Politiforum-redaktør: – Folk har vært redd for å bli sett sammen med meg

Politiforum-redaktør Ole Martin Mortvedt forteller om tøffe tak for å rapportere fra innsiden av Politiet, og om en kultur tidvis preget av frykt.

TØFFE RUNDER: Politiforum-redaktør Ole Martin Mortvedt har fått erfaring med å dekke både eget styre og nasjonal politiledelse med kritisk blikk. For tiden er det bevæpningsspørsmålet som opptar redaktøren mest.

Foto: Ola Sæther

– Jeg har møtt kilder innerst i tomme kafélokaler og fått papirer jeg måtte gjemme under skjorta. Jeg har møtt kilder ansatt i Politidirektoratet, som frykter at telefonanropene deres blir logget. Dermed har vi hatt kontakt via barnas kontantkort-telefoner, forteller Ole Martin Mortvedt.

Tidligere i år ble han gjenvalgt som redaktør for Politiforum, organet for fagforeningen Politiets Fellesforbund. Der har Mortvedt vært redaktør siden 2001, da han alene i en 20 prosent stilling produserte medlemsbladet. Siden har det hendt mye; nå har Politiforum tre hele stillinger, de opererer etter Redaktørplakaten og legger stolthet i å rapportere og kommentere fritt og uavhengig.

Det har ført til flere tøffe runder med reaksjoner og mer eller mindre skjulte sanksjoner, fra både medlemmer i egen organisasjon og politiledelse.

Søkelys på eget styre

– Når jeg får inn et tips, ser jeg på det på samme måte som jeg alltid har gjort som politimann; jeg har en handlingsplikt. Men det overrasket meg hvor ubehagelig det kan være å ta opp kritiske forhold overfor personer man kjenner, sier Mortvedt.

Dette prinsippet om en redaktørs handlingsplikt har blant annet ledet Mortvedt til å rapportere i bladet da han fikk vite at forbundsleder Sigve Bolstad hadde tildelt en oppdragskontrakt til naboen sin, advokat Geir Lippestad.

– Da lurte forbundslederen på om det virkelig var nødvendig at vi skulle bedrive kritisk journalistikk mot eget styre. Jeg måtte forklare at vi er et medlemsblad, ikke et ledelsesorgan. Redaktørplakaten gjelder 360 grader, sier Mortvedt.

     • Les også: Uniforum mener: Ytringsfridomen skal vera plagsam!

– Tvilte på lojalitet

Det ble også en sak i Politiforum da det kom fram at forbundets påtroppende generalsekretær, Lars Øverkil, fikk millionlønn og gratis bolig samtidig som han kunne innkassere full pensjon og fikk dekket en privat pensjonsavtale. Totalt kostet generalsekretæren medlemmene rundt 1,7 millioner kroner i året.

– Da ble jeg kalt inn på møte uten varsel, der forbundsleder og generalsekretær rett og slett satte spørsmålstegn ved min lojalitet til forbundet. Generalsekretæren bestemte også at nestleder skulle plasseres inne på Politiforums kontor, visstnok av plassmangel, forteller Mortvedt.

Generalsekretær Øverkil fratrådte etter tre måneder i stillingen i 2015. Da ble det oppgitt at det ikke bunnet i pensjonssaken, men at Øverkil og resten av styret hadde «noe ulikt syn på hvordan rollen som generalsekretær bør være». Nestlederen fikk aldri kontorplass hos Politiforum.

I dag sier forbundsleder Sigve Bolstad at han har et godt og ryddig forhold til Mortvedt, og at han aldri har hatt noe ønske om å begrense redaktørens frihet. Men forbundslederen og redaktøren har hatt noen tøffe diskusjoner opp gjennom årene.

– Det er en balansegang å drive en type journalistikk som er til gagn for medlemmene, og den balansen har vi diskutert. Vi har hatt noen krevende diskusjoner, men noe annet ville vel vært merkelig, sier Bolstad til Uniforum.

Tidligere generalsekretær Lars Øverkil har ingen kommentar til saken.

Gravde rundt politidirektøren

Politiforum har også fått erfaring med å dekke nasjonal politiledelse kritisk, særlig da redaksjonen begynte å grave i hvordan politidirektør Odd Reidar Humlegård har satt sammen ny toppledelse i Politidirektoratet.

I april 2016 handlet omtrent hele papirutgaven av Politiforum om ansettelsesprosessene. Blant annet hvordan Knut Smedsrud kapret jobben som beredskapsdirektør selv om hans lederstil i forrige politistilling hadde kommet under kraftig kritikk i to SINTEF-rapporter som aldri så dagens lys. Andre søkere ble oppfordret til å trekke sine søknader.

Det var i forbindelse med disse sakene at Mortvedt fikk erfaring med nervøse kilder som nærmest fryktet overvåking.

     • Les også: Sigurd Allern: Journalistikk som avslører korrupsjon

Beskriver fryktkultur

– Kort tid etter dette møter jeg en person, ansatt i direktoratet, på gata. Personen begynner å fortelle meg om interne arbeidsforhold, men blir plutselig blek i ansiktet og sier: «Han må ikke se at jeg snakker med deg!» Da en av lederne i direktoratet nærmer seg, må jeg gå helt inntil personen for å skjerme ansiktet. Jeg kan ikke konkludere med hva som foregår innad i direktoratet, men denne situasjonen og andre forteller meg at noen av de ansatte der er skremt, de frykter for hvordan arbeidsgiveren kan oppføre seg, sier Mortvedt.

Han er overbevist om at Politiforum har en sentral rolle å spille også i framtiden.

– Den stadige utmagringen av dagspressen gir vår bransje, fagpressen, en viktigere rolle. Det er tydelig hvor viktig det er at fagpressen drives etter Redaktørplakaten, og jeg mener det er viktig for fagforeningsmedlemmer å holde seg med blader som ser egen bransje i kortene.

Politiforum og Mortvedt har også blitt prisbelønnet for innsatsen, og har tatt hjem Fagpressepriser av ulike valører flere år på rad. I 2015 ble Mortvedt kåret til «årets bladfyk» for sin tydelighet og arbeidet for fornyelse av bladet.

– Det har vært veldig viktig for oss, ikke minst fordi journalistbransjen dermed har fortalt våre eiere at vi driver godt, sier redaktøren.

– Blir nedslått

Jurist Anine Kierulf er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og tidligere postdoktor ved UiOs senter for menneskerettigheter. Hun mener at Mortvedt skildrer forhold som med rette kan kalles fryktkultur:

– Jeg blir nedslått, men dessverre ikke overrasket av å lese dette. Det illustrerer en fryktkultur som finnes i mange samfunnssektorer, så som Forsvaret, deler av helseforetakene og enkelte skoler og kommuner, for å nevne noen – og altså i deler av politiet. Fryktkultur er et sterkt ord, som mange (særlig ledere) advarer mot, men det er etter min oppfatning både dekkende og nødvendig for å beskrive denne ytringsfrihetsutfordringen, skriver Kierulf til Uniforum.

Kierulf påpeker at ytringsfriheten ikke bare beskyttes for «bråkmakerne» sin skyld, men for at det skal være mulig å fungere som opplyste borgere; jo mer innsidekompetente og faglige, jo bedre.

– Dessverre er det slik at det nettopp er de faglig kompetente, lojale medarbeiderne som lettest skremmes til taushet av fryktkulturer. Bråkmakerne og nettrollene ytrer seg i ett sett uansett – skikkelige folk blir lettere påvirket av påstander eller hint om at de ikke gjør jobben sin eller er illojale. Uansett hvor urimelige og uriktige slike hint måtte være, skriver Kierulf.

Hun mener fagpressen spiller en viktig rolle:

– Ledere og mellomledere har selvsagt et særlig ansvar for å legge til rette for en levende fagoffentlighet, men en kritisk fagpresse som har innsikt i de strukturer og maktforhold som skaper utfordringer, kan hjelpe til. Også derfor er det viktig at politiets fagforening har et helt uavhengig presseorgan.

     • Les også: – Vi lever i et farlig polarisert samfunn

POD: Vil følge opp ytringsklima

HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet understreker at direktoratet har varslingskanaler:

– Vi både ønsker og jobber for åpenhet og takhøyde – både i Politidirektoratet og i politiet generelt. Det gjør inntrykk når jeg hører om slike opplevelser. Vi har flere muligheter for varsling, både åpent og anonymt, og vil oppfordre medarbeidere til å bruke disse kanalene, skriver Aslaksen.

Hun opplyser videre at direktoratet for tiden kartlegger ytringsklimaet via medarbeiderundersøkelser, og skal legge en plan for å følge opp når de mottar resultatene.

Organisasjonen Fagpressen driver for tiden Redaktørkampanjen, med fokus på redaktørrollens betydning. Les mer her.

Emneord: Arbeidsforhold, Journalistikk Av Nils Martin Silvola
Publisert 27. nov. 2017 16:22 - Sist endra 27. nov. 2017 17:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere