Forskningsrådet ønsker å ta oppdrag for private

Forskningsrådet ønsker å kunne ta på seg flere rådgivningsoppdrag for private aktører. Kunnskapsdepartementet er skeptisk.

En mann står og snakker fra en talerstol i et auditorium i Georg Sverdrups hus

SAMFUNNSNYTTIG: - Basert på erfaringene vi har sett med slike oppdrag, mener vi det er samfunnsnyttig å videreføre praksisen, sier John Arne Røttingen.

Foto: Ola Sæther

Forskningsrådet tilbyr allerede tjenester til private aktører. Dette ønsker de å fortsette med, og også å øke omfanget av det.

– Vi har evaluert kvaliteten i forskningen for organisasjoner som Gjensidigestiftelsen og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, og vi ønsker å fortsette slikt samarbeid. Det er flere grunner til at vi nå har foreslått å øke denne bistanden til søknadsbehandling, sier direktør John-Arne Røttingen i en e-post til Universitetsavisa.

Risikofaktorer ved oppdrag for private
  • I to brev til departementet peker Forskningsrådet på mulige risikofaktorer ved private oppdrag og løsninger
  • Forskningsrådet vil sikre at det ikke forekommer kryssubsidiering av Forskningsrådets økonomiske aktiviteter. Altså at den offentlige støtten de mottar ikke skal brukes til å subsidiere de økonomiske aktivitetene.
  • De må også sikre at de ikke gir ulovlig støtte til mottakerne av tjenestene, i form av noen økonomisk fordel. Derfor vil Forskningsrådet måtte opptre på markedsvilkår.
  • Forskningsrådet mener at de skal klare å sikre at det verken oppstår kryssubsidiering eller ulovlig statsstøtte til mottakerne av tjenestene.
  • Rådet sier det vil etableres et formelt skille mellom den økonomiske og den ikke-økonomiske virksomheten.
  • Det må også etableres et kontrollsystem som gjør det mulig for myndigheten å kontrollere om det faktisk forekommer kryssubsidiering.
  • Rådet påpeker også at hensynet til Forskningsrådets legitimitet er en risikofaktor. Forut for ethvert oppdrag må det gjøres en vurdering av den aktuelle aktøren. «Oppdragene må innrettes slik at tilliten til Forskningsrådets uavhengighet ikke svekkes», skriver Forskningsrådet.

Han sier Forskningsrådet ønsker å sikre kvaliteten i forskningen.

– Vi har betydelig kompetanse i å vurdere kvalitet i forskning, vi har bygget opp et profesjonelt søknadsbehandlingsapparat og har et utstrakt nettverk av norske og internasjonale eksperter som vi benytter, sier Røttingen.

Forskningsrådet ønsker å bistå i situasjoner der private aktører selv ønsker å tildele midler og ønsker støtte til fagfellevurdering, kvalitetssikring og resten av søknadsprosessen.

Gode på å finne de beste prosjektene

– Gjennom å investere rundt 10 milliarder forskningskroner årlig har vi bygget opp solid kompetanse på å finne de beste prosjektene. Vi har god innsikt i forskningsbehov og relevante aktører, både nasjonalt og internasjonalt, sier Røttingen.

Han sier de ønsker å tilby den kompetansen og systemene de har etablert for å støtte både private og offentlige aktørers finansiering av forskning og å gjøre det attraktivt for flere private aktører å investere i forskning.

– Nå utvikler vi vårt søknadsbehandlingssystem og ønsker dermed i enda større grad å tilby en plattformtjeneste for vurdering av forskningsprosjekter. Dette vil gi merverdi for samfunnet, sier han.

I et notat til Kunnskapsdepartementet redegjør Forskningsrådet for ulike risikofaktorer ved oppdrag til ikke-statlige aktører. Det må ikke forekomme kryssubsidiering, slik at offentlig støtte til Forskningsrådet ikke brukes til å subsidiere tjenester i et marked. Derfor må den økonomiske virksomheten betale markedspris, understreker de.

– Er dette en inntektskilde for Forskningsrådet?

– Vi ønsker ikke å tjene penger på dette, svarer Røttingen.

«Kan ramme legitimiteten»

I et brev datert 5.12.2019 skriver ekspedisjonssjef Knut Børve i Kunnskapsdepartementet at man ikke bør åpne for at Forskningsrådet skal tilby tjenester i det private markedet.

«Departementet har i sin vurdering lagt særlig vekt på hensynet til Forskningsrådets legitimitet og hensynet til Forskningsrådets kjernevirksomhet».

På spørsmål fra Universitetsavisa sier imidlertid Børve at KD fortsatt er i kontakt med Forskningsrådet om saken.

– Vi har hele tiden vært tydelig på at oppdragsvirksomhet for private ikke må få negative konsekvenser for Forskningsrådets integritet og legitimitet på sikt. Forskningsrådet er avhengig av å opprettholde sin brede tillit i samfunnet, sier Børve.

KD og Forskningsrådet har hatt et møte, der Forskningsrådet kom med utdypende informasjon om sin aktivitet som ikke er direkte knyttet til forvaltning av egne midler.

– De ba da om å få komme tilbake med ytterligere informasjon. Så vil KD eventuelt gjøre nye vurderinger basert på det, sier Børve.

– Var KD klar over at Forskningsrådet tok private oppdrag?

– På styringsmøtet høsten 2018 ble KD gjort kjent med at Forskningsrådet driver søknadstjenester for blant annet Havbruksnæringens forskningsfond (FHF), sier Børve.

Vil fortsette å ta private oppdrag

Forskningsrådet vil redegjøre nærmere for KD om praksisen, og forsette dialogen med departementet.

– Vi har ingen planer om utstrakt virksomhet av denne art, men vi ønsker å legge til rette for økte investeringer i forskning, særlig fra private. Solid søknadsbehandling er kompetanse det er krevende for mange å bygge opp, sier Røttingen.

Han mener at dersom målet om 3 prosent av bruttonasjonalprodukt til forskning skal nås, må privat sektor investere mer i forskning.

- Vi ønsker derfor å understøtte også private aktører som ønsker å investere mer i forskning. Basert på erfaringene vi har sett med slike oppdrag, mener vi det er samfunnsnyttig å videreføre praksisen, sier Røttingen i e-posten til Universitetsavisa.

Han sier han vil redegjøre nærmere for KD om praksisen, og fortsette dialogen med departementet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sier at Forskningsrådets oppdragsvirksomhet har et begrenset omfang per i dag.

– Fra politisk side er vi opptatt av å bevare tilliten til Forskningsrådet framover, siden Forskningsrådet er et sentralt virkemiddel for regjeringen i forsknings- og innovasjonspolitikken. Derfor er vi i dialog for å sikre at vi finner fram til «kjøreregler» her som bevarer legitimiteten og tilliten til Forskningsrådet også framover, sier hun.

(Artikkelen ble først publisert i Universitetsavisa to og en halv time før Iselin Nybø gikk av som forsknings- høyre utdanningsminister fredag 24. januar/ Red. )

Emneord: Forskningspolitikk, forskningsrådet Av Mari Rian Hanger /Universitetsavisa
Publisert 28. jan. 2020 04:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere