Er dette ansiktet til en vikingkriger?

Britiske forskere mener de har funnet bevis på at vikingkvinner også deltok på slagmarken. I en dokumentarfilm fra National Geographic har de påtatt seg den møysommelige jobben med å digitalt rekonstruere ansiktet til en kvinne fra denne æraen.

Det var den engelske nettavisen The Guardian som først omtalte saken.

Kvinnens skjelett ble utgravd i Solør for lenge siden og ligger nå bevart ved Kulturhistorisk museum i Oslo, skriver forskning.no . I graven hennes ble det blant annet funnet sverd, piler, en øks og et spyd. Arkeolog Ella Al-Shamahi mener dette tyder på at kvinnen kan ha vært en vikingkriger, skriver The Guardian.

Tegn på krigsskade

Det som overrasket forskerne da de rekonstruerte kvinnens ansikt, var tegn på at kvinnen hadde en hodeskade som kan ha vært forårsaket av et sverd.

Det er ikke sikkert at dette var dødsårsaken, men ifølge Al-Shamahi er dette det første beviset på en vikingkvinne med en krigsskade.

Rekonstruksjonen er selvsagt ikke helt nøyaktig, men skal være god nok til at noen som kjente kvinnen, ville gjenkjent ansiktet, sier Caroline Erolin til den britiske nettavisen. Hun er en av forskerne som jobbet med rekonstruksjonen.

Dette vet vi faktisk om kvinnen

Levningene til vikingkvinnen fra Solør ble funnet allerede i 1900, og allerede da fastslo ekspertene at det var en kvinne som lå i graven.

Hun var omtrent 20 år gammel og var ikke mer enn 155 centimeter høy, forteller Hanne Lovise Aannestad. Hun er samlingsansvarlig ved Kulturhistorisk museum i Oslo, hvor kvinnens levninger ligger bevart.

Men å si at kvinnen var en kriger fordi hun ble gravlagt med våpen, blir litt for enkelt. Aannestad mener det er viktig å få fram nyansene i dette:

– Det har lenge vært diskutert hva det betyr at noen ble gravlagt med våpen. Vi vet fra skriftlige kilder fra middelalderen at våpen hadde en viktig symbolsk rolle som sa noe om hvilken rolle du hadde i samfunnet. Betyr det at de var en kriger, eller har de en mer symbolsk betydning? spør Aannestad.

– Det eneste vi faktisk kan si om levningene fra en biologisk kvinne - er nettopp det: At det er en biologisk kvinne. Hvilken rolle hun har hatt, kan vi ikke si noe om. Det gjelder også for menn som er gravlagt med våpen. Det gjør dem ikke automatisk til krigere. Det kan ha vært andre grunner som vi ikke kjenner til, påpeker hun.

Når det er sagt, representerer Solør-kvinnen et unntak. I de fleste tilfeller tyder våpen på at det er snakk om en mannsgrav, forklarer Aannestad.

Gjenstander avgjør kjønn

Det er ikke så godt å vite hvem som ligger i gravene her i Norge. Det finnes ikke mange levninger å ta prøver av, blant annet fordi skjeletter kanskje ikke ble tatt godt nok vare på da gravene ble åpnet for lenge siden.

Derfor har menneskene ofte blitt kjønnsbestemt ut fra tingene de er begravd med, noe forskning.no har skrevet om tidligere. Prøver av skjelett i Danmark og Sverige har vist at det som oftest er menn som er gravlagt med våpen og kvinner som er gravlagt med smykker og tekstilredskaper. Men samtidig er det andre gjenstander, som kjøkkenutstyr, som går igjen i både kvinne- og mannsgraver.

• Det kan du lese mer om i denne artikkelen: Også vikingmenn hadde kjøkkenutstyr med seg i graven

Det er ikke alltid gjenstandene forteller hele sannheten. En vikinggrav i Birka i Sverige ble lenge tolket som en mannsgrav fordi den var full av våpen. Men en genetisk analyse avslørte nylig at det var en kvinne som lå i graven, ifølge denne artikkelen fra forskning.no.

Dette viser hvor utfordrende det kan være å kjønnsbestemme graver ut ifra gjenstandene personen ble gravlagt med.

Skal forske mer på Solør-kvinnen

Aannestad forteller at Kulturhistorisk museum nå har satt i gang nye undersøkelser av vikingkvinnen fra Solør.

De som tidligere har undersøkt levningene har for eksempel ikke tolket tegnene i hodeskallen som en skade, slik forskerne i dokumentaren gjør.

- Kanskje har vi oversett noe tidligere, så nå vil vi se på det med et nytt blikk, forteller hun.

(Denne artikkelen ble først publisert i forskning.no)