Da universitetet gjenopptok aktiviteten sin høsten 1945, var ikke byen i stand til å huse den store mengden tilreisende studenter. Studentsamskipnadens Erling Fjellbirkeland tok kontakt med Direktoratet for fiendtlig eiendom og avtalte overtakelse av tyske boligbrakker. Disse skulle bli provisoriske boliger for studenter. På Blindern Studenterhjems idrettsplass sto det seks boligbrakker og en spisebrakke som fungerte som «studentforlegning» fra 1946.
Brakkeleiren kunne huse 130 studenter. Familiefedre bygde selv om spisebrakken til to leiligheter for barnefamilier. Det var også tilrettelagt for ett ektepar per brakke. En artikkel i Norsk Dameblad fra 1947 beskriver brakkelivet som en ren idyll. «Vi har det så vidunderlig deilig her alle sammen, jeg kan ikke finne ord for min begeistring over dette herlige stedet», sier en av brakkefruene. Plassmangelen førte til at man trakk ut når været tillot det. Det var en rekke studenter med instrumenter i leiren, og på bildet ser vi at det spilles opp til dans. Blindern Studenterhjem ser vi bak klesvasken. Blindern studentforlegning ble avviklet i 1958. I dag brukes plassen til gjesteparkering, men en brakke står fortsatt igjen.
(Publisert i papirutgave nr. 10 2015)
Anne Vaalund
Museum for universitet- og vitenskapshistorie
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere