Advokatfirmaet Kluge tjente syv millioner kroner på UiO i fjor

Advokatutgiftene i LOS mer enn doblet seg fra 2015 til 2017. – UiO har flere og mer komplekse saker enn tidligere, forklarer personaldirektør Irene Sandlie.

HAR FEM EGNE ADVOKATER: – UiO-juristene jobber daglig med viktige juridiske problemstillinger innenfor mange juridiske fagfelt. De gjør en svært viktig jobb for UiO, sier personaldirektør Irene Sandlie.

Foto: Ola Sæther

Advokatfirmaet Kluge dukker opp i omtalen av flere kjente saker på UiO de siste årene.

Kluge hjalp UiO med rapporten etter varslersaken på Naturhistorisk museum, som konstaterte at varsleren hadde brutt straffeloven. De var også med universitetsdirektøren på møte i Kunnskapsdepartementet, da UiO protesterte mot å gi innsyn i arbeidsmiljøundersøkelsen ARK. I januar i år avdekket en rapport fra Kluge betydelige avvik fra en rekke lover ved Psykologisk institutt.

Til sammen brukte UiO 7,2 millioner kroner på advokatfirmaet i 2017.  I 2015 og 2016 endte regningen på henholdsvis 6 og 5,8 millioner kroner, ifølge en oversikt Uniforum har fått innsyn i.

UiOs rammeavtale med Kluge Advokatfirma AS

* Rammeavtalen skal dekke UiOs behov for «advokattjenester» og er inngått med kun én leverandør.
* Avtalen gjelder fram til 24.11.2019
* Juridiske merverdiavgiftsspørsmål og inkassotjenester dekkes av andre rammeavtaler.
* Totalt kjøpte UiO tjenester fra Kluge for 6 millioner kroner i 2015, 5,8 millioner kroner i 2016 og 7,2 millioner kroner i 2017.
* Beløpene varierer fra flere hundre tusen kroner, for eksempel bortimot 600 000 for vurderingen av PSI-klinikkene, til noen hundrelapper (feks 600,- for «frokostmøte» og 550,- for «gjennomgang av brev fra SO» ). Beløp på opptil 10 000 kroner er brukt på saker som «gjennomgang av to oppsigelser», «håndtering av trakasseringspåstander», «juridisk honorar gjesteforskerboliger» og «frokostmøte».
* Ifølge oversikten Uniforum har fått, er TF og UV de eneste to fakultetene som ikke har benyttet seg av avtalen i perioden 2015–2017.
* Det medisinske fakultet skiller seg ut ved å være fakultetet som bruker desidert mest på avtalen. Til sammen har fakultetet brukt 2,2 millioner kroner på Kluge i årene 2015– 2017.
* I 2015 er ansatte i Kluge brukt som vikarer på UiO for om lag 140 000 kroner.
* Kluge har også vært involvert i forberedelsene til vitenskapsombudene som er vedtatt opprettet på UiO. I januar 2015 betalte UiO en regning på 68 596 kroner for «Juridisk-bistand – oppretting av vitenskapsombud».

– Påfallende summer

Rammeavtalen med advokatfirmaet Kluge er den eneste UiO har på generelle advokattjenester. UiO er imidlertid ikke helt uten juridisk ekspertise selv, framgår det av ansattkatalogen på uio.no. I sentraladministrasjonen (LOS) jobber fem advokater i tillegg til fem seniorrådgivere og en rådgiver med «juridisk rådgivning» som arbeidsfelt.

Jussprofessor Anne Robberstad er overrasket over tallene:

– Når de har et så stort antall egne jurister og advokater, er det påfallende at de bruker så store summer på eksterne juridiske tjenester, synes professoren.

Generelt er det nesten alltid billigere å ha egne jurister, enn å kjøpe tjenestene eksternt, påpeker hun.

– Mens interne allerede kjenner virksomheten, bruker eksterne mye tid på å sette seg inn i virksomheten. Det blir litt den samme diskusjonen som ved bruk av konsulenter generelt, sier Robberstad.

Jusprofessoren er imidlertid usikker på om UiO klarer å gjøre seg attraktiv nok for de beste juristene.

– Sett fra en jurists ståsted, er det ikke noen kremjobb å jobbe i administrasjonen på UiO. Så UiOs jurister er neppe det jeg kaller toppkvalifiserte jurister. Samtidig kan den høye bruken av Kluge, gi inntrykk av at UiO nesten undervurderer sine egne jurister, synes hun.

– Mer komplekse saker

Av de 7,2 millioner kronene UiO brukte på Kluge i fjor, sto LOS for 5,6 millioner. To år tidligere brukte LOS 2,2 millioner kroner på advokattjenester, altså under halvparten av 2017-beløpet.

Ifølge personaldirektør Irene Sandlie er det ikke tilfeldig at beløpet har økt:

– UiO har de siste årene hatt flere og mer komplekse saker enn tidligere. Vi har innhentet bistand fra Kluge primært ut i fra kapasitetsårsaker, men også for vurderinger i problemstillinger som trenger juridisk spisskompetanse, forklarer hun.

Kluge benyttes i følge personaldirektøren i all hovedsak til vurdering av prinsipielle spørsmål og i oppfølging av enkeltsaker. Dessuten dreier Kluge-utgiftene i LOS seg for en stor del om saker de jobber med for fakultetene, understreker hun.

– Finnes det eksempel på noen «store» eller kjente saker som UiOs egne jurister har håndtert selv, uten hjelp fra Kluge?

– UiO-juristene jobber daglig med viktige juridiske problemstillinger innenfor mange juridiske fagfelt. De gjør en svært viktig jobb for UiO i sine stillinger, framhever Sandlie. 

Fikk omgjort diskrimineringsvedtak

I 2015 konkluderte Likestillingsombudet med at UiO hadde diskriminert en student i foreldrepermisjon, ved at hun ikke fikk godskrevet oppmøte under permisjonen. Med hjelp fra Kluge klaget Det medisinske fakultet avgjørelsen inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Og de om lag 300 000 kronene Kluge tok for jobben, svarte seg: Nemnda kom til motsatt konklusjon, og frikjente UiO.

Andre ganger hjelper det ikke med advokater.

I fjor engasjerte UiO Kluge i kampen for å slippe å gi innsyn i arbeidsmiljøundersøkelsen ARK. Likevel nyttet det ikke. UiO, i likhet med andre norske universiteter og høgskoler er nødt til å gi innsyn i resultater fra undersøkelsen.

– I ARK-saken hjalp det ikke å ha med Kluge på laget? 

– I denne saken var UiO og sektoren uenige i Felles klagenemnds rettslige vurderinger. Vi benyttet Kluge til å gjøre en juridisk vurdering av problemstillingen. UiO tar til etterretning at vi ikke fikk gjennomslag for vårt ståsted, svarer Sandlie.

Halverte advokatbruken på to år

Nest etter LOS er det Eiendomsavdelingen som er den største brukeren av avtalen. Pengene brukt på Kluge varierer likevel veldig fra år til år. I 2017 ble det kjøpt advokattjenester for 1,1 millioner kroner, mens regningen for 2015 endte på 2,3 millioner kroner.

Den kraftige nedgangen skyldes ifølge eiendomsdirektør John Skogen at forhandlingene om leieavtaler på Økern (magasinbygg for NHM og KHM) og Domus Juridica (Entrabygget) begge ble avsluttet i 2016. I tillegg begynte advokat Einar Noreik i avdelingen samme år.

– Hvis du fikk velge, ville du hatt flere jurister i Eiendomsavdelingen framfor å kjøpe inn tjenestene? 

– Vi henter inn ekstern juridisk bistand på områder der vi trenger spisskompetanse eller ikke har kapasitet. Selv om det meste er knyttet til eiendom og anskaffelser, er problemstillingene veldig varierende, og det trengs et stort juridisk miljø for å dekke alle disse temaene, påpeker Skogen.

Dagens arbeidsdeling mellom avdelingens egen advokat og eksterne advokater, er god, synes han.

– Det er Noreik som i hvert enkelt tilfelle vurderer behovet for ekstern bistand. Som nevnt, bruker vi i hovedsak eksterne når vi trenger juridisk spisskompetanse, understreker eiendomsdirektøren

– Forhandlingsmotpartene stiller med «tunge» advokater

Oversikten Uniforum har fått innsyn i, er ikke veldig detaljert. Men beskrivelser som «leiekontrakter», «leieavtaler» og «bistand» går igjen.

Leiekontrakter virker som forutsigbare oppgaver som dere gjerne kunne håndtert selv?

– De fleste leiekontraktene vi inngår er ikke så kompliserte, og vi trenger i liten grad advokatbistand til dem. I forbindelse med forhandlinger av store leiekontrakter der samlet kostnad og risiko er stor for UiO, er det ofte kompliserte juridiske vurderinger knyttet til å forhandle frem og utarbeide en leiekontrakt, påpeker Skogen, og fortsetter:

– For å ivareta UiOs interesser i disse kontraktsforhandlingene trenger vi advokater med spisskompetanse. Her stiller også forhandlingsmotpartene med «tunge» advokater innenfor feltet. Det kan gå flere år mellom hver gang UiO inngår slike kontrakter. Derfor besitter vi ikke spisskompetanse på området.

De mange relativt små beløpene merket med «bistand», skjuler litt av hvert:

– EA bruker i hovedsak juridisk bistand knyttet til leieforhold og eiendomsrelaterte forhold. I noen tilfeller bruker vi juridisk bistand i uoverensstemmelser med leverandører, forklarer Skogen.

Av Helene Lindqvist
Publisert 9. mai 2018 12:35 - Sist endra 9. mai 2018 12:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere