UiO-styret sa nei til Stølens vitenskapsombud

Svein Stølens forslag til nytt mandat for vitenskapsombudene falt ikke i smak hos UiO-styret. Nå skal en liten gruppe styremedlemmer jobbe fram et nytt forslag.

NY RUNDE FOR OMBUDET: Stølens omskriving av mandatet for vitenskapsombudene var upopulær i universitetsstyret. Kanskje kan saken likevel vedtas før sommeren.

Foto: Ola Sæther

– Jeg er ikke så glad for dette her altså, åpnet professor Erling Sandmo diskusjonen om nytt mandat for vitenskapsombudene på universitetsstyrets møte tirsdag.

Det gjeldende mandatet ble vedtatt i juni 2016 av UiOs forrige styre. Noen ombud er imidlertid aldri blitt tilsatt, og nå ønsker UiO-ledelsen med rektor Svein Stølen i spissen å endre mandatet før noen tilsettes i stillingene.

Sandmo gjorde det klart at han syntes det var tidlig å begi seg inn på en «tydelig reforhandling av ombudet». De andre styremedlemmene som tok ordet var ikke særlig mer positive, og saken endte uten vedtak.

Vitenskapsombud på UiO

* UiO vedtok i desember 2015 å opprette to vitenskapsombud. Ett for humsam-fag og ett for mednat-fag. Mandatet for ombudene ble vedtatt i UiOs styre i juni 2016, mrf hovedformål å «gi veiledning og råd til en vitenskapelig ansatt i forskningsetiske spørsmål. Vitenskapsombudet skal være lett tilgjengelig og et sted en ansatt kan ta kontakt for en uforpliktende og uformell samtale.»
*Stillingene er aldri besatt.
 

Forskningsombud
* Mellom 2008 og mai 2017 hadde Det medisinske fakultet, Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus et felles forskningsombud.

 Tre ombud:

Så snart nytt mandat er vedtatt, kan følgende tre ombud komme på plass:

* Vitenskapsombud for Klinmed, OUS og AHUS
* Vitenskapsombud for gjenværende Mednat-området og OD
* Vitenskapsombud for Humsam-området

– Flere konfliktsaker

Et oppdatert mandat for vitenskapsombudene kan likevel komme på plass før sommeren. I stedet for å ta en ny diskusjon på neste styremøte i september, sluttet styret opp om Stølens idé om å vedta mandatet på sirkulasjon.

En gruppe bestående av rektor, personaldirektør Irene Sandlie og styremedlemmene Olav Gjelsvik og Marianne Midtun Østby skal utarbeide et nytt forslag til mandat som styret skal ta stilling til. Gruppen skal møtes til uken, og vil snarlig foreslå et oppdatert mandat for styret, får Uniforum opplyst av UiO.

Som Uniforum tidligere har skrevet, ønsker rektor Svein Stølen å se forskningsetikkarbeidet på UiO mer under ett. Dette blant annet ved å tydeliggjøre ansvaret linja har for forskningsetikk. Mandatet fra 2016 passer ikke helt inn i disse visjonene.

Hovedforskjellen mellom det gjeldende mandatet og det nye forslaget, var ifølge personaldirektør Irene Sandlies innledning på styremøtet at ombudet er endret i retning av å få en meglerrolle.

– Vi har sett at det er flere konfliktsaker og at de er vanskelig å løse. Og at det er behov for å få en som kan megle i slike saker, og selvfølgelig rådgi i de konfliktsaker som er, sa hun.

Personaldirektøren framhevet at det er arbeidsgiver plikt å lære opp de ansatte i forskningsetikk, og understreket at det også i det nye forslaget til mandat heter at ombudet skal være uavhengig.

Negative til rapportering

At ledelsens nye forslag til mandat sikrer ombudets uavhengighet like bra som det gamle, var styremedlemmene derimot usikre på. Det nye punktet som sier at dersom ombudet blir kjent med alvorlige saker, så skal lokal ledelse orienteres, ble også reagert på.

Sandmo sa det slik:

– Det ser ut som ombudet i en helt ny grad er flyttet inn i linjen med plikt til å rapportere oppover. Det opprinnelige mandatets tydelige insistering på ikke å stå i linje er mye bedre.

Han sa seg helt enig i Stølens ide om at linja skal ha større ansvar for opplæring i forskningsetiske problemstillinger. Likevel er dette en diskusjon man kan føre uten å snakke om et vitenskapsombud, påpekte Sandmo.

FORESLÅR SAMLOKALISERING: De nye ombudene vil kunne ha nytte av å ha tett kontakt med et forsknings- og fagmiljø i forsknings- og vitenskapsetikk, mener professor Jan Helge Solbakk. Han foreslår derfor at ombudene samlokaliseres med Senter for medisinsk etikk. 

Professor Olav Gjelsvik sa seg også enig i behovet for å styrke det forskningsetiske arbeidet ved UiO, men mente det var nødvendig å diskutere hvordan man best sørger for dette. Kanskje kan det gjøres uten å endre mye på ombudsfunksjonen som ble vedtatt for to år siden, påpekte han.

Studentrepresentant Henrik Paulsen Mandelid og eksterne Anne Marie Engel fra Lundbeckfonden var begge bekymret for rapporteringsplikten.

– Ideen om man skal rapportere hvis man får greie på noe, kan gjøre det mindre sannsynlig at folk vil oppsøke ombudet, mente Engel.

Mandelid argumenterte for at rapporteringen sto i strid med tanken om vitenskapsombudet som et lavterskeltilbud. Han var også usikker på ombudets reelle uavhengighet i det foreslåtte mandatet:

– Jeg er skeptisk til om det nye mandatet sikrer at ombudet oppfattes som uavhengig, noe som er alfa omega for stillingen skal fungere, sa studentrepresentanten.

Advarte mot flere hatter

Uavhengighet var viktig også for representanten for de teknisk-administrative ansatte, Marianne Midthus Østby:

– Det er viktig at en ombudsfunksjon ikke er i nærheten av å ha andre hatter på noen gang, poengterte hun.

Østby kommenterte også den foreslåtte endringen om at ombudsstillingen ikke skal lyses ut, men i stedet oppnevnes av rektor etter forslag fra vertsfakultetene.

– Kanskje det er bedre at universitetsstyret oppnevner ombudene, og ikke rektor. Så blir ombudet mindre koblet til daglig ledelse, foreslo hun.

Forsker Ingrid Lossius Falkum var også inne på hvordan ombudet skal rekrutteres.

Da ombudene sist ble lyst ut, var det som en stilling alle med professorkompetanse kunne søke på. I det nye mandatet står det at ombudet skal pekes ut blant fast ansatte på UiO.

Falkum viste til et intervju med professor Janne Bondi Johannessen i Uniforum, der Johannessen uttrykker forståelse for at det ikke var noen interne søkere til stillingen, ettersom «de færreste har noe ønske om å utfordre egen ledelse og dermed utsette seg for mulige konsekvenser av det».

– Hvis det nå blir sånn at man skal peke ut en intern, fast vitenskapelig ansatt til stillingen, så kan man se for seg at det kan bli ganske vanskelig, påpekte Falkum.

Ikke noe helt nytt

Ordningen med vitenskapsombud er egentlig ikke noe helt nytt på UiO. Mellom 2008 og 2017 var professor emeritus Peter Kierulf ansatt som såkalt forskningsombud, for Det medisinske fakultet, Ahus og Oslo universitetssykehus.

Etter at Kierulf sluttet, er det professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk mange i de medisinske miljøene henvender seg til når de trenger noen å snakke med. Dette gjelder både doktorgradsstipendiater og toppforskere i midlertidige stillinger, fortalte Solbakk til Uniforum i februar. Gjengangere er uoverensstemmelser med veileder eller nærmeste leder og konflikter om medforfatterskap.

Solbakk roser det nye forslaget til mandat for at det åpner for at ombudet kan fungere i opptil 100 prosent stilling. Ellers tror han ikke de øvrige endringene i mandatet vil ha så mye å si fra eller til. Én ting framstår likevel fremdeles som uavklart, mener han:

– Det som er uavklart både i det gamle mandatet og det nye, er hvordan man skal sikre ombudenes uavhengighet, særlig dersom stillingen som vitenskapsombud skal kombineres med en fast vitenskapelig stilling ved et av de angjeldende fakulteter. Da vil jo vedkommende person være underordnet linjen hva angår den vitenskapelige delen av stillingen samtidig som han eller hun skal operere uavhengig av linjen i funksjonen som vitenskapsombud, påpeker professoren.

Dette antar han kan bli en utfordrende balansegang både for ombudene og for fakultetsledelsen der de er ansatt.

– En måte å løse en slik utfordring på, ville være å utpeke personer med emeritus-status, altså som har gått av for aldersgrensen som professor i sitt aktuelle fagområde, foreslår Solbakk.

Foreslår samlokalisering med SME

Det har vært snakket lite om hvor ombudene skal sitte fysisk. Her har Solbakk en idé: Å samlokalisere de tre ombudene med et fagmiljø som driver med forskning, undervisning og kapasitetsbygging i forsknings- og vitenskapsetikk. 

– Dette kunne for eksempel gjøres ved å tilby dem kontorplass ved Senter for medisinsk etikk, foreslår han.

Solbakk, som selv er professor ved Senter for medisinsk etikk, beskriver SME som UiOs største forsknings- og kompetansemiljø i forsknings- og vitenskapsetikk.

– På 1990-tallet var SME samlokalisert med sekretariatene for de tre nasjonale forskningsetiske komiteene i Forskningsparken. Det ga opphav til fruktbare synergieffekter mellom disse og SME, hva angikk utviklingen av forskningsetikken i Norge, framhever professoren.

Nå tror han at noe liknende vil kunne oppnås ved å samlokalisere vitenskapsombudene med SME.

– De nye ombudene vil kunne ha nytte av å ha tett kontakt med et forsknings- og fagmiljø i forsknings- og vitenskapsetikk i utføringen av sine mandater. Og for oss som er involvert i ph.d.-undervisningen i forskningsetikk og vitenskapsetikk, vil det utvilsomt kunne ha stor nytte av å utveksle erfaringer med de nye ombudene, sier Solbakk.

 


Fire forskjeller mellom 2016-mandatet og Stølens forslag:

2016-mandat: «Hovedformålet med vitenskapsombudet er å gi veiledning og råd til en vitenskapelig ansatt i forskningsetiske spørsmål.»
2018-forslag: «Hovedformålet med vitenskapsombudet er å få til gode løsninger i forskningsetiske saker så tidlig som mulig og på lavest mulig nivå i organisasjonen.»
 

2016-mandat:» Vitenskapsombudet kan orientere fakultetsledelsen ved det aktuelle fakultet om krevende saker dersom vitenskapsombudet fritas for taushetsplikten.»
2018-forslag: «I tilfeller hvor vitenskapsombudet blir kjent med alvorlige saker innenfor forskningsetikkens område skal vitenskapsombudet orientere lokal ledelse om saken.»
 

2016-mandat: «Vitenskapsombudet skal være uavhengig, og kan ikke være en del av ledelseslinjen ved universitetet. Vitenskapsombudet skal ikke ha bindinger til enhetens ledelse som svekker dets uavhengighet.»
2018-forslag: «Vitenskapsombudet skal være en uavhengig instans hvor hovedoppgaven er å opptre som megler i saker innenfor sitt område.»
 

2016-mandat: «Vitenskapsombudene vil bli ansatt på åremål i en stillingsprosent som samarbeidende fakultet avgjør i opptil 40 %. Åremålsperioden er på fem år og ordningen skal evalueres etter fem år.»
2018-forslag: «Den som skal fungere i rollen som vitenskapsombud må være fast ansatt ved UiO og utpekes av rektor for 3 år av gangen etter forslag fra koordinerende fakultet. Vedkommende kan frikjøpes for å være vitenskapsombud og fungeringsprosenten for vitenskapsombudene kan utgjøre opptil 100 %.»


Oversikten er laget av Uniforum og er ikke ment å være en fullstendig gjennomgang.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 21. juni 2018 14:28 - Sist endra 22. juni 2018 11:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere