Lønnsforhandlinger på særlig grunnlag: Dette krangles det om

Årlig deler UiO ut 10–11 millioner kroner i «lønnsforhandlinger på særlig grunnlag». NTL-leder Ellen Dalen mener forhandlingene har sklidd ut.

NYE TIDER: – Arbeidsgiver er mer opptatt av å bruke sin makt og mindre opptatt av omforente løsninger enn tidligere, sier NTL-leder Ellen Dalen.

Foto: Ola Sæther

Fem til seks ganger i året gjennomfører UiO «lønnsforhandlinger på særlig grunnlag», såkalte 2.5.3-forhandlinger. Opprykkene gis til ansatte som har gjort en «ekstraordinær innsats», som har hatt «vesentlige endringer i oppgaver eller ansvarsnivå» eller som UiO står i fare for å miste til en annen arbeidsgiver (se faktaboks).

I krav som begrunnes med vesentlige endringer i stillingen, må partene være enige om resultatet. For de to andre hovedbegrunnelsene har UiO siste ordet. Og det er slett ikke alltid at fagforeningene er enige.

Individuelle forhandlinger på særlig grunnlag, 2.5.3

For å fremme krav etter HTA pkt. 2.5.3 må arbeidstakeren oppfylle ett av følgende vilkår:

- Vesentlig endring av arbeidsoppgavene (dvs at arbeidsoppgavene ligger på et høyere nivå og at de kvalitativt sett krever mer enn tidligere).
- Ekstraordinær innsats som kjennetegnes av at den ansatte har hatt arbeidsoppgaver som ligger langt utover det som vanligvis kan forventes i stillingen.
- Særlig vanskelig å rekruttere og beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft (for eksempel ved tilbud om ny jobb).
- Ubegrunnede lønnsforskjeller etter omorganisering.
- Dokumenterte lønnsforskjeller som ikke kan forklares med annet enn kjønn.

KILDE: UiO

– Arbeidsgiver er opptatt av å bruke makt

NTL er fagforeningen på UiO som oftest tar til motmæle mot resultatene av forhandlingene, ifølge protokollene Uniforum har fått innsyn i.

I hele 2016 og hittil i 2017 er det til sammen kommet syv såkalte protokolltilførsler til protokollene som viser resultatet av forhandlingene. Seks av disse er fra NTL og den syvende er Eiendomsavdelingenes kritikk av NTL. I tillegg er det notert «støttes ikke av Parat» ved et av opprykkene.

– 2.5.3 forhandlingene ved UiO har sklidd ut, hevder NTL-leder på UiO Ellen Dalen

– Arbeidsgiver er mer opptatt av å bruke sin makt og mindre opptatt av omforente løsninger enn tidligere. For eksempel blander de argumentasjon om at stillingen skal være vesentlig endret sammen med argumenter om ekstraordinær innsats. Og på sistnevnte bestemmelse har ikke organisasjonene ankemuligheter, utdyper hun.

Ifølge Dalen følger dette til at det er mer uforutsigbart enn før hvilke krav som får gjennomslag eller ikke.

– Arbeidsgiver bruker bestemmelsene ut i fra egne subjektive vurderinger og de bruker de ulikt ved UiO. Et eksempel er Ceres som har hatt x forhandlinger de siste 18 månedene, sier hun.

Reagerte på Svein Stølens lønnsøkning

* Hittil i 2017 har NTL hatt to liknende protokolltilførsler til kravene fra Ceres, avdelingen som er besluttet utskilt fra UiO fra nyttår. I det ene skriver de dette: «NTL stiller spørsmål ved Ceres sin bruk av HTA, denne er ulik resten av UiO som er en underlagt samme lønnspolitikk. Enheten har uforholdsmessig høy andel lønnskrav under hjemmelen 2.5.3 1 og 2 og de samme ansatte blir vurdert på nytt med korte mellomrom. (…) Det gis gjennomgående høyere lønnstillegg for ekstraordinær innsats enn vesentlig endring, og dokumentasjonen er mangelfull.»

Tina Næss, hovedtillitsvalgt i Akademikerne UiO

SPØRSMÅL: «Hva er din generelle oppfatning av 2.5.3-forhandlingene på UiO? Fungerer de slik de skal?»

SVAR: Det er Akademikernes erfaring at 2.5.3 ved UiO fungerer bra og etter hensikten, så lenge arbeidsgiver og arbeidstaker sammen bruker lønnssamtalen aktivt og dermed kan sitte med en felles forståelsene av realitetene. Vi i Akademikerne er opptatte av at en skal ha en bevissthet rundt at lønnsdannelse er noe som skjer gjennom hele året, og ikke bare i noen hektiske uker på høsten. 2.5.3 fungerer i så måte også som en påminnelse om at personalutvikling skjer kontinuerlig.

* NTL har også reagert på opprykket UiO ga for å beholde en av universitetets høyest lønnede professorer: «Han er allerede blant UiOs høyest lønnede, med årslønn på over 1,1 million kroner og vi kan ikke se at opprykk på 100 000 pr år vil avgjøre hvorvidt han blir ved UiO eller ikke. NTL kan ikke forsvare enkeltopprykk som fører til at forskjeller mellom lavest og høyest lønnede i professorkode blir 600 000 i årsinntekt.», heter det blant annet i protokolltilførselen.

* I juni 2017, da Svein Stølen var midt mellom stillingene som forskningsdekan på matnat og rektor på UiO, reagerte NTL på lønnsopprykket han fikk i 2.5.3-forhandlingene. I protokolltilførselen skriver de blant annet dette: «Her kommer protokolltilførsel til dagens forhandlinger på Svein Stølen: NTL er uenige i forhandlingsresultatet, og mener at arbeidsgivers praksis med å gi ytterligere store individuelle tillegg til avtroppende ledere strider mot prinsippene partene har blitt enige om i særavtalen.»

* Ikke alle liker NTLs stil i forhandlingene. I forbindelse med ett enkelt lønnsopprykk, har Eiendomsavdelingen kommet med følgende protokolltilførsel: «Ledelsen i EA opplever dette som et utilbørlig press fra NTL. Vi mener dette går utover samarbeidsforholdet mellom EA og NTL på sikt.» 

– Henger ikke på greip

– I en protokolltilførsel fra Eiendomsavdelingen anklages dere for utilbørlig press. Kan du si noe overordnet om hva saken gjelder?  

– Det er første gang vi opplever at arbeidsgiver har protokolltilførsel. Helt overordna kan jeg si at NTL og ledelsen i Eiendomsavdelingen har veldig ulike oppfatning av hva medbestemmelse og likeverdige parter er, sier Dalen. 

For NTL er det viktig at de gjeldende kriteriene for forhandlingene følges av alle.

– Uten felles kriterier blir resultatet vilkårlig og forskjellene mellom ansatte øker. Et eksempel er at avtroppende ledere går opp i lønn når de går ned i ansvar, det henger jo ikke på greip! poengterer fagforeningslederen.

 
Belinda Eikås Skjøstad, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet UiO:

SPØRSMÅL: «Hva er din generelle oppfatning av 2.5.3-forhandlingene på UiO? Fungerer de slik de skal?»

SVAR: HTA 2.5.3 Særlig grunnlag er en av flere muligheter for lønnsutvikling for våre medlemmer, og som Forskerforbundet anser som viktig å opprettholde. I dag er det forhandlinger på UiO 5-6 ganger årlig, og de fungerer bra.

De siste årene har Forskerforbundet investert mye i arbeid knyttet til 2.5.3 og har fått gjennomslag for flere vitenskapelige krav mtp ekstraordinær innsats, der formidling og god undervisning også belønnes, ikke kun forskningsinnsats. Det er vi fornøyd med. Videre framforhandler vi kodeendring og lønn ved større endring av arbeidsoppgaver for teknisk-administrative ansatte, og her minner vi om at det alltid er en fordel om medlem har avholdt lønnssamtale med leder først. Det arbeidsgiver kunne benytte seg av oftere, er å fremme seniorpolitiske krav. Generelt bør de bli flinkere til å benytte seg av alle virkemidler for å justere opp lønn.
 

– NTL føler et ansvar for å disiplinere forhandlingene, vi mener felles spilleregler er bra for alle. For dårlige rettigheter i Tariffavtalen fører til mange protokolltilførsler, og vi ser med bekymring på at det ikke bare er arbeidsgiver som jobber for økt lokalt handlingsrom i lønnsspørsmål, fortsetter Dalen.

UiO: – Dialogen kan bli bedre

Personaldirektør Irene Sandlie er stort sett fornøyd med hvordan forhandlingene gjennomføres, men ser også noe forbedringspotensial.

– Individuelle lønnsforhandlinger på særlig grunnlag benyttes aktivt som virkemiddel for lønnsutvikling ved UiO både av arbeidsgiver og de ansatte via sine fagforeninger. Etter vår vurdering fungerer forhandlingene i all hovedsak godt og etter sin intensjon. Samtidig har begge parter et forbedringspotensial blant annet når det gjelder å være tydeligere i begrunnelsen for kravene. Videre ser vi i enkelte tilfeller at dialogen mellom den ansatte og nærmeste leder om lønnskrav kan bli bedre, svarer hun.

Kritikken fra Ellen Dalen kommenterer Sandlie på denne måten:

– UiO er opptatt av at våre ansattes lønn og stillingskode skal reflektere deres arbeidsoppgaver, ansvarsnivå og arbeidsutførelse i henhold til vår stillingsstruktur og lønnspolitikk.

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 6. des. 2017 05:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere