UiO frykter uheldige medieoppslag om arbeidsmiljøet

Både UiOs personaldirektør Irene Sandlie og fagforeningen NTL-UiO er urolige for medieoppslagene som kan dukke opp nå som ARK-rapportene er offentlige.

USIKKERT: – En reell konsekvens av å tillate innsyn i disse rapportene, er at vi må vurdere bruken av ARK som verktøy for å kartlegge arbeidsmiljø, sier UiOs personaldirektør Irene Sandlie.

Foto: Ola Sæther

Det har gått to uker siden Kunnskapsdepartementet påla de norske universitetene å utlevere resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen ARK som de tidligere har nektet å gi fra seg.

Blant universitetenes argumenter mot innsyn, var at det sannsynligvis ville føre til nedleggelse av undersøkelsen i sin nåværende form. Så hva skjer nå? Skal undersøkelsen legges ned?

– Innsyn bryter med tidligere løfte

Foreløpig er ingenting vedtatt på UiO, opplyser personaldirektør Irene Sandlie.

– Men, en reell konsekvens av å tillate innsyn i disse rapportene er at vi må vurdere bruken av ARK som verktøy for å kartlegge arbeidsmiljø, forklarer hun.

– Fram til ARK-verktøyets framtid er vurdert, stilles alle planlagte ARK-prosesser på UiO i bero. Det vil si at nye kartleggingsskjemaer ikke sendes ut i henhold til den planen som tidligere er lagt, fortsetter direktøren.

UiOs vurdering er at beslutningen om at det kan gis innsyn i ARK-rapportene bryter med et løfte som tidligere er gitt ledere og ansatte. Nemlig at ARK-rapportene skal være konfidensielle og kun brukes som diskusjonsunderlag lokalt i enhetene.

– Utfordringen er at rapporter på lavt nivå kan eksponere medarbeidere og ledere på dette nivået. Vi er også bekymret for hvordan media kan kople ARK-rapporter til andre saker i arbeidsmiljøet, for eksempel konflikter, og dermed skape uheldige og feilaktige bilder av arbeidsmiljøet, sier Sandlie. 

– Styringsgruppen ser på ulike alternativer

Ida Munkeby er organisasjonsdirektør ved NTNU, som forvalter ARK-undersøkelsen.

Hva skjer videre med ARK nasjonalt?

– Nå ser styringsgruppen for ARK på litt ulike alternativer, og utarbeider noen forslag til hvordan undersøkelsen kan videreføres. Så må også hver enkelt institusjon gjøre seg opp en mening: Ønsker de å benytte undersøkelsen videre? Og ønsker de i så fall å videreføre undersøkelsen i dagens format, eller ønsker de endringer? Vi vil også involvere flere i sektoren i disse diskusjonene, sier Munkeby.

UiO er bekymret for hvordan media kan kople ARK-rapporter til andre saker i arbeidsmiljøet, for eksempel konflikter, og dermed skape uheldige og feilaktige bilder av arbeidsmiljøet. Hva tenker du om det?

– Det kan være en risiko for det, ja.

Fagforening ble også overrasket

Det var ikke bare universitetsledelsen som ble overrasket over at pressen og hvem som helst andre som ønsker det, nå kan få innsyn i ARK-resultater på enhetsnivå.

Det samme ble leder Ellen Dalen i NTL-UiO.

– NTL sto på en måte sammen med ledelsen i spørsmålet om innsyn i ARK?

– NTL ønsker ikke offentliggjøring av personalopplysninger om enkeltansatte, svarer Dalen.

Hvor mye slik informasjon som finnes i det nå offentlig tilgjengelige materialet, er NTL-lederen imidlertid ikke sikker på. Resultatene fra ARK har nemlig vært så topphemmelige at selv ikke de hovedtillitsvalgte i UiOs fagforeninger har fått vite særlig mye. Selv om de har etterlyst mer informasjon.

– Har lært veldig lite av ARK

– Hva har dere fått av ARK-resultater tidligere?

– Vi har fått oversikter på fakultetsnivå og gjennomsnittsscore på noen av hovedspørsmålene, som jo egentlig sier veldig lite. Et fakultet er stort, så hvis det er enkelte dramatiske utslag på et institutt eller på gruppenivå, så vil ikke det gjøre noe utslag på fakultetets snittall, poengterer Dalen.  

– Og når vi ikke får innsyn i resultatene, har vi heller ikke fått innsyn i tiltakene som ønskes satt i gang, fortsetter hun.

– Dere har ikke lært så mye av ARK?

– Vi har lært veldig lite av ARK. Jeg har ikke et veldig nært forhold til undersøkelsen, og kan dessverre ikke gå god for at den har bidratt til en styrking av arbeidsmiljøarbeidet på UiO.

– Vurderte dere noen gang å forsøke å få tak i ARK-resultatene gjennom en tradisjonell innsynsbegjæringsløype?

– Nei. Men nå må vi jo nesten vurdere om vi skal begynne å gå den veien, vi tillitsvalgte som alle andre. Det ville i så fall være en enorm fallitterklæring for universitetsledelsen, synes Dalen.

Nysgjerrig på funn

Mens UiOs personaldirektør frykter at muligheten til innsyn i seg selv gjør UiO sårbart for uheldige og feilaktige medieoppslag om arbeidsmiljø, er Dalen urolig for at ledelsens sterke ønske om å legge lokk over ARK-resultatene, vil føre til flere innsynsbegjæringer fra media.

– Situasjonen er veldig uheldig. Jeg mener det er et veldig stort spenn mellom hva som burde diskuteres av tillitsvalgte, og hva som bør være medieoppslag. Spesielt når det går på enkeltpersoner, sier hun.

Slik Dalen oppfatter det, er det ledere og hele avdelinger som nå risikerer å bli «outet». Hva den enkelte ansatte i en enhet har svart på ARK-undersøkelsen, vil det fortsatt ikke være mulig å se.

Fagforeningslederen medgir at UiOs ønske om hemmelighold gjør henne nysgjerrig:

– Ledelsen har jo tatt dette veldig alvorlig, derfor lurer vi på hvilke funn det egentlig er de har gjort. Hva er det som er så dramatisk at de tenker at det vil føre til medieoppslag? Og som vil ramme personen det gjelder så hardt at ledelsen vurderer å avvikle hele ARK? Hva kan det være?

Har fått dokumentene

Det var i mai 2017 at journalisten Jørgen Svarstad i Forskerforbundets tidsskrift Forskerforum første gang søkte om innsyn i resultatene fra ARK-undersøkelsen. Det var Svarstads innsynsbegjæring som til slutt gikk gjennom hos Kunnskapsdepartementet, selv om også andre medier har bedt om innsyn.

– Har du fått de dokumentene du ville ha innsyn i?

– Ja, det ser sånn ut, selv om jeg ikke har fått kontrollert at alt er der. Riktignok tilsendt i posten, og ikke på e-post, som jeg ba om, sier Svarstad til Uniforum.

Hva er det du har fått?

Det er rapporter fra arbeidsmiljøundersøkelsen som består av flere lysark, som jeg går ut fra et er presentert for de ulike enhetene i denne formen. Det er totalt 52 rapporter på fakultets- og instituttnivå fra 2016 og 2017, samt noen samlerapporter fra institusjoner som vi ikke har fått tidligere. Vi har fått fra enheter med 11 eller flere ansatte. Lysarkene viser hvordan enhetene scorer på ulike indikatorer, for eksempel «autonomi», «støtte fra nærmeste leder» og «fravær av illegitime arbeidsoppgaver». Scoren på disse varierer fra 1–5, og avgjøres av hvordan de ansatte har svart på flere spørsmål og påstander. Lysarkene har grafer som representerer disse verdiene, men det står ikke i tall hvor høye disse verdiene er, beskriver journalisten.

– En grunnleggende mistro til media

– UiO sier til Uniforum at de er «bekymret for hvordan media kan kople ARK-rapporter til andre saker i arbeidsmiljøet, for eksempel konflikter, og dermed skape uheldige og feilaktige bilder av arbeidsmiljøet». Hva tenker du om det?

– Jeg vet ikke helt om jeg skjønner problemstillingen eller hva UiO mener. Er det problematisk å se dårlig arbeidsmiljø og konflikter i sammenheng? Hvis det for eksempel er en konflikt ved et institutt, er det vel ikke urimelig å anta at det går utover arbeidsmiljøet. Og at dette kommer til uttrykk i en arbeidsmiljøundersøkelse, påpeker Svarstad.

– Universitetene har vist en grunnleggende mistro til media og journalister i denne saken, og jeg synes dette utsagnet er et eksempel på det. De tror ikke vi er i stand til å håndtere informasjonen på en ansvarlig måte, konstaterer journalisten.


 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 1. feb. 2018 13:29 - Sist endra 1. feb. 2018 13:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere