Patentsaken: OD-dekanen kritisk til rolleblanding

Roya Sabetrasekhs veileder jobbet som privat konsulent for selskapet Ascendia. En slik rolleblanding ville ikke blitt godkjent av Pål Barkvoll.

VITNET I RETTEN: OD-dekan Pål Barkvoll var ikke dekan mens Roya Sabetrasekh tok doktorgraden, og har ikke førstehånds kjennskap til saken. Nå er han fakultetets ansikt utad i konflikten.

Foto: Ola Sæther

Like etter at Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne» ble vist på NRK i desember 2014, publiserte OD-dekan Pål Barkvoll en lang tekst på fakultetets nettsider.

Teksten er skrevet for å korrigere det UiO og fakultetet hevder er uriktige opplysninger i NRK-dokumentaren om Roya Sabetrasekh, som nå har gått til sak mot UiO. I Oslo tingrett mandag ble det klart at også OD-dekanens tekst kan anklages for å gi et noe misvisende bilde av saken.

Patentsak i Oslo tingrett

* Torsdag forrige uke startet rettssaken i Oslo tingrett der tidligere doktorgradsstipendiat Roya Sabetrasekh krever oppfinnerrettigheter, erstatning og oppreisning fra UiO.
* Sabetrasekh hevder at UiO ved professor Ståle Petter Lyngstadaas har samarbeidet med det svenske selskapet Ascendia om å søke patent på en oppfinnelse hun har gjort, uten å informere eller kreditere henne.
* UiO hevder at Sabetrasek ikke har gjort noen oppfinnelse.
* Konflikten er tidligere presentert i NRK Brennpunkt-dokumentaren Patentjegerne.
 

Tok privat konsulentoppdrag

Barkvoll ble dekan i 2013, og var altså ikke dekan da Roya Sabetrasekh tok doktorgraden. Teksten han i 2014 signerte på fakultetets nettsider, var basert på opplysninger han hadde fått via linjen, forklarte OD-dekanen da han vitnet i retten.

– Jeg forholder meg til linjen og hva de gir meg av informasjon. Dette er basert på tillit, sa Barkvoll.

I desember 2014 skrev dekanen blant annet at «Fakultetet er ikke kjent med at det finnes noen form for avtale mellom våre vitenskapelige ansatte/fakultetet og Christer Busch/Ascendia AB, utover konfidensialitetsavtalen datert i juli 2007».

I tingretten kom det imidlertid fram at Sabetrasekhs tidligere veileder Ståle Petter Lyngstadaas – via sitt private konsulentfirma – fakturerte Ascendia for om lag 5000 kroner for å se over den omstridte patentsøknaden. Det oppga Lyngstadaas selv, på spørsmål fra Sabetrasekhs advokat.

– Mener å ha opptrådt ryddig

Dette innebærer at Lyngstadaas var involvert med Ascendia og den svenske professoren Christer Busch, både som UiO-professor og som privat konsulent.

Professoren ville ikke si seg enig i at dette kunne kalles en uheldig rolleblanding.

– Jeg mener å ha opptrådt ryddig og at jeg har fulgt universitetets reglement for sidegjøremål, svarte Lyngstadaas i tingretten.

Lyngstadaas’ vurdering av Ascendias utkast til patentsøknad, skal for øvrig ha vært at den var uferdig og ufullstendig. Professoren understreket at han verken da eller nå, mente at Sabetrasekhs arbeid var å anse som en patenterbar oppfinnelse.

– Kryssende interesser

Da OD-dekanen vitnet senere samme dag, ga han inntrykk av ikke å ha vært kjent med at Lyngstadaas gjennom sitt private firma, hadde jobbet med de samme oppdragsgiverne som Roya Sabetrasekh.

– Jeg kjente til at Lyngstadaas har, og har hatt, et bierverv. Men nøyaktig hvilke oppdragsgivere firmaet opererer med, er jeg ikke kjent med, medga han.

– Universitetet har egne regler for sidegjøremål, som blant annet sier at en arbeidstaker er pliktig å gjøre arbeidsgiver oppmerksom dersom bierverv krysser interessene til UiO, fortsatte dekanen.

Han bekreftet at det må regnes som en kryssende interesse dersom noen i sitt bierverv jobber med samme oppdragsgiver som de jobber med via UiO.

– Hadde jeg vært kjent med at noen i sitt bierverv jobbet med samme oppdragsgiver som UiO, så ville jeg sagt nei, sa Barkvoll, uten å nevne Lyngstadaas ved navn.

Dekanen var også kritisk til at det på vegne av UiO var inngått en betydelig tilbakedatert «konfidensialitetsavtale» med firmaet Ascendia.

– Tilbakedatering er ikke i tråd med vanlig forvaltningsskikk, slo han fast.  

– Mye hemmelighold

En tidligere kollega av Sabetrasekh, som ikke lenger jobber på UiO, beskrev en arbeidsplass preget av hemmelighold.

– Det var hyggelig rundt lunsjbordet og kollegialt koselig. Men jeg synes nok at arbeidsplassen bar preg av mye hemmelighold. Det var uavklarte maktkamper hos lederne og mye skjedde utenfor arbeidstiden, sa kvinnen i sitt vitnemål.

Av Helene Lindqvist
Publisert 23. jan. 2018 17:27 - Sist endra 23. jan. 2018 22:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere