Strøk 29 ganger - fikk fortsatt være sykepleiestudent

En sykepleiestudent strøk sju ganger på eksamen i medikamentregning, og totalt 29 ganger på ulike vurderinger. Men hun ble ikke kjent uskikket.

En sykepleiestudent gjorde flere feil, men ble ikke kjent uskikket av Felles klagenemnd. Dette er et illustrasjonsfoto - personene på bildet har ingenting med saken å gjøre.

Foto: Paul Erik Rosenbaum /UiB

«Det fremkommer av sakens dokumenter at klageren ikke har vist tilstrekkelig utvikling på flere områder i sykepleiefaget for å kunne følge normal studieprogresjon».

Det skriver Felles klagenemnd om en sykepleiestudent, ifølge På Høyden.

Disse utdanningene krever skikkethetsvurdering

Barnehagelærer
Lærerutdanning, lektorutdanning, samt praktisk-pedagogisk utdanning
Audiograf
Barnevernspedagog
Bioingeniør
Ergoterapeut
Farmasøyt
Fysioterapeut
Jordmor
Klinisk ernæringsfysiolog
Lege
Optiker
Ortopediingeniør
Psykolog
Klinisk ernæringsfysiolog
Radiograf
Sosionom
Sjukepleier
Tannlege
Tannpleier
Tanntekniker
Vernepleiae
Paramedicutdanning
Profesjonsutdanning i teologi
Trafikklærerutdanning
Logopedutdanning
Utdanning i spesialpedagogikk
Tolkeutdanning i tegnspråk

Kjelde: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høgskolen mente at studenten var uskikket til å være sykepleier, og begrunnet dette med at hun utviste en manglende evne til å bli veiledet videre i studieløpet. Praksislærer og studieleder mente studenten ikke i tilstrekkelig grad viste selvinnsikt i egne prestasjoner på studiet, og mente opptredenen hennes kunne medføre risiko for skade av pasienter. Studenten hadde da begynt på studiet flere ganger. Hun strøk sju ganger på medikamentregning og totalt 29 ganger på ulike vurderinger.

Studenten klaget vedtaket om at hun ikke var skikket inn til Felles klagenemnd. De ga henne medhold, med begrunnelsen at institusjonen ikke har dokumentert godt nok at klageren ikke vil ha nytte av utvidet veiledning. I Forskrift om skikkethetsvurdering heter det at «studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten».

Frustrasjon i felten

På Høyden har skrevet flere saker om skikkethetsvurdering av studenter, og har nå fått innsyn i alle saker som er avgjort av Felles klagenemnd tilbake til 2009. Totalt 16 saker har vært behandlet. I flere av dem har klagenemnden opphevet institusjonens vedtak, nettopp med begrunnelse at utvidet oppfølging og veiledning ikke har vært godt nok gjennomført.

– Vi har nettopp hatt et møte med alle de institusjonsansvarlige, og vi er ganske fortvilet over at Felles klagenemnd sender slike saker tilbake for enda en runde.

Det sier Kari Kildahl. Hun er institusjonsansvarlig ved Oslomet, og leder arbeidsutvalget i Nasjonalt forum for skikkethetsvurdering.

Sakene Kildahl snakker om er sakene der studentene har fått ekstra mye veiledning i den løpende skikkethetsvurderingen.

– Dette er godt dokumentert, og man vurderer at det er åpenbart at enda mer veiledning ikke vil gjøre studenten skikket, sier Kildahl, og viser til paragraf 10 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

– Klagenemnda sier også at de ser at studenten er uskikket i en av sakene. Vi mener at når man har løpende skikkethetsvurdering hvor det allerede er gitt mye ekstra veiledning til studenten og dette kan dokumenteres, er det ikke nødvendig å ta en ny runde, sier Kildahl.

Studenter der institusjonen mener at vedkommende utgjør en fare for pasienter, barn eller elevers liv, psykiske og fysiske helse, rettigheter eller sikkerhet, blir tatt ut av praksis til saken er avgjort. Det betyr at det kan ta lang tid før studentene får gjort seg ferdig, eller avgjørelse er tatt.

– Det institusjonen må gjøre dersom Felles klagenemnd mener at veiledningen ikke har vært god nok, er å gi enda en runde med utvidet veiledning. Så finner man kanskje at dette ikke fungerer, og så blir studenten kjent uskikket på nytt. Saken kan da igjen sendes til skikkethetsnemnd, institusjonens klagenemnd og eventuelt klages inn for Felles klagenemnd, sier Kildahl.

– I vanskelige saker stopper vi studentene i praksis. Vi kan ikke sende studenter ut i praksis dersom vi mener at de ikke er skikket til det.

Dømt - så kjent uskikket

I en av sakene som ble behandlet av Felles klagenemnd kom det først en tvilsmelding knyttet til en PPU-student som hadde kysset en elev mens studenten var vikar på en skole. Vedtaket fra institusjonen ble opphevet, blant annet med begrunnelsen at utdanningsinstitusjonen ikke hadde utarbeidet et utvidet veiledningsopplegg.

To år etter ble saken behandlet på nytt. Denne gangen ble studenten kjent uskikket, og utestengt i tre år. I mellomtiden hadde studenten blitt dømt til seksti dagers betinget fengsel for seksuelt overgrep mot en mindreårig – altså jenten han hadde kysset. Studenten ble kjent uskikket, fordi det forelå en mulig fare for nye overgrep.

I saken om sykepleiestudenten som strøk totalt 29 ganger skriver Felles klagenemnd at studenten ser ut til å ha fått ekstra tett oppfølging under studiet, tettere enn det som er vanlig. Nemnden har heller ingen grunn til å betvile at de hendelsene som er beskrevet av praksisveilederne er objektive fremstillinger av deres observasjoner av klageren under praksis, heter det i saksfremstillingen. Det blir blant annet vist til at studentene forvekslet to pasienter. Dette skapte en risiko for skade av pasientene, skriver nemnda.

Studenten studerte ved Høgskolen i Østfold. På Høyden har vært i kontakt med høgskolen, som ikke ønsker å kommentere saken eller svare på om vedkommende fremdeles er student hos dem. Men i årsmeldingen for høgskolen for 2017 står det at studenten etter vedtaket i Felles klagenemnd fikk utvidet veiledning.

Sykepleiestudent tapte i retten

– Felles klagenemnd har praktisert kravet om utvidet veiledning strengt, sier Per Gunnar Hillesøy. Han er jurist, ansatt som seniorrådgiver ved UiB og satt i Felles klagenemnd fra 2012-2014.

– Men at klagenemnden sier at studenten ikke har fått utvidet veiledning, betyr ikke at saksbehandlingen som helhet er dårlig, legger han til.

– Utifra de sakene du har vært med på å behandle: Hva skal til for å bli kjent uskikket?

– I forskriften heter det at det skal være mulig fare for liv, fysisk eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet. Det betyr at det må være en nokså klar risiko for at det kan gå galt i fremtidig praksisperiode eller i yrkesutøvelsen. Men spørsmålet er hvor sterkt beviskravet skal være. Det er vanskelig å føre bevis for noe som kan komme til å skje i fremtiden. Da må man spørre seg hvor stor risiko man må tåle, sier Hillesøy.

De fleste sakene som er behandlet av Felles klagenemnd handler om forhold som kommer frem når studentene har praksis. Men også medstudenter eller faglærere varsler om forhold de er urolige for.

Hillesøy sier at noen av sakene handler om studenter som tilsynelatende behersker teorien godt, men der det ikke fungerer når de skal ha praksis. Andre ganger er det studenter som er lite veiledbare.

– Noen har kanskje arbeidet innenfor feltet i mange år. Så vil de ta formell utdannelse, men klarer ikke å innse at det da blir andre krav til hva man skal mestre, sier Hillesøy.

Han satt i skikkethetsnemnden ved nåværende Høgskolen på Vestlandet da en sykepleiestudent ble kjent uskikket. Studenten tok saken videre til retten, men tapte i Bergen Tingrett i 2012. Som i saken fra Høgskolen i Østfold handler det her om en sykepleiestudent som hadde begynt og avsluttet studiet flere ganger. Saken fra Bergen beskriver en student som ikke er faglig flink nok, og som heller ikke reflekterer over sin egen kunnskap eller sin egen rolle som sykepleier. I dommen heter det at studenten flere ganger gjorde til dels alvorlige feil knyttet til medikamenthåndtering. «Dette, sammenholdt med manglende selvinnsikt og evne til korrigering i samsvar med veiledning, innebærer at NN ikke har de personlige egenskaper som er nødvendig for å kunne gjennomføre utdannelsen og utøve yrket som sykepleier på den måten som forventes».

For få?

– Å være uskikket handler til dels om personlighetsavvik, sier Hillesøy.

Han sier at ofte er det mulig å se et mønster tidlig i et utdanningsløp.

– I saken fra HVL som endte i retten ble det pekt på at studenten klarte seg greit i første praksisperiode. Men første praksis er nesten utelukkende observasjon. For denne studenten, og for flere andre, skar det seg da det ble tøffere, sier Hillesøy.

16 saker på ni år er ikke mange. Men ikke alle saker havner hos Felles klagenemnd, og noen studenter velger å slutte selv – eller blir veiledet til å slutte.

– Når det er så få saker kan dette peke i retning av to ting: Enten virker ikke systemet – det burde vært langt flere saker. Eller så virker systemet fordi det i hovedsak får studenter ut før sakene kommer til Felles klagenemnd. Jeg tror det er litt sant i begge teorier, men samtidig synes jeg det er påfallende få saker. Det kan peke mot at systemet ikke fanger opp alle som burde fanges opp, sier Hillesøy.

 

 

 

 

Av Hilde Kristin Strand /På Høyden
Publisert 27. juni 2018 13:20 - Sist endra 27. juni 2018 13:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere