Disse sakene vil UiOs styre være med på å diskutere

UiO avgir årlig et stort antall høringsuttalelser. Bare unntaksvis involveres universitetsstyret. Nå kan det bli endringer i hvilke saker styret får si sin mening.

ETTERPÅKLOK: – Det er ingen tvil om at nikab-saken kunne vært behandlet i styret, og at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skulle vært det, sa rektor Svein Stølen på dagens universitetsstyremøte.

Foto: Ola Sæther

Hittil i år har UiO avgitt 28 høringsuttalelser. Temaene har variert fra «Planprogram for ny t-banetunnel gjennom Oslo sentrum» til «revidering av langtidsplan for forskning og høyere utdanning». De færreste høringene diskuteres imidlertid i UiOs styre før universitetet leverer sin uttalelse.

På dagens møte i Universitetsstyret ba rektor Svein Stølen styret gi tilbakemelding på hvilke saker de ønsker å diskutere før UiO svarer.

Flere ville diskutert ansiktsdekkende plagg

Tidligere i høst tok Universitetet i Oslo klar avstand fra regjeringens foreslåtte forbud mot ansiktsdekkende plagg i høyere utdanning. Høringsuttalelsen ble avgitt uten at universitetets nyvalgte styre fikk mulighet til å diskutere saken.

Arbeid med høringsuttalelser på UiO

UiO mottar hvert år et stort antall høringer av varierende karakter. Slik deles høringene inn av UiO:

* Høringer med tydelig faglig, politisk og/eller institusjonell karakter (eksempelvis Kvalitetsmeldingen, Langtidsplanen for forskning og utdanning, Humaniorameldingen).
* Høringer av stor viktighet for den faglige virksomheten ved enhetene. (eksempelvis forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, forslag til forskrift til forskningsetikkloven).
* Høringer som er aktuelle for enkeltinstitutt eller fakultet på grunn av deres fagkompetanse. * Administrative høringer og høringer til UiO som del av offentlig forvaltning.
* Høringer UiO ikke gir uttalelse på.

Som hovedregel sendes høringer ut til fakultetene for innspill. Høringer av politisk eller institusjonell karakter samt høringer av stor viktighet for den faglige virksomheten ved enhetene, diskuteres i dekanmøtet, alternativt utdanningskomiteen eller forum for forskningsdekaner.

Kopi av høringsuttalelser i saker av politisk og/eller institusjonell karakter har til nå blitt lagt fram for universitetsstyret som orienteringssak i etterkant.  Heretter vil UiO foreta en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle om hvorvidt høringsuttalelser bør fremlegges for styret til diskusjon før de sendes fra UiO.

Kilde: D-sak 2, møte i Universitetsstyret 5.desember 2017

 

På spørsmål fra Uniforum den gang, svarte flertallet av styrets interne medlemmer at de gjerne skulle ha diskutert saken. Professor Anne Birgitte Rønning formulerte seg slik:

– Siden det likevel var berammet et styremøte før høringsfristen, synes jeg saken godt kunne vært lagt frem for styret. Det er en viktig overordnet politisk sak, og det kunne vært interessant å få diskutert den i styret som nettopp nå har møttes for første gang.

Svein Stølen svarte blant annet med et løfte:

– For å sikre god praksis på hvilke høringer vi tar opp i styret fremover, vil jeg ta opp spørsmålet med Universitetsstyret, sa UiO-rektoren til Uniforum i september.

En grei tommelfingerregel

Spørsmålet styret fikk til diskusjon i dag, var «Ønsker universitetsstyret at høringer med tydelig faglig og politisk karakter legges frem for universitetsstyret til behandling?»

Ingen av dem fem styremedlemmene som tok ordet, sa at de ikke ville behandle slike saker.

Studentrepresentanten Henrik Paulsen Mandelid mente at en grei tommelfingerregel er at dersom det er sannsynlig at saken vil bli debattert i nasjonale media, eller om det er saker av politisk karakter, så bør styret få mulighet til å diskutere saken.

Likevel synes jeg det er greit at det ble som det ble med nikab-høringen, siden den ble sendt ut før styret tiltrådte, sa han, men la til:

– Lignende saker som kommer i framtiden, vil jeg gjerne ha.

– En styrke å ha UiO i ryggen

– Er det rennommérisiko knyttet til saken, er det en grei hovedregel å legge den fram for styret, påpekte ekstern representant Idar Kreutzer.

Ekstern representant Elisabeth Kvalheim fra Statoil, var tilhenger av en sak-til-sak vurdering av hvilke høringer styret skal involveres i. I tillegg mente hun at lokale ledere gjerne må bruke medlemmer av styret som diskusjonspartnere i enkelte saker, for å få et bredere perspektiv.

Marianne Midthus Østby, representant for de teknisk-administrative ansatte, påpekte at i saker som er framme i samfunnsdebatten, kan det være en styrke for UiO-ledelsen å kunne vise til at de har styret i ryggen.

Eksterne Anne Marie Engel problematiserte at høringer ikke alltid kommer på beleilige tidspunkt, og at dette er noe styret må forholde seg til fra sak til sak. I tillegg poengterte hun at høringer som har beslektet tema med en sak styret skal behandle i nær framtid, bør tas i styret for å sikre et enhetlig syn.

– Langtidsplanen skulle vært oppe i styret

Et annet høringsinnspill UiO leverte i høst uten å konsultere Universitetsstyret i forkant, var innspillet til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Dette beklaget Svein Stølen da han rundet av den korte diskusjonssaken.

– Dere har rett i at dette med timing er en utfordring. Den samme utfordringen har vi i andre saker. Nå tar vi rådene deres med oss. Det er ingen tvil om at nikab-saken kunne vært behandlet i styret, og at langtidsplanen skulle vært det, sa rektoren.


 

Av Helene Lindqvist
Publisert 5. des. 2017 16:12 - Sist endra 6. des. 2017 13:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere