Varslersaken: Forskningsdirektør måtte tilbake i vitnestolen

Vitnemålene til forskningsdirektørene ved henholdsvis Helse Sør-Øst og OUS, var såpass motstridende at den ene av de to ble bedt om å vitne to ganger.

KLARSIGNAL FRA HELSE SØR-ØST? – Jeg mener vi har en skriftlig kommunikasjon på det, men det er i hvert fall tatt muntlig, forklarte forskningsdirektør på OUS Erlend Smeland (t.h.) i vitnemålet i lagmannsretten.

Foto: Helene Lindqvist/ Martin Toft

Hadde – eller hadde ikke – Oslo universitetssykehus fått tillatelse fra Helse Sør-Øst til å bruke et tildelt stipend på en annen måte enn de opprinnelig hadde søkt om?

Vitnemålene til forskningsdirektørene Erlend Smeland og Øystein Krüger ved henholdsvis OUS og Helse Sør-Øst, sto tilsynelatende i strid med hverandre.

Derfor fikk Krüger i Helse Sør-Øst vitne en gang til, på varslerrettssakens siste dag.

Forsker med varslersak mot OUS

* 2017: En kvinnelig forsker (35) tapte i Oslo tingrett etter å ha saksøkt Oslo universitetssykehus for angivelig å ha blitt møtt med represalier etter varsling. OUS avviste både at kvinnen hadde varslet og at hun var blitt møtt med gjengjeldelser, og fikk medhold i dette av tingrettens flertall.
* Dommen påla kvinnen å betale sakskostnadene på 477 726 kroner. Hun anket dommen.
* 2018: Hele forrige uke pågikk ankeforhandlingen i Borgarting lagmannsrett. Dom i saken er ventet om fem uker.
* De påståtte gjengjeldelsene som OUS og tingrettens flertall har avvist, er gjengitt nederst i artikkelen.

– Viktig å få ham inn igjen

Initiativet kom fra saksøkers advokat Ingvild Opøien.

– OUS har brukt midlene de har mottatt i stipendet i strid med regelverket, men Smeland sa at Helse Sør-Øst ved Krüger, i etterkant hadde sagt til han at dette var helt greit. Det var da viktig å få Krüger inn igjen, begrunner advokaten overfor Uniforum i etterkant av rettssaken.

Stipendet det er snakk om, er et treårig ph.d.-stipend med oppstart i 2014, som det var søkt om i saksøkers navn. Kort tid etter at det var innvilget, fikk hun beskjed om av sin leder om at hun likevel ikke skulle få gjennomføre prosjektet.  Framfor å gjennomføre prosjektet etter den treårige framdriftsplanen som var beskrevet i søknaden, fikk forskeren beskjed om at hun kunne få ett år til å fullføre en ph.d. basert på arbeid hun allerede hadde startet på. Finansieringen skulle likevel være deler av stipendet fra Helse Sør-Øst, som nå skulle deles på to.

Av forskerens advokat Ingvild Opøien er hendelsen pekt ut som en av de mest sentrale gjengjeldelsene forskeren er utsatt for som følge av den påståtte varslingen.

– For meg er det faktisk ikke så viktig

På den fem dager lange rettssakens tredje dag, vitnet konstituert direktør for forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst Øystein Krüger.

Krüger presiserte at tildelte midler er øremerket det formål det er søkt for. OUS hadde derfor ikke Helse Sør-Østs godkjenning til å omdisponere midler fra prosjektet det var søkt om midler til, til et annet prosjekt.

Dagen etter vitnet sykehusets forskningsdirektør Erlend Smeland. Til forvirring for saksøkers advokat forklarte han at jo, Helse Sør-Øst hadde faktisk gitt OUS tillatelse til endret bruk av stipendet.

– Opøien: Så du mener at HSØ har godkjent at det brukes midler fra stipendet til avlønning av stipendiaten i dette basalforskningsprosjektet?

– Ja. Det reviderte doktorgradsprosjektet, ja, svarte Smeland.

Slik gjengir tingrettsdommen OUS’ vurdering av bruken av stipendet:

«Tanken bak hans spørsmål til forskningssjef Øystein Krüger i januar 2014 om stipendet kunne overføres ett år ut i prosjektperioden var at en annen stipendiat kunne ta komponent del 2 og 3 i det samme prosjektet etter at [forskeren] hadde utført komponent 1 og satt sammen med det hun hadde tidligere hadde forsket i for å få sin PhD i 2015. Alle konfliktene gjorde at det var uaktuelt at hun fortsatte etter å ha disputert. Stipendiat i samme prosjekt kan skiftes innen ett år. At forskningssjef Øystein Krüger i HSØ i januar 2015 avslo søknaden om dette må trolig tilskrives at han - på grunn av Kierulfs og Solbakks faktumfremstilling- feilaktig trodde at prosjektets innhold ville bli endret hvis [forskeren] ble fjernet fra det. Men prosjektet var fortsatt det samme, selv om tittelen var en annen.»

– Opøien: kjenner du til brevene fra Helse Sør-Øst, der de tydelig skriver at det ikke var gitt tiltalelse til det?

– Det var før den nye avtalen med UiO. Altså, dette var jo med tanke på å bruke midlene til en annen person. Det ble avslått fra Helse Sør-Øst, og det har vi ingen kommentar til. For meg er det faktisk egentlig ikke så viktig, sa Smeland.

– Hvis vi ikke hadde fått lov til å bruke de midlene fra Helse Sør-Øst, så hadde avdelingen måttet betale for det. Men her var altså Helse Sør-Øst helt klare på at det var ok. De ønsket at hun skulle få en doktorgrad, og var med på å finansiere den. Resten av midlene ble tilbakeført da hun var ferdig, i tråd med vanlig praksis, fortsatte direktøren.

– Helt ukjent informasjon for meg

– Opøien: I søknaden til doktorgradsprogrammet på UiO må man dokumentere en finansiering. Og der har dere oppgitt Helse Sør-Øst som finansieringskilde. Det har Helse Sør-Øst protestert mot?

– Ja, og det var tidligere, påpekte direktøren.

– Opøien: så du mener Helse Sør-Øst har gitt en etterfølgende godkjenning til at det dere har gjort, er riktig?

– Ja. Etter at jeg kom inn i bildet, ja. Jeg har hatt en klar og helt uproblematisk dialog med Helse Sør-Øst rundt det, sa Smeland, som første gang ble involvert i sakskomplekset i mars 2015.

– Opøien: har du noe skriftlig på det du forholder deg til nå, at de har godkjent dette her i etterkant? Eller det noe som har skjedd muntlig?

– Jeg mener vi har en skriftlig kommunikasjon på det, men det er i hvert fall tatt muntlig, sa Smeland.

– Opøien: Det er helt ukjent informasjon for meg.

– Igjen: For meg er det altså ikke viktig hvor pengene kom fra, presiserte Smeland.

Avkreftet at endringen var godkjent

Dagen etter var forskningsdirektør Øystein Krüger i Helse Sør-Øst tilbake som vitne for å supplere sitt opprinnelige vitnemål.

Krüger forklarte da at Helse Sør-Øst ikke har mottatt noen formell endringssøknad fra OUS, i etterkant av den som ble avslått.

Godkjenningen kan heller ikke ha skjedd muntlig, ifølge direktøren.

Allerede i sitt første vitnemål beskrev Krüger viktigheten av ryddige søknadsprosesser:

– Vi mottar mange søknader og konkurransen er betydelig.  Derfor er vi helt avhengig av at de prosessene vi har rundt tildeling og forvaltning av tildelte midler, har svært høy legitimitet. Det skal være transparens, og det skal være etisk forsvarlige og habile prosesser. Av det følger også at når vi får søknader om endringer i innvilgede prosjekter, så behandles de skikkelig. Og aldri over telefon, poengterte direktøren.


Dette er de påståtte gjengjeldelsene som OUS og flertallet i Oslo tingrett har avvist:

* Ledelsen ved enheten forskeren tidligere var ansatt, ville i gjengjeldelseshensikt frata forskeren deltakelse som stipendiat i Helse Sør-Øst-prosjekt.
* Enheten forkortet i gjengjeldelseshensikt forskerens stipendiatperiode.
* Forskerens tidligere hovedveileder og en kollega destruerte i gjengjeldelseshensikt fem cellekulturer tilhørende forskeren.
* Sentrale medarbeidere ved enheten har på uberettiget vis krevd medforfatterskap til forskerens artikler.
* Sentrale medarbeidere ved enheten og Nevrokirurgisk avdeling ville ikke stå som bidragsytere eller «affiliation» til en artikkel utarbeidet av forskeren.
* Lederen ved enheten ga forskeren arbeidskontrakter av kort varighet.
* Fremleggelse av dobbeltpublisert artikkel i OUS’ prosesskrift til rettssaken.
* Avslutningen av forskerens arbeidsforhold.

Tingrettens mindretall mente destruksjonen av cellekulturer var gjort i gjengjeldelseshensikt 

Av Helene Lindqvist
Publisert 13. mars 2018 13:20 - Sist endra 13. mars 2018 13:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere