– Dødsdommen er et angrep på fri forskning

Dødsdommen mot Ahmadreza Djalali angår alle som bryr seg om forskeres muligheter for å arbeide uten frykt for represalier, mener Anne Husebekk, Dag Rune Olsen, Svein Stølen, Mari Sundli Tveit og Gunnar Bovim.

DØDSDØMT I IRAN: Ahmadreza Djalali ble pågrepet under et besøk i hjemlandet i april i fjor, og sitter nå i det beryktede Evin-fengselet i Teheran.

Foto: Privat

– Dødsdommen er et angrep på fri forskning, skriver de fem rektorene ved UiT, UiB, UiO, NMBU og NTNU i et innlegg i Aftenposten.

Djalali ble pågrepet under et besøk i hjemlandet i april i fjor, og sitter nå i det beryktede Evin-fengselet i Teheran. I oktober ble han dømt til døden for spionasje og samarbeid med den israelske sikkerhetstjenesten Mossad. I lengre tid var han tilsynelatende helt forsvunnet, og ingen visste hva som hadde skjedd med ham, skriver Universitetsavisa.

Forsket ved Karolinska

Da dødsdommen ble kjent sa Sveriges utenriksminsiter Margot Wallström følgende til TT:

– Sveriges holdning til dødsstraff er lik EUs, og er velkjent. Vi fordømmer bruken av dødsstraff i alle dens former. Dødsstraff er en umenneskelig, forferdelig og irreversibel straffemetode som ikke har noen plass i det moderne rettssystemet, sier utenriksminister.

Djalali er iransk statsborger, men hadde permanent oppholdstillatelse i Sverige. I 2012 forsvarte han doktorgradsavhandlingen sin i katastrofemedisin ved Karolinska institutet i Solna i Stockholm. Ifølge New York Times hadde han også undervist ved universiteter i Belgia og Italia. Også myndighetene i disse landene har uttrykt bekymring over situasjonen til iranske myndigheter.

Les også : Karolinska-forsker dømt til døden i Iran

Amnesty: Grovt urettferdig rettssak

NTNU-rektor Gunnar Bovim har tidligere skrevet brev til Irans åndelige leder Ayatollah Ali Khamenei om Djalalis sak. Bovim åpnet brevet til den iranske lederen med å gjøre det klart at han henvendte seg på vegne av NTNU og at universitetet ville uttrykke alvorlig bekymring for fengslingen og rettsforfølgelsen av professoren.

Amnesty International beskriver rettssaken mot Djalali som grovt urettferdig. Det har ikke blitt vist noe bevis for at Djalali er noe annet enn en akademiker som fredfult utøver sin profesjon, skrev Amnesty i en uttalelse i oktober.

I en sending på iransk TV i desember skal den dødsdømte forskeren ha innrømmet spionasje, men ifølge Djalalis kone, Vida Mahrannia, erkjente han dette under alvorlige trusler.

– De spilte inn denne videoen og satte ham i isolasjon, og sa at «du må lage denne videoen, og hvis du gjør det, så slipper vi deg i morgen. Og hvis du ikke gjør det, så kommer vi til å drepe barna dine i Sverige», sa Mahrannia.

Les også: Dødsdømt svensk-iransk professor skal ha blitt truet til å innrømme spionasje

Oppfordrer Irans ambassadør til å ta grep

De fem rektorene skriver at dødsstraff er en umenneskelig og irreversibel straffemetode som ikke har noen plass i et moderne rettssystem. De mener videre at også i Iran må akademikere og studenter få mulighet til fredfullt å studere, undervise og samarbeide uten frykt for sanksjoner.

«Som representanter for fem av Norges største utdanningsinstitusjoner vil vi med dette oppfordre Irans ambassadør i Norge og norske myndigheter til først å gjøre det som står i deres makt for å forhindre at dødsstraffen mot Ahmadreza Djalali fullbyrdes, og deretter få ham løslatt», avslutter de.

Emneord: Midtøsten, Iran, Menneskerettar. Akademisk frihet Av Kristoffer Furberg /Universitetsavisa
Publisert 5. feb. 2018 15:24 - Sist endra 5. feb. 2018 15:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere