Etter seks år som midlertidig ansatt i forskerstillinger på OUS, fikk biologen Linda Møllersen plutselig et brev i posten om at hun var fast ansatt. Uten å involvere forskningsledelsen, hadde HR-avdelingen sendt brev til rundt tyve andre om det samme.
Da forskningsledelsen fikk greie på det som hadde skjedd, ble de veldig opprørte, fortalte Møllersen i går på Forskerforbundet OUS’ debattmøte om usikkerhet i arbeidslivet.
Sammen med den kliniske ernæringsfysiologen Silje Bovim ble hun intervjuet av debattleder Trude Teige før debatten startet.
Debattmøte om usikkerhet i arbeidslivet
* Forskerforbundets lokallag på Oslo universitetssykehus (OUS) arrangerte torsdag et debattmøte på Litteraturhuset i Oslo om usikkerhet i arbeidslivet og hvordan det påvirker arbeidsmiljø, velferd og helse.
* I panelet deltok leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad, forfatter, foredragsholder og førstelektor ved Høyskolen Kristiania Elin Ørjasæter, advokat Preben Haugmoen Mo fra Advokatfirmaet Føyen Torkildsen og stortingsrepresentant for SV Solfrid Lerbrekk. Debattleder var Trude Teige.
* Før debatten delte forskeren Linda Møllersen og den kliniske ernæringsfysiologen Silje Bovim sine egne erfaringer med å være midlertidig ansatte ved OUS. Bovim har i dag fast stilling på OUS.
Lenke til arrangementet
Fast ansatt i to måneder
Senteret Møllersen var ansatt ved, var snart uten midler. Og kort tid etter at hun fikk beskjed om at hun var fast ansatt, ble hun meldt overtallig.
– Lykken med å være fast ansatt varte i to måneder. Så ble jeg overtallig i systemet. Og etter det, har jeg gått i vikariat etter vikariat på OUS, fortalte forskeren.
– Ikke disse som er verst stilt
Møllersen og Bovim fikk uforbeholden støtte av stortingsrepresentant for SV Solfrid Lerbrekk.
– Jeg får en følelse av forargelse. Jeg blir opprørt når jeg hører på disse fortellingene. Og de er jo ikke alene, det er utrolig mange som har det sånn, sa hun.
- Les også: Vil ha de midlertidige ut av rettssalene
Førstelektor Elin Ørjasæter ved Høyskolen Kristiania hadde hengt seg opp i programleder Trude Teiges omtale av kvinnene:
– Du kalte dette sterke historier. Men vi snakker ikke om et kriminelt arbeidsliv her, men om folk som går i midlertidige stillinger. Skal vi snakke om det vi kaller prekariatet, så er det jo ikke disse som er verst stilt. Det er viktig å beholde perspektivet litt. Det er mye midlertidige ansettelser i akademia, men det finnes jo mye verre former for løsarbeid enn dette, slo hun fast.
– Jeg skjønner at det er hardt å være midlertidig ansatt i 11 år. Men det er bransjer hvor det brenner mer enn i forskningen, gjentok Ørjasæter også senere i debatten.
Samtidig medga hun at det er noe med Akademia:
– Jeg leste en AFI-rapport om midlertidighet, og der ble akademia trukket fram som noe helt spesielt. I et internasjonalt perspektiv er det nemlig lite midlertidighet i Norge, men det er akkurat som det er et lite hull i akademia. Der er det mer midlertidighet enn i de fleste andre bransjer, sa hun.
– Mye merkelig ukultur
Forskerforbundets leder Petter Aaslestad oppfattet Møllersen og Bovim som ganske typiske eksempler på midlertidig ansatte i sin sektor.
– Det som slår meg, er at det må være mye merkelig ukultur rundt omkring. For eksempel dette med at man lar en postdoktorperiode stadig bli forlenget, uten at det er noen karriereutvikling i stillingen, sa han med henvisning til Møllersens historie.
– Her er det mye tilfeldig og dårlig ledelse som får utspille seg, konstaterte fagforeningslederen.
Som en gladnyhet trakk Aaslestad fram fungerende kunnskapsminister Henrik Asheims uttalelse på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar tidligere denne uken.
– Kunnskapsministeren sa at man skal tilsette fast selv om midlene er eksterne. Og det er noe vi i Forskerforbundet har sagt i mange år. Det er helt uforståelig at et universitet som har seks milliarder kroner i grunnbevilgning og får inn to milliarder eksternt, skiller mellom hvor pengene kommer fra. Så det er en bra utvikling vi må presse videre, sa fagforeningslederen.
– Du må prestere, du må levere
Advokaten Preben Haugmoen Mo var ikke i tvil om at det finnes arbeidsgivere som forsøker å utnytte systemet.
– Jeg har stor forståelse for at det er en betydelig belastning å gå elleve år på midlertidige kontrakter, og er av den oppfatning at slik bør det ikke være, sa han.
– Innenfor akademia virker det som man har overført risikoen med finansieringen fra arbeidsgiverne til arbeidstakerne. Men utgangspunktet må være at dersom en arbeidsgiver driver suksessive forskningsprosjekter hele tiden, da er dette arbeidsgiverens alminnelige virksomhet. Og da må arbeidsgiveren sørge for å ha en bemanning tilpasset arbeidsoppgavene, slo han fast.
Men fast ansatte forskere må være forberedt på at når det er slutt på pengene, så blir det nedbemanninger. Slik er det alle steder i arbeidslivet, understreket Mo.
– Etter min mening skal det heller ikke i akademia være sånn at når man har fått en fast stilling, så har man den arbeidslivet ut. Du må prestere, du må levere. En overdreven trygghet i at du har fått en stilling og der kan du bli sittende til du selv ønsker å gå, eller til pensjonsalder, det tror jeg ikke arbeidslivet er tjent med, sa advokaten.
– Herlig å være gammel i høyskolesektoren!
Elin Ørjasæter startet i stillingen som førstelektor på Høyskolen Kristiania i 2013. Der har hun det ganske så bra, kunne hun fortelle:
– Høgskolesektoren var helt nytt for meg da jeg begynte. Og jeg blir veldig slått av forskjellen på å være ung og nyutdannet og det å være gammel. Det er herlig å være gammel i høgskolesektoren!
Ørjasæter har fast jobb på høgskolen, og regner med å kunne være der til hun er 70.
– Når du har vært der en stund, så jobber du deg ikke i hjel. For du har ikke så mye å bevise. De unge skal derimot hele tiden forske, de må bevise seg og de skal klatre i et system der de hele tiden er midlertidig ansatt. Det er kjempetøft, sa Ørjasæter, og pekte på en helt annen gruppe som kontrast:
– Hvis du går rundt i gangene på Universitetet i Oslo, så ser du en del folk som har vært der en del år og som har det forbasket bra.
Hun fikk svar fra advokaten:
– Jeg tror jeg sparker deg, og så ansetter jeg i stedet en av disse som vil jobbe og stå på og levere. Ingen kan slutte å prestere og levere fordi de har blitt eldre og har lang ansiennitet, poengterte Mo.
– Fortrinnsretten er ikke reell
Etter debatten er Linda Møllersen sjokkert over enkelte av uttalelsen til Elin Ørjasæter.
– Hun er totalt respektløs overfor vår situasjon, sier Møllersen til Uniforum.
Halvannen måned før årsskiftet, vet Møllersen fortsatt ikke om hun har en jobb å gå til etter nyttår. Kanskje blir vikariatet hun står i lyst ut som fast stilling, men Møllersen har uansett ingen garantier for å få jobben.
Når hun søker på jobber innenfor OUS, må Møllersen krysse av for overtallighet. Meningen er at overtallighet skal gi fortrinnsrett til nye stillinger, forutsatt at man er kvalifisert.
– Etter min oppfatning er ikke fortrinnsretten reell. Den blir ikke praktisert, erfarer forskeren.
– Det dukker alltid opp en begrunnelse for hvorfor jeg ikke er kvalifisert. Og når jeg tar kontakt med HR for å klage, får jeg beskjed om at stillingen allerede er besatt. Og da er det for sent, fortsetter hun.
Fortrinnsretten er ment som en fordel, men Møllersen opplever at det like gjerne kan være tvert om:
– Hvis du er overtallig, så tror de at det er noe muffens med deg, erfarer hun.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere