Sentrene for forskningsdrevet innovasjon får gode karakterer

Forskningsrådets sentre for forskningsdrevet innovasjon leverer forskning av god kvalitet, men må lykkes enda bedre med innovasjon og internasjonalisering, viser ny evaluering.  Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen har bedt om anbefalinger om hvordan ordningen kan utvikles videre.

STILLER KRAV: – Omstilling og endring som skjer nasjonalt og internasjonalt, blant annet knyttet til digitalisering, stiller krav til nye samarbeidsformer mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv, og mellom privat og offentlig sektor, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

Foto: Ola Sæther

– Ambisjonen vår er at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. Da må vi bli enda flinkere til å koble forskning og næringsliv, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er en satsing på langsiktig forskning som kobler bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Sammen skal aktørene utvikle forskningskompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktige for innovasjon og verdiskaping.

Bedriftene ikke tilstrekkelig involvert

Evalueringen viser at forskningen som kommer ut av sentrene generelt holder høy kvalitet og at de styrker forskerutdanningen på viktige næringsområder. Evalueringen konkluderer samtidig med at bedriftene ikke er tilstrekkelig involvert i forskningsaktiviteten på sentrene, og at sentrene bør bidra mer til å løse store samfunnsutfordringer.

Denne evalueringen er gjennomført av DAMVAD Analytics i samarbeid med RAND Europe og University of Cambridge. Arbeidet er basert på analyse av kvantitative data, intervjuer, spørreskjemaer, dokumentstudier og bibliometri, i tillegg til workshops med deltakere fra bedrifter, forsknings- og næringsorganisasjoner, departementer og Forskningsrådet, går det fram av Forskningsrådets nettsider.

 – SFI er et viktig virkemiddel, og vi får nå bekreftet at ordningen bidrar med forskning av god kvalitet. Evalueringen peker imidlertid også på en rekke områder hvor ordningen presterer mindre godt, og gir oss retning på hvordan den kan bli bedre. Vi vil at SFI skal bli enda mer treffsikker for å bygge opp langsiktig, næringsrelevant forskningskompetanse og bidra til innovasjon og verdiskaping, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø.

– Omstilling og endring som skjer nasjonalt og internasjonalt, blant annet knyttet til digitalisering, stiller krav til nye samarbeidsformer mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv, og mellom privat og offentlig sektor. Vi har derfor bedt om anbefalinger til hvordan SFI-ordningen kan utvikles videre, sier Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen i en pressemelding.

 Over 500 aktører

 Fra oppstart av de første sentrene i 2007 og fram til i dag har sentrene til sammen fått 2,3 milliarder kroner. Pengene som kommer fra Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er fordelt på 38 sentre, og ytterligere én milliard er satt av til de 24 nåværende sentrene i årene fram til 2023. Sammen med det sentrenes partnere selv legger i potten blir budsjettene på mellom sju og åtte milliarder kroner i perioden. Totalt har ordningen involvert over 500 aktører. 70 prosent av disse er bedrifter.

 – Forskningsrådet vil nå gå gjennom anbefalingene fra evalueringen og se på hvordan neste utlysning kan bli enda mer relevant for et næringsliv i omstilling, sier Røttingen.

SAMARBEIDSPARTNERE: Kartet viser antall samarbeidspartnere SFI-sentrene har i hvert fylke. (Illustrasjon: Norges forskningsråd)

Trenger mer reelt partnerskap

Evalueringen viser at det er stort potensial fremover når det gjelder ordningens bidrag til innovasjon, kommersiali­sering og internasjonalisering. Den peker også på at bedriftene og forskningsinstitusjonene ikke har så reelt samarbeid som ønskelig.

En av anbefalingene handler om å se på sentrenes sammensetning og forpliktende deltagelse fra bedriftene allerede i ide- og søknadsfase. Det anbefales også å utfordre etablerte forretningsmodeller og legge mer til rette for kommersialisering fra sentrene. Rapporten foreslår at det bør vurderes å innføre konkurranseutsatte tilleggsmidler i siste del av senterperioden for å øke innovasjonsleveransene fra sentrene.

For å lykkes bedre med internasjonalisering, anbefales det å bruke kriterier og insentiver for samarbeid med utenlandske aktører.

 

Emneord: Forskningspolitikk, Næringsliv, Innovasjon
Publisert 27. mars 2018 11:11 - Sist endra 27. mars 2018 11:11

Ifølge Reuters Top 100: Europe's Most Innovative Universities – 2018 har dette vært  helt bortkastet; Norge er fortsatt usynlig i Europa og verden mht. innovasjon. 

Evalueringen blir ventelig vellykket og konklusjonen blir nok a det behøves mer penger…Norge har dessverre råd til å fortsette slik

 

"Insanity is repeating the same mistakes and expecting different results." —Albert Einstein (1879-1955)

tgs@ntnu.no - 1. mai 2018 12:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere