Økonomiprofessor bekymret for stipendiaters lønn

– De siste fem årene har reallønnen for norske stipendiater falt med 8–10 prosent, ifølge økonomiprofessor Steinar Vagstad. I mange andre land jobber de imidlertid gratis.

AVVISER MOTARGUMENT: – For de fleste nordmenn som vurderer en forskerkarriere er det irrelevant hva lønnsnivået er for stipendiater i Kasakhstan eller Tyskland. Valget står mellom stipendiatstilling i Norge eller en annen stilling i Norge, påpeker Steinar Vagstad.  

Foto: Ingvild Festervoll Melien / På Høyden

Høy midlertidighet og usikre arbeidsforhold pekes stadig ut som den største utfordringen for rekruttering til forskning.

Da økonomiprofessor Steinar Vagstad tok ordet på Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse tirsdag, ville han derimot snakke om lønn.

– Det har vært nevnt i dag at vitenskapelige ansatte har hatt en svakere lønnsutvikling enn resten av samfunnet. Men det er faktisk langt verre enn som så, poengterte UiB-professoren.

Oppfordrer til kræsjkurs

Ifølge Vagstad blir det store flertallet av ansatte i rekrutteringsstillinger, altså stipendiater og postdoktorer, plassert inn på minstelønn. Og denne har endret seg lite de siste årene.

– Siden regjeringsskiftet i 2013 er mer av lønnsdannelsen dyttet ut lokalt, samtidig som minstelønna ikke er oppjustert i lønnstrinn. For stipendiater og postdoktorer har konsekvensen de siste fem årene blitt et reallønnsfall på 8–10 prosent, sa professoren.

Dette tjener de

I Forskerforbundets lønnsstatistikk for 2016 oppgis snittlønnen for stipendiater ved UiO å være 488 682 kroner. I samme oversikt er snittlønnen til postdoktorer på UiO 534 963 kroner. Tallene baserer seg på en spørreundersøkelse blant fagforeningens medlemmer.

Kilde: Forskerforbundet

 

 

– Dersom noen tror at dette ikke gjør noe med rekrutteringen, så burde de ta et lite kræsjkurs, oppfordret han.

Unikt i Norge at stipendiater er tilsatt

Vagstads utspill var en kommentar til NIFU-direktør Sveinung Skules innlegg «Rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet».

Skule svarte Vagstad med å vise til at lønnsforholdene til norske stipendiater og postdoktorer også kan ses i et internasjonalt perspektiv.

– Hvis du sammenligner Norge med andre land, så er det ganske unikt hos oss at stipendiater har status som tilsatte og ikke som studenter. Det er ikke spesielt vanlig internasjonalt. Internasjonalt er heller ikke lønna for postdoktorer veldig høy, påpekte NIFU-direktøren.

– Så det kommer litt an på hva du sammenligner med. Om du sammenligner med andre grupper i det norske arbeidsmarkedet eller om du sammenligner med et internasjonalt arbeidsmarked. Og begge deler er jo relevant, slo direktøren fast.

– Når vi sammenligner med det norske arbeidsmarkedet, så har vel Vagstad et poeng? spurte ordstyrer Aslak Bonde.

– Selvfølgelig, lønn er en faktor. Men jeg er selv arbeidsgiver i instituttsektoren, og der opplever jeg ikke lønn som den viktigste faktoren for rekruttering, svarte Skule.

I stedet trakk han fram midlertidighet:

– Når det er snakk om å gjøre forskeryrket mer attraktivt, tror jeg det er mye viktigere å fokusere på midlertidighet og muligheter for fast jobb, enn å fokusere på lønn. Forskjellene mellom forskeryrket og arbeidsmarkedet ellers er større når det gjelder midlertidighet, enn når det gjelder lønn, argumenterte NIFU-direktøren.

Attraktivt for internasjonale

UiB-rektor Dag Rune Olsen meldte seg også inn i debatten. Han sa seg enig i at lønn er en faktor ved rekruttering, og var usikker på om dagens lønnsystem fungerer godt for stipendiater og postdoktorer.

– Vi ser en økende interesse for stillingene våre fra internasjonale søkere, noe vi synes er bra. Og særlig for stipendiater og postdoktorer har det jo noe med lønnen å gjøre at vi er attraktive i et internasjonalt marked. Men vi må finne en god balanse mellom norske og internasjonale kandidater, og da er lønn naturligvis viktig, sa han.

– Vi lever godt med lokal lønnsdannelse for professorer. Men stipendiat- og postdoktorstillingene er jeg litt mer usikker på om er like godt egnet for lokale lønnsforhandlinger, medga UiB-rektoren.

Uniforum ba Steinar Vagstad kommentere dette i etter konferansen.

– UiB-rektoren mente at lokal lønnsforhandlinger ikke fungerer så bra for stipendiater?

– Jeg er helt enig med ham i det. Men det er fristende å sende ballen tilbake: Det er et leder- og institusjonsansvar å ta vare på de ansattes lønnsutvikling. Minstelønnen for stipendiater kunne for eksempel vært oppjustert lokalt, poengterer professoren.

– Men de vil vel spare penger, og når stipendiatstillingene ikke er attraktive for nordmenn mens det fylles på med utenlendinger, ser vi ut som et internasjonalt universitet, noe som anses som positivt. Men det samme ser vi i byggebransjen, norsk ungdom vil ikke dit, og bransjen fylles i stedet opp med polakker og litauere.

– Alle tjener godt i Norge

NIFU-direktørens poeng om at stipendiater i andre land som regel ikke er lønnet, oppfattes ikke som så relevant av Vagstad.

– Det argumentet er riktig. Men det kan du dra på hele det norske arbeidsmarkedet: Snekkere; bussjåfører; alle tjener godt i Norge. For de fleste nordmenn som vurderer en forskerkarriere er det imidlertid irrelevant hva lønnsnivået er for stipendiater i Kasakhstan eller Tyskland. Valget står mellom stipendiatstilling i Norge eller en annen stilling i Norge, påpeker han.  

Og for andre nyutdannede som skal ut i arbeidsmarkedet, er situasjonen en helt annen enn for stipendiatene, hevder Vagstad.

– Samtidig som stipendiatlønnen har gått ned, har lønnen i samme periode økt i andre virksomheter som tar i mot flinke folk, sier han.

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 16. nov. 2017 05:40 - Sist endra 16. nov. 2017 12:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere