Matthias Kayser skal lede undersøkelse om forskningsfusk

30 000 forskere blir invitert til å svare på spørsmål knyttet til god forskningsskikk. UiB-professor Mathias Kaiser skal lede prosjektet.

SKAL SE PÅ FORSKNINGSETIKK: Matthias Kaiser leder Senter for vitenskapsteori ved UiB. Nå skal han lede et stort prosjekt om forskningsetikk.

Foto: Tor Farstad/Universitetet i Bergen

I 1997 oppga vel fem prosent av respondentene i en norsk undersøkelse om forskningsfusk at de hadde utført uredelig eller diskutabel forskning. Spørsmålet er hvordan det står til i forskningsnorge vel 20 år senere. Det skal RINO-prosjektet (Research Integrity in Norway) forhåpentligvis gi svar på, skriver På Høyden.

I disse dager sendes det ut spørreskjema til 30 000 forskere over hele landet. De skal svare på spørsmål knyttet til integritet, holdninger og brudd på god forskningsetikk.

Undersøkte i 1997

UiB-professor Matthias Kaiser leder Senter for vitenskapsteori. Nå skal han også lede RINO, som er et samarbeidsprosjekt mellom UiB, Høgskulen på Vestlandet og De forskningsetiske komiteene.

Mye har skjedd siden 1997, påpeker Kaiser, blant annet har presset forskerne har for å konkurrere på høyt nivå, økt.

– Vi publiserer mer enn noensinne, men ikke alt kan reproduseres. Internasjonalt må mange bidrag trekkes tilbake og kvaliteten er til tider tvilsom. Etikk-komiteer forteller om mange konflikter, eksempelvis knyttet til datahåndtering eller uenighet om forfatterskap, sier han i en pressemelding.

Internasjonalt har det vært flere forskningsetiske skandaler de siste årene. Mest kjent er Macchiarini-saken i Sverige. I Danmark mistet først Julia Penkowa jobben sin ved Københavns universitet. Deretter mistet hun doktorgraden. I Kina ble det i fjor kjent at 500 forskere er tatt for juks, og før jul ble det kjent at to svenske forskere er tatt for fusk med fisk. I Norge er den såkalte Sudbø-saken fra 2006 mest kjent. Jon Sudbø ble i 2006 fradømt retten til å forske.

Kvantitativ, så kvalitativ

Kaiser sier at det RINO-prosjektet forhåpentligvis kan gi svar på er hvor man er nå i forhold til forskningsetisk praksis? Hvilke utfordringer står man overfor, individuelt og institusjonelt? Og hva kan man gjøre for å fremme god praksis?

De første resultatene fra den kvantitative undersøkelsen skal være ferdige i april. Deretter skal det gjennomføres kvalitative studier.

- Når vi har gode kvantitative data fra spørreundersøkelsen, må vi gå mer i dybden og finne frem til mekanismer som hemmer og fremmer forskningsetikk ved våre forskningsinstitusjoner, sier Kaiser i pressemeldingen.

Bakgrunnen for prosjektet er den nye loven om forskningsetikk fra 2017.

En undersøkelse gjort av Danielle Fanelli viste at 1,97 prosent av de som svarte oppgir å ha fusket. En tredjedel av respondentene medgir å ha benyttet diskutable forskningspraksiser.

Kaiser er opptatt av å finne de gode løsningene.

- Vår undersøkelse er ikke ute etter skittentøysvask eller skandaler – vi vil fremme god etikk og bedre forskning

Emneord: Forskningsetikk, Forskningspolitikk, Etikk Av Hilde Kristin Strand /På Høyden
Publisert 19. jan. 2018 00:48 - Sist endra 19. jan. 2018 00:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere