Anker tingrettsdom: Anklager UiO for etnisk diskriminering og sosial dumping

Forskeren som gikk til sak mot UiO for diskriminering og ulovlig oppsigelse, tapte i Oslo tingrett. Nå anker han dommen.

VANSKELIG: – Tingrettsdommen bærer preg av at det sitter langt inne å dømme en så høyt aktet institusjon for diskriminering, argumenterer forskerens advokat i anken til Borgarting lagmannsrett.

Foto: Ola Sæther

Universitetet i Oslo ble i august enstemmig frifunnet i Oslo tingrett etter at en mannlig forsker saksøkte universitetet for blant annet etnisk diskriminering og usaklig oppsigelse (se faktaboks).

Nå anker han dommen.

«Gratisarbeider fra Nigeria»

I ankeerklæringen gås det hardt ut mot mannens tidligere arbeidsplass:

Universitetet i Oslo «har i praksis holdt seg med en gratisarbeider fra Nigeria, under det foregivende at det ville gjøre ham kvalifisert for ansettelse på et senere tidspunkt», hevdes det.

Forsker til sak mot Staten v/Kunnskapsdepartementet

* En mannlig forsker tapte i Oslo Tingrett etter å ha gått til sak mot Universitetet i Oslo (Kunnskapsdepartementet) med en rekke påstander. Mannen hevdet å ha blitt usaklig oppsagt og krevde jobben tilbake. UiOs påstand var derimot at mannen ikke var ansatt. Mannen krevde også lønn og erstatning for tapte pensjonsrettigheter for perioden UiO altså mente at mannen ikke var ansatt. I tillegg krevde mannen erstatning og oppreisning for etnisk diskriminering.
* Dommen ble avsagt 23. august 2017. UiO/Kunnskapsdepartementet ble enstemmig frikjent. Mannen ble dømt til å betale saksomkostninger på 109.800 kroner.
* Mannen har nå sendt inn ankeerklæring til Borgarting lagmannsrett. Han krever ikke lenger jobb på UiO, men opprettholder de andre kravene.

Saken handler ikke bare om diskriminering, men også «de facto om sosial dumping», slås det fast av advokaten.

Mannen har tidligere vært ansatt ved Det odontologiske fakultet som postdoktor. Et viktig spørsmål i tingretten var imidlertid hvorvidt mannen var ansatt på UiO de siste årene før han hevdet seg usaklig oppsagt, samme periode som han også krevde etterbetalt lønn for. UiO hevdet at han ikke var det – og fikk medhold i retten på at mannens tilknytning til UiO etter 2009 «har likheter med gjesteforskerordningen, som er et administrativt begrep på en rekke ulike tilknytningsformer der fellestrekket er at gjesteforskere ikke er ansatte».

Formålet med å gi mannen tilgang til diverse fasiliteter, skal ifølge UiO ha vært å gi ham mulighet til å øke sin vitenskapelige kompetanse.

Krever ikke lenger jobben tilbake

I motsetning til i tingretten, krever ikke mannen lenger jobb på UiO.

Det han krever i anken til lagmannsretten, er erstatning- og oppreisning for diskriminering, etterbetaling av lønn for den tiden han har «jobbet gratis» og erstatning for tapte pensjonsrettigheter.

Kjernen i ankesaken blir spørsmålet om etnisk diskriminering, presiseres det i anken:

«Hele dommen bærer preg av at det sitter langt inne å dømme en så høyt aktet institusjon for diskriminering», konstaterer advokaten.

Ifølge anken har UiO utsatt mannen for en sammenhengende diskriminering av varierende art, under hele hans tid på universitetet. Av konkrete tilfeller som framheves, er to stillinger mannen søkte ute å få. En av de to stillingene er det ifølge anken «helt uforståelig» at mannen ikke fikk. Han ble heller ikke kalt inn til intervju, til tross for at han tidligere har hatt et engasjement i tilsvarende stilling, poengteres det.

PÅSTAND I ANKEN

1. Staten ved Kunnskapsdepartementet dømmes til å betale vederlag for arbeid utført i perioden 06..4.13 til 01.7.15, fastsatt etter rettens skjønn.
2. Staten ved Kunnskapsdepartementet dømmes til å betale erstatning for økonomisk tap og oppreisning i medhold av lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn § 25, med et beløp fastsatt etter rettens skjønn.
3. Staten ved Kunnskapsdepartementet er erstatningsansvarlig for [forskerens] tapte pensjonsrettigheter i Statens Pensjonskasse.
4.[Forskeren] og det offentlige tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett.

 «Tingretten slår i realiteten fast at diskriminering ved universitetsansettelser er tilnærmet umulig, på grunn av måten slike ansettelser gjøres. Det er i beste fall naivt», argumenterer advokaten.

Han viser videre til at det i saker om diskriminering gjelder en såkalt omvendt bevisbyrde. Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, er det den andre parten som må bevise at diskriminering ikke har funnent sted:

«Det anføres at det er tilstrekkelig klare holdepunkter for at [forskeren] er diskriminert, og motbevis er ikke ført i den utstrekning at man kan konstatere at det likevel ikke har skjedd diskriminering.», hevdes det i anken.

Åpen for rettsmekling

Avslutningsvis gjøres det klart at forskeren fortsatt er åpen for å drøfte saken i rettsmekling.

Universitetet i Oslo ønsker ikke å kommentere at dommen er anket:

– Vi har ingen kommentar til denne saken før en rettskraftig dom er klar, sier personaldirektør Irene Sandlie til Uniforum.

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 15. sep. 2017 13:45 - Sist endra 15. sep. 2017 18:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere