjekter. Den totale bevilgningen øker med det fra 111 til 150 millioner euro, skriver rektor Svein Stølen og viserektor Åse Gornitzka. 

Forskningsrådet investerer vel 2 milliarder kroner i nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). UiOs nye senter skal bidra med økt innovasjon til norsk romindustri. 

Det er viktig at Alzheimer-pasientar så tidleg som mogleg får plass på ein institusjon eller spesialbustad. Då vil dei klara seg betre, viser forsking leia av medisinprofessor Jens Pahnke ved UiO.

– Dette forteller oss hvorfor noen får den alvorlige lungesykdommen ved Covid-19, som er det som tar livet av pasientene, sier leder av studien, professor Tom Hemming Karlsen ved Det medisinske fakultet på UiO.

Forskere skal finne ut hvordan koronaepidemien har påvirket studenters læringsutbytte og det vitenskapelig ansattes forsknings- og undervisningsarbeid.  Det er Kunnskapsdepartementet som vil sette i gang kartleggingen.

Regjeringen foreslår 250 millioner kroner til vedlikehold av studentboliger og 100 millioner til oppgradering av bygg ved universiteter og høyskoler i en ny koronapakke som ble presentert i dag.

Kavliprisen i astrofysikk går til Andrew Fabian (bildet)  fra Storbritiannia.   Han får prisen for sin forskning på hvordan svarte hull påvirker sine omkringliggende galakser. Kunngjøringene av alle de tre Kavliprisene skjedde digitalt nå klokken 15.15.

Regjeringen viderefører satsingen på åpen tilgang til norskspråklige forskningstidsskrifter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

Forskningsrådet utlyste 130 millioner kroner til forskning på koronavirusutbruddet.  11 av 30 innvilgede prosjekter er fra UiO, et av dem er ledet av  biologiprofessor Nils Chr. Stenseth.

De to NTNU-forskerne som etterforskes av PST for å ha gitt hemmelig informasjon til Iran får ikke innsyn i saksdokumentene, opplyser advokat Brynjulf Risnes, som representerer de to.

Medisinprofessor Jens Pahnke ved Institutt for klinisk medisin på UiO får likevel gjennomføra  dyreforsøk som kan hjelpa til med å utvikla medisin for pasientar med Huntingtons eller Battens sjukdomar. Det er klart etter at Mattilsynets hovudkontor har omgjort avslaget frå første instans.

Mattilsynet nektar å gi UiO-professor Jens Pahnke løyve til dyreforsøk for å testa ut ny medisin for personar med dei sjeldne lidingane Huntingtons sjukdom og Battens sjukdom. Grunngjevinga er at dyreforsøka og ein mogleg kur ikkje vil gi ein stor nok helsegevinst for samfunnet. Pahnke har no sendt inn klage. 

Vi lever i en tid hvor samarbeid, deling og tilgjengeliggjøring må prege kunnskapsektorene; en tid for å la kniving, nasjonal og personlig prestisje ligge. Vi trenger et sterkt kvalitetsbevisst og fagfellebasert akademia i tett samspill med allmenhet, politikk og næringsliv.

Et virus som ble aktiv for tre måneder siden, har tatt livet av mer enn 100 000. Dødstallene stiger raskt. Kloden holder pusten. – Verdens samfunn burde vært bedre forberedt, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

I en hasteutlysning lyser Forskningsrådet nå ut inntil 30 millioner kroner til forskning på spørsmål som er relevante for å håndtere koronavirusutbruddet.

76 prosent av innbyggerne i Norge har meget høy eller ganske stor tillit til helseforskning. Klimaforskning skårer en god del mindre, mens det er færrest som har høy eller ganske stor tillit til kjønns- og likestillingsforskning.

Nestor i norsk hjerneforsking, medisinprofessor Per Andersen ved Universitetet i Oslo, er død, 90 år gammal.

Ny kunnskap gir mulighet for å bremse aldring og ha god helse lenger enn nå, men vi trenger en flerfaglig tilnærming for å tenke nytt om alderdom og skaffe faktakunnskap fra mange ulike disipliner.

– Mange av svara på spørsmåla samfunnet har i dag ligg i livsvitskapen. Med desse orda opna UiO-rektor Svein Stølen i ettermiddag den femte livsvitskapskonferansen i Universitetets aula.