Problemene tårner seg opp i Ole-Johan Dahls hus etter en mislykket byggeprosess

UiOs største bygning omtales som et praktbygg, men for dem som skal drifte bygningen, står problemene i kø. En rapport gir byggeprosessen karakteren 2 på en skala hvor 1 er totalt mislykket.

OMFATTENDE ARBEIDER: Fasaden og store deler av taket på Ole-Johan Dahs hus rehabiliteres i høst. Neste skritt blir sannsynligvis å skifte ut heisene, forteller senioringeniør Eivind Nygård og direktør John Skogen i Eiendomsavdelingen ved UiO. 

Foto: Ola Sæther

Da UiOs nye informatikkbygning, Ole-Johan Dahls hus, ble tatt i bruk i 2011 var prosjektet to år forsinket.  Etter åpningen har en rekke bygningsmessige feil medført store kostnader for både Statsbygg og Universitetet i Oslo, kommer det fram i en evalueringsrapport som ble presentert i desember 2018.

– Her har nok både planlegging, styringen av prosjektet og kontrollen i etterkant sviktet, kommenterer UiOs eiendomsdirektør John Skogen. Etter hans mening må både Statsbygg som ansvarlig byggherre, arkitekten og entreprenøren ta sin del av ansvaret for manglene som er blitt avdekket.

Ole- Johan Dahls hus IFI2/Informatikkbygningen

Adresse: Gaustadalleen 23B

Oppkalt etter UiOs første professor i informatikk.

Vedtatt bygget av Stortinget i 2005.

Målsetting: Å samle UiOs informatikkmiljø, forbedre kvaliteten på forskning og utdanning innen IKT, og å bedre ivareta UiOs nasjonale IKT-oppgaver.

Byggherre: Statsbygg for Kunnskapsdepartementet/UiO

Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter.

Hovedentreprenør: Reinertsen AS

Grunnarbeidene startet i 2006

Bygningen ble tatt i bruk av Institutt for informatikk (IFI) i januar 2011.

Offisiell åpning på UiOs 200-årsdag, 2. september 2011

Areal: 28 250 kvadratmeter

Antall kontorplasser: ca. 300

Antall studentplasser: ca. 2400 

Byggesum: 1,4 milliarder kroner (2011-kroner)

Kunne kostet liv og helse

Uniforum møter eiendomsdirektøren sammen med Eivind Nygård, senioringeniør i bygningsteknikk i avdelingen. 

I disse dager blir hele fasaden utbedret og store deler av taket forsterket på Ole Johan Dahl hus. Dette er et prosjekt som startet med rigging og montering av stillaser i juli og som etter planen skal avsluttes i siste halvdel av oktober.

– Fasadeproblemene ble avslørt da en av de ansatte i avdelingen oppdaget hviterust på fasadeplatene, sier Nygård. Han beskriver hviterust som korrosjon forårsaket av salter som er vasket ut fra de brannimpregnerte lektene på baksiden av fasadeplatene.

– Vi opplevde også at en av de store persiennekassettene blåste av veggen i et sterkt vindkast. Dette kunne ha kostet liv og helse, og vi vurderte å stenge av hele området, supplerer eiendomsdirektør John Skogen.

Handler om feilkonstruksjon

Eivind Nygård forteller at fasadearbeidene som nå pågår, er et resultat av grundige undersøkelser og lange diskusjoner med Statsbygg om løsninger og tiltak. To prøveutbedringer er blitt gjennomført før endelig løsning ble valgt, og Nygård har selv fulgt prosessen nøye.

– Hovedproblemet var at vindsperrene bak fasadeplatene var plassert på en slik måte at ikke alt vannet som renner ned bak platene ble drenert bort. Fuktighet har derfor trukket inn i vindsperrene og treverket bak, sier han og forklarer at vindsperrene er gipsplater som skal stoppe vann og vind.

– Her er det snakk om en feilkonstruksjon. Det er detaljer som ikke har vært godt nok utført, og som i dette tilfellet har fått store konsekvenser.

– Har fasadeproblemene også ført til skader inne i bygningen?

– Det er ikke kommet fuktighet inn i bygningen, og det har ikke vært noen umiddelbar fare for effekt på inneklima eller skader på teknologisk utstyr, men på sikt ville dette også ha påvirket innvendige konstruksjoner, svarer Nygård.

Han beskriver fasadearbeidene som omfattende. Prosjektet innebærer at samtlige fasadeplater blir demontert. Vindsperrene bak blir kuttet i underkant for å hindre vann i å trekke opp. Det dreier seg om rundt 750 plater hvor de største platene er opptil to meter brede. Skader på gipsplatene blir samtidig reparert og skadet trevirke byttet. Det blir også gjort utbedringer for å unngå vannlekkasje i vindusskjøter.

– Arbeidene har gått raskere enn forventet, tilføyer Skogen som også berømmer Statsbygg for god planlegging i forkant av prosjektet.

Ville medført store lekkasjeproblemer

Problemene på taket har også vært kjent i en årrekke, ifølge de to representantene fra Eiendomsavdelingen.

– Vi har sett at de tolv store tørrkjølerne som leder overskuddsvarme ut av bygningen i sommerhalvåret, var i ferd med å synke ned i isolasjonsplatene under takpappen. Dette er også et problem som på sikt ville gitt store lekkasjeproblemer, påpeker Nygård.

Nå blir isolasjonsplatene under tørrkjølerne erstattet med ny trykkfast takisolasjon. 

På spørsmål om det er andre problemer i bygningen som må utbedres, trekker Skogen fram heisene.

– Kvaliteten er ikke god nok, og vi har helt siden åpningen hatt stadige driftsproblemer knyttet til heisene. Disse må sannsynligvis skiftes ut, og dette er også noe vi bør diskutere nærmere med Statsbygg, sier han.

Innspill til arbeidet med Livsvitenskapsbygningen

Skogen omtaler fasadeproblemene som et nytt problem i en lang rekke av problemer som er blitt avdekket etter at UiO overtok bygningen fra Statsbygg i 2011. Eiendomsavdelingen engasjerte i perioden 2011 til 2015 en rådgiver som arbeidet på fulltid med å sikre at alle feilene ble rettet opp.

På tomta tvers over veien for Ole-Johan Dahl hus er Statsbygg i gang med grunnarbeidene til Livsvitenskapsbygningen som vil bli Norges største og mest moderne universitetsbygning.

– Det er viktig at erfaringene fra Ole-Johan Dahls hus blir tatt med inn i Livsvitenskapsprosjektet. Det handler ikke bare om å ikke la pris gå på bekostning av kvalitet, men også om å sørge for at hver minste detalj er på plass, understreker John Skogen.

FASADEN SLO SPREKKER: Ole Johan Dahls hus ble i 2011 tildelt Oslo bys arkitekturpris, men for dem som skulle drifte bygningen, hadde problemene allerede begynt å tårne seg opp. (Foto: Ola Sæther)

Evalueringen av Informatikkbygningen IFI2

Ole-Johan Dahls hus

Evalueringsrapport: desember 2018

Forskningsprogrammet Concept ved NTNU gjennomfører etterevalueringer av store statlige prosjekter som har vært gjennom Finansdepartementets ordning for ekstern kvalitetssikring. Hensikten er læring og bedre konseptvalg og prosjektgjennomføring i fremtidige prosjekter.

Prosjektet «Ole Johan Dahls hus» ble målt etter seks kriterier: 

For hvert kriterium gis det en score fra 1-6 der 6 er svært vellykket og 1 totalt mislykket. Evalueringen er basert på dokumenter, statistikk og dybdeintervjuer av nøkkelpersonell.

Skår på de ulike kriteriene:

Produktivitet/Gjennomføring av byggeprosjekt  2

Måloppnåelse  5                     Virkninger 5

Relevans 5

Levedyktighet   3

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet 4                                                     Evalueringsteam:

Morten Welde (prosjektansvarlig, Forskningsprogrammet Concept - NTNU),

Erik Whist (Multiconsult)

Hallgrim Hjelmbrekke (Multiconsult).

Med bistand fra Kunnskapsdepartementet, Institutt for informatikk og universitetets eiendomsavdeling.

Evalueringsteamet brukte til sammen rundt 500 timer på evalueringen.

Svært vellykket på mange områder

I en rapport som ble lagt fram i desember 2018 blir prosjektet Ole-Johan Dahls hus, omtalt som IFI2,  evaluert ut i fra seks ulike kriterier. For brukerne, de ansatte og studentene på Institutt for Informatikk og for samfunnet som helhet har Ole-Johan Dahls hus vært et vellykket prosjekt, konkluderer rapporten. Prosjektet har også hatt positive virkninger for universitetet som helhet og for området hvor bygningen er lokalisert. Som byggeprosjekt får prosjektet imidlertid karakteren 2 som er nest laveste skår på en skala fra 6 til 1 hvor 6 er svært vellykket og 1 totalt mislykket.

Statsbygg som ansvarlig byggherre har ifølge denne rapporten ikke lyktes i å styre prosjektet i tråd med de vedtatte målene for hverken tid, kostnader eller kvalitet.

Planen var at bygget skulle være klart for prøvedrift innen 30. mars 2009, men innflyttingen kom ikke i gang før i januar 2011. Fra grunnarbeidene startet høsten 2006 til bygget sto ferdig i januar 2011 tok det fem år. Sammenlignet med andre byggeprosjekter som Statsbygg har hatt ansvaret for, utmerker IFI2 seg med en spesielt lang byggetid, slår evalueringsteamet fast.

Prosjektet opplevde en betydelig kostnadsoverskridelse, men det blir i rapporten påpekt at kvadratmeterprisen i bygningen ikke har vært høyere enn i andre bygninger ferdigstilt i samme periode noe som indikerer at kostnadsrammen i utgangspunktet kan ha vært litt lav.

Mangelfull planlegging

I rapporten blir det trukket fram en rekke faktorer som har bidratt til at prosjektet gikk skeis.

Utilstrekkelig arbeid i planleggingsfasen førte ifølge rapporten til omprosjekteringer, kostnadsoverskridelser og forsinkelser i gjennomføringsfasen. Ikke minst grunnundersøkelsene, beskrives som mangelfulle. Kvaliteten på konkurransegrunnlagene som gikk ut i markedet var heller ikke god nok, ifølge rapporten.

En krevende markedsituasjon i byggebransjen med høyt prispress og begrenset konkurranse trekkes også fram som en viktig årsak til problemene. I rapporten siteres en representant for prosjektet som forteller at «man møtte veggen». Det blir også bemerket at flere av intervjuobjektene har antydet at markedssituasjonen gjorde at man måtte inngå avtale med en entreprenør man kanskje ellers ikke ville ha valgt.

Også feil som ble gjort i byggefasen, fikk store konsekvenser kommer det fram i rapporten. På grunn av manglende beskyttelse mot regn kom det fukt inn i veggene i den nordlige delen av bygget høsten 2008. Dette resulterte i betydelige forsinkelser og kostnadsoverskridelser fordi de fuktskadede veggene måtte åpnes for uttørking før innredningsarbeidene kunne starte. I desember 2009 orienterte Statsbygg Kunnskapsdepartementet om ytterligere forsinkelser fordi gulvbelegget hadde for dårlig kvalitet og måtte byttes ut.

Dårlig samarbeidsklima

En dårlig relasjon mellom representanter for byggherren Statsbygg og entreprenøren Reinertsen AS, trekkes også fram som en årsak til forsinkelser og høyere kostnader underveis.

Statsbygg får også kritikk for ikke å ha trukket inn representanter fra UiOs eiendomsavdeling, altså de som skal drifte bygningen, og fra Institutt for informatikk, altså brukerne av bygningen, i tilstrekkelig grad hverken i planleggings- eller gjennomføringsfasen.

I rapporten blir det vist til hvordan utfordringene i byggeperioden fikk konsekvenser for kvaliteten. Flere av intervjuobjektene peker på at man i søken etter å redusere kostnadene valgte løsninger som gav høyere vedlikeholdskostnader.

På grunn av forsinkelsene ble tiden for prøvedrift dessuten redusert. I rapporten kommer det også fram at representanter for eiendomsavdelingen på UiO mente at overtagelsen kom for tidlig. Det var for mange feil, både fra elektroentreprenøren og hovedentreprenøren som måtte følges opp i ettertid.

Arbeidet med å sikre utbedring av ulike typer feil ble ytterligere komplisert ved at hovedentreprenøren Reinertsen AS gikk konkurs i reklamasjonsperioden. Manglende fleksibilitet trekkes i tillegg til høye driftskostnader, fram som en årsak til at prosjektet får et relativt lavt skår på kriteriet levedyktighet. Det blir også påpekt at en del av løsningene knyttet til oppvarming ikke framstår som framtidsrettede. 

I utgangspunktet en reklamasjonssak

Prosjektleder i Statsbygg Per Mathisen vil ikke ut med hvor mange millioner de pågående arbeidene på taket og fasaden på Ole-Johan Dahls hus vil koste, men bekrefter at det dreier seg om et millionbeløp.

– Vi er generelt forsiktige med å oppgi løsrevne prosjekttall sier han, men røper at stillaskostnadene står for nær halvparten av entreprisen.

– Vi har litt tilførsel av gips og treverk, men i hovedsak bruker vi materialene om igjen. I utgangspunktet er dette en reklamasjonssak, men siden entreprenøren ikke er blant oss lenger, er det Statsbygg som må ta regningen, sier Mathisen og sikter til firmaet Reinertsen AS som er blitt slått konkurs.

– Dette har vært en totalentreprise hvor entreprenør har hatt ansvar for både prosjektering og utførelse, sier han.

– Er dette et eksempel på at Statsbyggs i for liten grad har lyktes i å sikre at løsningene som er blitt valgt er i tråd med etablerte standarder for kvalitet?

– Fasadeplatene kom som ferdigelementer, og det var derfor vanskelig å avdekke svakhetene. Det dreier seg i dette tilfellet ikke om store bygningsmessige skader, men om detaljer i utførelsen som burde ha vært gjort annerledes, svarer Mathisen.

– I dette tilfellet handler det ikke om at entreprenøren har valgt en billig løsning, poengterer han.

– Hvilken lærdom har dette gitt?

– Man lærer av all erfaring, svarer Mathisen og forteller at fasadeproblemene er blitt dokumentert med bistand fra Sintef Byggforsk.

– Det er blitt bekjentgjort internt i Statsbygg at slik bør det ikke gjøres, sier han.

DÅRLIG PROSJEKTSTYRING: Som ansvarlig byggherre må Statbygg ta en stor del av ansvaret for problemene før, under og etter byggefasen, ble det slått fast i evalueringsrapporten som ble lagt fram i desember 2018. (Foto: Ola Sæther)

Vi har lært av rapporten

Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg Hege Njaa Aschim bestrider ikke kritikken som kom fram i evalueringsrapporten, men understreker at produktivitet dvs. gjennomføring av byggeprosjekt kun er et av seks kriterier for måloppnåelse i rapporten.

– Tar du utgangspunkt i brukerne, vurderer rapporten bygningen som vellykket. Dette er et svært viktig kriterium for måloppnåelse, poengterer hun.

Njaa Aschim er i det store og hele enig i den virkelighetsbeskrivelsen som kommer fram i rapporten

– I dette prosjektet støtte vi på mange utfordringer i prosjektfasen, noen av disse som konkurransesituasjonen, var utenfor vår kontroll, påpeker hun.

– Vi hadde problemer med å skaffe kvalifiserte entreprenører og fagfolk til flere av våre byggeprosjekter på denne tiden, forteller hun og trekker fram Opera-prosjektet og Halden fengsel som eksempler.

– I IFI2 prosjektet var Reinertsen AS eneste tilbyder. Dette var en entreprenør som var kvalifisert for oppgaven, men det hadde selvfølgelig vært fint og sunt med konkurranse, kommenterer hun.

Vekt på samspill

I rapporten blir både grunnundersøkelsene og konkurransegrunnlaget for Ole-Johan Dahls hus beskrevet som mangelfullt. Dårlig personkjemi mellom representanter for ulike aktører, blir i rapporten også trukket fram som en kilde til mange problemer.

– I dag er entreprenørene i mye større grad enn tidligere med på å utforme kontraktene. Vi kaller det samspillskontrakter, opplyser kommunikasjonsdirektøren i Statsbygg.

– Relasjonskompetanse er blitt viktig på mange felt, sier hun.

– Vi har de siste årene lagt mye større vekt på å legge til rette for et godt samarbeid mellom aktørene. Ved å trekke entreprenører og fagfolk inn på et tidlig stadium, skaper vi på et tidlig tidspunkt en felles forståelse for målsettingene i prosjektet.

Njaa Aschim trekker også fram betydningen av brukermedvirkning.  

– Vi er blitt flinkere til å ta valg i samarbeid med både entreprenører og brukere. Det er viktig at de som skal drifte bygningen får komme med innspill og at de forstår løsningene som blir valgt. Fra brukernes side er det viktig at de også planlegger for endringer og behov i et lengre perspektiv. Det handler om å se på bygningen som et verktøy for virksomheten også i framtiden, påpeker Aschim.

Hun trekker også fram HMS som et område hvor Statsbygg er blitt mer bevisst.

– Folk som arbeider på våre prosjekter skal ha anstendige arbeidsforhold og trygge og sikre arbeidsplasser, sier hun.

– På hvilke områder er det fortsatt rom for forbedring?

– Vi har til enhver tid rundt hundre pågående byggeprosjekter. Vi lærer noe hele tiden, og målsettingen vår er at vi skal bestrebe oss på å bli bedre på alle områder. I den forbindelse er ikke minst slike store evalueringsrapporter viktige innspill å ta med seg, kommenterer Njaa Aschim.

 

Emneord: Bygninger, eiendom, Arbeidsforhold Av Grethe Tidemann
Publisert 14. okt. 2019 06:00 - Sist endra 14. okt. 2019 18:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere