Patentsak mellom UiO og forsker: Brennpunktredaktør håper den kan gi nye svar

– Vi fant aldri det endelige svaret på hvordan den angivelige oppfinnelsen kunne bli patentert av et privat svensk firma, når forskningen hadde foregått på UiO, opplyser NRKs Odd Isungset til Uniforum.

I RETTSSALEN:  Forskeren Roya Sabetrasekh i Oslo tingrett i går sammen med sine advokater Mass Anders Hus (t.v.)  og Sverre Lilleng.

Foto: Ola Sæther

Torsdag startet rettssaken der Roya Sabetrasekh krever oppfinnerrettigheter, erstatning og oppreisning fra UiO. Sabetrasekh mener hun gjorde en biomedisinsk oppfinnelse da hun jobbet som doktorgradsstipendiat ved Det odontologiske fakultet ved UiO fra 2006, men UiO står fast ved at Sabetrasekhs arbeid ikke kan kalles en oppfinnelse.

Saken startet da Sabetrasekh selv oppdaget at store deler av hennes avhandling var brukt i en patentsøknad fra et svensk firma. Klagesaken hennes ble avvist av UiO, og etter en tid tok forskeren med seg informasjonen til NRKs Brennpunkt-redaksjon. Det endte med dokumentaren «Patentjegerne» i 2014, der Sabetrasekhs veiledere ved Det odontologiske fakultet, Jane Reseland og Ståle Petter Lyngstadaas, settes i et sterkt kritisk søkelys. Dokumentaren kan ses her hos NRK.no.

I dokumentaren, og nå i rettssaken, er Sabetrasekhs klare påstand at UiO ved Lyngstadaas samarbeidet med det svenske selskapet Ascendia om å søke patent på en oppfinnelse hun hadde gjort, uten at hun på noe tidspunkt ble informert.

Både odontologi-dekan Pål Barkvoll og flere professorer ved fakultetet tok i 2014 kraftig til orde for at Brennpunkt-dokumentaren inneholdt en rekke faktafeil.

     • Les også: Forsker saksøker UiO: Krever oppreisning for å ha blitt uthengt som løgner

– Mange ubesvarte spørsmål

Brennpunkt-redaktør Odd Isungset forteller til Uniforum at konflikten i det prestisjefylte forskningsmiljøet ved Det odontologiske fakultet var interessant å grave i.

– Det begynte med et tips om konflikten mellom Roya Sabetrasekh og UiO. Da vi fikk innsyn i dokumentene fra den interne klagesaken på UiO, og konsulterte uavhengig ekspertise, forsto vi at det dreide seg om en dyptgripende rettighetskonflikt i et medisinsk viktig og prestisjefylt forskningsmiljø. Dokumentene etterlot mange ubesvarte spørsmål, som vi syntes var verdt å granske nærmere, skriver Isungset til Uniforum.

– Hva gjør at dere anser denne saken for å være «større enn seg selv», altså at den berører noe prinsipielt?

– Universitetene er tunge og viktige samfunnsaktører, eid av fellesskapet. Men til tross for dette drives det veldig lite kritisk journalistikk på forskningsfeltet. Dessuten er det et enormt inntektspotensial for de som driver med forskning som kan patenteres. Det gjelder særlig helseområdet der patentene har astronomisk verdi. Forskningsmiljøene framstår ofte som relativt lukket. Mye av stoffet er også teknisk komplisert. Derfor er det vanskelig å finne ut om verdiene, både de materielle og immaterielle forvaltes slik de skal. Denne saken reiste noen slike spørsmål.

– Tror dere rettssaken kan belyse noe som dere ikke fikk svar på i arbeidet med programmet?

– Det får vi jo håpe. Rettslige prosesser er jo langt mer grundig enn det vi kan få fram med vår journalistikk. Advokater som jobber med søksmål får erfaringsmessig mye bedre dokumentinnsyn enn oss journalister. Vi fant aldri det endelige svaret på hvordan den angivelige oppfinnelsen kunne bli patentert av et privat svensk firma, når forskningen hadde foregått på UiO. Vi håper rettssaken kan bringe klarhet i dette og tror det kan være til nytte både for UiOs ledelse, studenter og ansatte.

Ville vise filmen i retten

Brennpunkt-dokumentaren ble da også gjentatte ganger omtalt, sitert fra og diskutert da Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleng gjorde sin innledning. Lilleng forklarte at de hadde ønsket å vise fram hele dokumentaren i retten, men at en kjennelse til slutt satte en stopper for det.

KRITISK DOKUMENTAR: I dokumentaren "Patentjegerne" i NRK Brennpunkt stod Rayo Sabetrasekh først fram med sin historie. Foto: Svend Even Herra /NRK)

 

 

 

Det ble blant annet lest opp fra uttalelsene den britiske professoren Lucy Di Silvio ga til dokumentaren, siden Di Silvio ikke hadde mulighet til å møte som vitne. Lilleng siterte også replikkene fra et oppsøkende møte der NRKs Martin Gaarder og Roya Sabetrasekh selv konfronterte Christer Busch, den svenske professoren som alene står oppført som oppfinner på de omstridte patentsøknadene.

 

Også et brev med skarpe innvendinger, som ble sendt NRK fra et advokatfirma før dokumentaren gikk på lufta, ble lest opp av Lilleng. Brevet er tilsynelatende sendt på vegne av professor Ståle Petter Lyngstadaas, men Lilleng viste til korrespondanse han mener viser at UiO senere har brukt innholdet i brevet som sitt eget. Lyngstadaas var som nevnt en av Sabetrasekhs veiledere i doktorgradsarbeidet.

      • Les også: Retten satt i patentsaken mot UiO

Sentrale tidsrom

I sin innledning gikk advokat Lilleng spesielt inn for å dokumentere to sentrale tidsrom i saken: Først sommeren 2006, da doktorgradsstipendiat Roya Sabetrasekh i perioder var alene på laboratoriet mens veileder, professor Janne Reseland, var på ferie.

Det er i denne perioden i juni og juli 2006 at Sabetrasekh gjorde oppdagelsen hun krever oppfinnerrett til: Da begynte benceller fra mus, plassert i en gelé levert av det svenske selskapet Ascendia, å vokse på en annen måte enn forventet i et av Sabetrasekhs forsøk. En uenighet som blir tema når Reseland senere skal forklare seg i saken, er at Reseland mener det finnes dokumentasjon på at hun som veileder anbefalte forsøk med denne typen vekst som mål. Dette er Sabetrasekh uenig i.

Et annet sentralt tidsrom er mai 2007: Da foregikk det korrespondanse mellom svenske Ascendia og professor Ståle Petter Lyngstadaas om en kommende patentsøknad. I retten leste advokat Lilleng opp fra en e-post fra 2. mai der Patrick Åhlund, daglig leder i Ascendia, rett ut skriver at det haster med å søke patent fordi informasjonen kom til å bli offentlig kjent 6. mai. Da var Sabetrasekh satt opp til å forelese om sin forskning på en konferanse i København. Patentsøknaden ble til slutt sendt inn 4. mai. Dette tidsrommet, og professor Lyngstadaas' grad av kjennskap til Ascendias patentarbeid, blir ventelig tema når han skal forklare seg i retten.

Det er satt av fem dager til tvistesaken i Oslo tingrett.

 

Emneord: Odontologi, forskningsetikk, Forskning, Juss Av Nils Martin Silvola
Publisert 19. jan. 2018 10:03 - Sist endra 19. jan. 2018 11:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere