Drastisk kuttforslag for Ibsen-senteret

Ibsen-senterets leder Frode Helland er bekymret for senterets framtid dersom styret ved HF- fakultetet vedtar dekanens forslag om 75 prosent bevilgningskutt.

Frode Helland, leder ved Senter for Ibsen-studier, mener vedtaksforslaget til kutt er skrevet på en bevisst tildekket måte slik at en ikke forstår hvor drastisk det er.  

Foto: Ola Sæther

Fredag 1. juni la Arne Bugge Amundsen, dekan ved Det humanistiske fakultet, fram et forslag som ifølge leder for Senter for Ibsen-studier, Frode Helland, innebærer mellom 70 og 75 prosent kutt i de øremerkede bevilgningene til senteret. 8. juni skal styret ved Det humanistiske fakultet fatte vedtak om forslaget.

– Forslaget er oppsiktsvekkende, og motstridende i forhold til det som ble sagt på fakultetsstyrets møte i april. Da viste alle støtte til at den eksisterende modellen om øremerking skulle fortsette. Fakultetsstyret ba om flere modeller for finansering, men forslaget til vedtak som kom fredag inneholder kun ett forslag. Det er mangel på respekt for universitetsdemokratiet, sier Helland.

– Skrevet på en tildekkende måte

Senteret er organisert og lokalisert under Institutt for lingvistiske og nordiske studier, men har eget budsjett og råd.

Helland mener at det faktum at det er snakk om drastiske kutt på 70 til 75 prosent ikke kommer klart fram i dokumentet, og at det er skrevet på en bevisst tildekkende måte. Bare de som har god kunnskap om senteret og økonomien kan skjønne omfanget.

Ifølge hans beregninger betyr dette at senterets øremerking går fra rundt 6 millioner til 1,5 millioner årlig.

– De øremerkede tilskuddene til Senter fort Ibsen-studier skal kuttes 70 til 75 prosent. Kan du kommentere kuttforslaget og hva det bunner i?

– Fakultetsstyret vurderer med jevne mellomrom HFs interne finansieringsmodell, og dette er bakgrunnen for at styret nå også vurderer den delen av midlene til Ibsen-senteret som er øremerket. Denne saken har styret arbeidet med over lengre tid, og spørsmål knyttet til begrunnelsen for øremerking har kommet opp, svarer Bugge Amundsen i en e-post med svar på spørsmål fra Uniforum.

Skal finansieres likt

I mailen skriver Bugge Amundsen at Ibsen-senteret har bygget seg opp betydelige reserver i form av ubrukte budsjettmidler, og har som eneste enhet ved HF øremerking av hele sin virksomhet i tillegg til resultatbaserte inntekter fra forskning og undervisning.

– Forslaget vi legger fram for styret går ut på at deler av Ibsen-senterets virksomhet framover skal finansieres mer likt all annen virksomhet ved HF, nemlig gjennom studieplasser og andre inntekter fra forskning og undervisning. Vi foreslår samtidig å fortsatt øremerke midler til den delen av virksomheten som ikke kan finansieres på annen måte, nemlig dokumentasjon og arbeid med databasene.

– Fakultetet er i en situasjon der vi opplever kutt i midler og dette er vi nødt til å ta konsekvensen av i årene som kommer, skriver Bugge Amundsen, som understreker at senteret gjør et viktig arbeid og skal fortsette med det.


– Dekan Arne Bugge Amundsen kan komme med mange flotte ord om hvor viktig senteret er, men det hjelper ikke om han foreslår å kutte på bevilgningene fra fakultetet. Da vil det bli opp til Institutt for lingvistiske og nordiske studier å ta de upopulære beslutningene om nedskjæringer. Det er i strid med et vedtak fra 2010 fra da Ibsen-senteret kom inn under HF-fakultetet som besluttet at instituttet ikke skal belastes økonomisk, sier Helland.

Senteret får mye støtte

Senter for Ibsen-studier er et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for forskning, dokumentasjon og undervisning om Henrik Ibsen. Senter for Ibsen-studier tilbyr et to-årig masterprogram og emner på bachelornivå.

Ibsen-senteret har fått mange støtteerklæringer fra forskere, teatervitere og forfattere både nasjonalt og internasjonalt.  Senteret har internasjonalt forskningssamarbeid med blant annet University of Oxford, UC Berkeley, Johns Hopkins University, University of Queensland m.fl. i tillegg bl.a. til sentrale kinesiske, indiske og afrikanske universitet.

Det har spesielt fått anerkjennelse for tre digitale databaser. En av dem er databasen IbsenStage som på engelsk har lagt inn 20 000 oppsetninger av Ibsens skuespill.
– Uten ressurser til å drifte og vedlikeholde disse ressursene vil de være foreldet om noen år, og på lengre sikt havne på en digital gravplass, sier Helland.
 
En arbeidsgruppe som så på finansiering av senteret i 2016 kom fram til at senteret ikke ville overleve uten øremerkede midler: Uten en øremerket finansiering vil det ikke være mulig å realisere senterets mandat slik dette framkommer i vedtakene fattet av Kollegiet i 1996 og Fakultetsstyret i 2009. Et bortfall av øremerket finansiering vil derfor innebære en avvikling av fakultetets Senter for Ibsen-studier, konkluderte de i rapporten.

Styret vil at senteret skal bestå

Bjørn Torgrim Ramberg, professor ved Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling, sitter i fakultetsstyret, og skal delta på vedtaksmøtet fredag 8. juni.
– På diskusjonen styret hadde i april var det enighet om at vi skal sørge for et robust og sterkt senter der aktiviteten opprettholdes,  og at senteret skal kunne ha tiltro til stabil finansiering framover.

Han mener det er stor solidaritet med senteret på UiO og interesse for at det skal fortsette.

– I utgangspunktet skulle det være flere forslag til finansieringsmodeller i vedtaksforslaget. Hvordan ser du på at det kun er ett?

– Vi kommer til å ha en diskusjon, det er ikke slik at vi enten vedtar forslaget slik det står, eller så vedtar vi ingenting. Vi kan komme fram til alternativer og finne en balansert løsning, sier Ramberg, og fortsetter:

– Jeg tror vi skal fatte et vedtak som gjør det tydelig at vi satser på Ibsen-senteret og ønsker at det skal fortsette som et flaggskip i overskuelig framtid.

Bugge Amundsen hevder derimot at ulike alternativer er blitt presentert for fakultetsstyret underveis i behandlingen av saken.
 

 

 


 

Av Lisbet Jære
Publisert 7. juni 2018 17:08 - Sist endra 8. juni 2018 14:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere