– Utenkjeleg med ei grense mellom Valencia og Catalonia

Konflikten mellom Catalonia og sentralregjeringa i Madrid, har over natta gjort fagreferent José Maria Izquierdo på Universitetsbiblioteket til kommentator i norske media. – Det er viktig at UiO har Spania-ekspertar også, synest han.

– No får eg frie tøylar frå leiarane mine til å bli intervjua av media om det som går føre seg i Catalonia, seier fagreferent på Universitetsbiblioteket og Spania-ekspert José Maria Izquierdo. På 1970-talet var han ung aktivist i kamp mot Franco-diktaturet i Spania.

Foto: Martin Toft

Både før og etter den uoffisielle folkerøystinga i Catalonia den 1. oktober, har José Maria Izquierdo gått i skytteltrafikk frå det eine TV-studioet til det andre. Og innimellom har han også deltatt i radioprogrammet Studio 2 på NRK P2.

– Og no får eg frie tøylar frå leiarane mine til å bli intervjua av media om det som går føre seg i Catalonia. Det støttar opp om prinsippet mitt om at me som arbeider ved Universitetet i Oslo, også skal gi kunnskap tilbake til samfunnet. Derfor er eg svært nøgd med å bli intervjua av media, sjølv om eg blir litt frustrert av at eg aldri får med alt som eg seier, vedgår José Maria Izquierdo.

 – 80 prosent for folkerøysting, men under 40 prosent for sjølvstende

Uniforum møter han i Georg Sverdrups hus den same dagen som regionpresident Carlos Puigdemont i Catalonia skal halda ei viktig tale om regionen skal erklæra seg uavhengig av Spania eller ikkje.

– Eg er frå Valencia. For meg er det utenkjeleg at det skal vera ei grense mellom Valencia og Catalonia. Det blir som grensa mellom Argentina og Uruguay i Sør-Amerika. I Catalonia er 80 prosent for folkerøysting, men berre mellom 30 og 40 prosent er for sjølvstende for Catalonia, konstaterer han.

Etter hans meining har heller ikkje Spanias statsminister Mariano Rajoy hatt ei heilt heldig hand over situasjonen i Catalonia. – Det var ikkje bra takla av regjeringa i Madrid å lata politiet bruka vald mot dei som skulle delta i folkerøystinga. Samtidig brukar Catalonias regionpresident Carlos Puigdemont retoriske knep for å manipulera folk. Akkurat no held han og dei andre som er for fullt sjølvstende å laga ei eiga historie. I hovudsak går den ut på å laga ei historie om oss katalanarar mot dei andre, i dette tilfellet spanjolane, fortel José Maria Izquierdo.

– Må kunna endra lova

Sjølv synest han at det må vera mogleg å organisera ei offisiell folkerøysting der alle kan stemma for eller imot at Catalonia skal bli uavhengig frå Spania. – Dersom det ikkje er mogleg på grunn av spansk lov, må me endra lova. Den spanske grunnlova er frå 1978. Den blei forma under sterkt press frå dei militære, og mange av dei hadde nær tilknyting til det tidlegare Franco-regimet. Landet har forandra seg voldsamt og grunnlova må justerast til dagens Spania, tykkjer han. Men José Maria Izquierdo er ikkje heilt einig i at Catalonia lir noka overlast frå sentralregjeringa i Madrid samanlikna med dei andre regionane i Spania.

– Ingen region i Spania har hatt meir sjølvstende enn Catalonia. Derimot er eg einig i at det har vore ei urettferdig fordeling av skatteinntektene. Catalonia må gi alle skattepengane til sentralregjeringa i Madrid, som så fordeler alle skatteinntektene ut igjen til regionane, der dei fattigaste regionane får meir igjen enn dei gav, medan dei rike regionane får mindre tilbake. Navarra og Baskarland bestemmer sjølv kor stor del av skattepengane dei skal senda vidare til Madrid. Spania burde hatt ein liknande regel for Catalonia, meiner han. Det var denne usemja som sådde frøet som enda opp i den store konflikten med sentralregjeringa i Madrid.

–Ja, det var utgangspunktet for protestane.  Men i Catalonia var det også fleire store korrupsjonsskandalar. Fleire politikarar hadde plassert pengar dei ikkje hadde betalt skatt for i skatteparadiset Andorra. No skuggar blant anna sjølvstendekampen for desse korrupsjonsskuldingane, meiner José Maria Izquierdo.

Var aktivist mot Franco-diktaturet

Han vaks opp i Valencia, sør for Catalonia, under regimet til militærdiktatoren Francisco Franco. Som ung  blei han sjølv aktivist i motstandskampen under Franco-regimet

– Eg blei åtvara. Derfor måtte eg som 18-åring flykta til Sveits. Der var eg i ein periode , men så måtte eg venda heim på grunn av at eg mangla naudsynte opphaldsløyve, fortel han.

Tilbake i Valencia fekk han heller ikkje eige bypass. Han blei utvist frå Universitetet i Valencia og kvar gong han viste seg på universitetsplassen i sentrum, kunne politiet arrestera han og fengsla han utan lov og dom. – Heller ikkje i gater der politiet hadde eigne stasjonar, kunne eg dra. Framleis unngår eg desse gatene når eg er i Valencia, seier han.  Han fekk amnesti i 1977.

Etter nokre år blei han ferdig med ei masteravhandling i filosofi om platonisme i Provence, han skreiv om trubadurdikting. Like etterpå begynte han også på ein doktorgrad, som han blei ferdig med på byrjinga av 1990-talet. – I 1980–åra  starta eg med to venner eit forlag og samtidig arbeidde som skribent for forskjellige aviser og publiserte noen poesisamlingar og forteljingar, seier han. Og han jobba også på ein metallfabrikk.

– Forelska meg i ei norsk jente

Så kom kjærleiken i vegen for ein vidare akademisk karriere i Spania.

 – Eg forelska meg i ei norsk jente. Derfor kom eg til Noreg 1986, etter også å ha fått statsstipend for å studera ved Universitetet i Oslo. Meininga var at eg skulle lesa om blant anna Edda og skaldedikt. Eg fekk utvida statsstipendet med eitt år, slik at eg fekk betre tid på doktoravhandlinga. Målet var eg skulle skriva om estetikken i historiske, norske objekt. Det var eg ein av dei første som gjorde. Eg analyserte Urnes stavkyrkje som ein tekst, Hyllestadportalen og eit relikvieskrin som er i Hedalen stavkyrkje, fortel han.

Izquierdo omsette for første gong til spansk «En tale mot biskopene». – Samtidig arbeidde eg som timelærar i spansk historie og litteratur, seier han. Han var lærar ved Klassisk og romansk institutt i mange år og skreiv  ei  hovudoppgåve om romanen «Det gule regnet» av den spanske forfattaren Julio Llamazares, og begynte å skriva ei ny doktoravhandling, denne gong om forfattaren Manuel Vázquez Montalbán.

– Fantastisk å vera fagreferent

Då fekk han brått tilbod om å bli tilsett i fast stilling som fagreferent ved Universitetsbiblioteket.

– Eg måtte ha ei akademisk stilling, og takka ja til det. Samtidig fekk eg tilbod om jobb som førsteamanuensis i spansk litteratur og kulturkunnskap ved Århus Universitet. Det tilbodet takka eg nei til. Eg ville helst vera i Noreg. Dermed disputerte eg aldri med den norske doktorgraden min, men eg publiserte den i forskjellige faglege tidsskrift. Eg har hatt det heilt fantastisk som fagreferent.  For meg er jobben å vera ei bru mellom  tilsette på institutta og biblioteket. Stillinga som fagreferent har også gjort det mogleg for meg å delta i vurderingskomitear for doktoravhandlingar i Sverige. Me  kan ikkje  gløyma at fagreferentar er forskarar og formidlarar som jobbar på Universitetsbiblioteket i Oslo. Denne veka vil eg vera i Lund for å vurdera ei doktoravhandling om Mario Vargas Llosa, nobelprisvinnaren i litteratur frå Peru, fortel han begeistra, og han gløymer nesten at me eigentleg skulle snakka om konflikten mellom Spania og regionen Catalonia.

Koalisjon mellom konservative, sentrumvenstre og antikapitalistar

– Det er ikkje heilt enkelt å forstå i Noreg, den store partifloraen i Catalonia. Dagen styrande koalisjonen er sett saman av det konservative sjølvstendepartiet, Partit Democratic de Catalunya (PDCat)], sentrumvenstre-partiet Esquerra Republicana de Catalunya (ERC)], dei to er i koalisjonen Junts pel sí  (Saman for ja)  og antikapitalistpartiet Candidatura de Unitat Popular (CUP).  Det er som om Høgre skulle ha regjert saman med Senterpartiet og Blitz. Det går sjølvsagt ikkje. Dei har 51 prosent av representantane i Det katalanske parlamentet bak seg, men berre 47,7 prosent av veljarane. Og det er nettopp det umoglege i det prosjektet som gjer at bankar og bedrifter no flyttar hovudkvarteret frå Catalonia til andre delar av Spania, meiner José Maria Izquierdo.

Seks intervju på ein dag

Og så lenge uvissa i Catalonia rår, vil han vera fast kommentator på TV 2.

– Det er viktig at UiO har Spania-ekspertar også. Det er heller få av dei, medan det er ein god del fleire Latin-Amerika-ekspertar. Difor stiller eg sjølvsagt opp. Av og til kan det bli i meste laget. Under folkerøystinga den 1. oktober måtte eg gi seks intervju i løpet av ein dag.

– Kva trur du vil skje i Catalonia no?

– Eg trur at separatistane vil sertifisera at dei har proklamert den katalanske republikken eller vil proklamera det i det katalanske parlamentet. Det vil tyda at artikkel 155 frå den spanske grunnlova blir tatt i bruk, noko som vil innebera oppheving  av katalansk autonomi. Kort tid etter vil regionale val finna stad i Catalonia, som kan falla saman med det spanske parlamentsvalet. I den perioden vil dei begynna det parlamentariske arbeidet med reform av grunnlova. I mellomtida kjem det til å bli mykje  politisk uro i Catalonia, varslar José María Izquierdo.

Emneord: Spania, Språk, Universitetsbiblioteket, Europa Av Martin Toft
Publisert 16. okt. 2017 04:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere