UiOs 403 leksikografer

Over 400 UiO-ansatte har bidratt til Store norske leksikon. Anatomi-professor Per Holck passerer snart 1000 egne artikler. 

Per Holcks siste artikkel i Store norske leksikon er "milt".

Foto: Ola Sæther

En av dem som har produsert flest av UiOs nesten 50.000 artikler, er Per Holck, professor emeritus i anatomi. Han står bak 992 artikler, ifølge SNLs oversikt.

– Når jeg har en ledig stund, prøver jeg å sette meg ned for å finne hull i mine produkter eller noe å tilføye, uten at det blir for smått, for det skal være et generelt leksikon med alminnelig anatomi og uten å ri kjepphester, sier Holk til Uniforum.

Universitetet i Oslo i Store norske leksikon

Universitetet i Oslo er ett av medlemmene i Foreningen Store norske leksikon, og mange av de fagansvarlige i leksikonet er ansatte ved Universitetet i Oslo.

  • 133 fagansvarlige og fagmedarbeidere i leksikonet er tilknyttet Universitetet i Oslo.
  • Disse fagansvarlige har ansvar for 435 fagområder og 30.634 artikler.
  • I tillegg er eller var 270 artikkelforfattere i leksikonet knyttet til universitetet. Disse har skrevet til sammen 15.802 artikler.

Andre store norske i Store norske

NTNU: 71 fagansvarlige og 90 artikkelforfattere

UiB: 46 fagansvarlige og 94 artikkelforfattere

NMBU: 24 fagansvarlige og 27 artikkelforfattere

HiOA: 23 fagansvarlige og 21 artikkelforfattere

Én million oppslag

Per Holcks spesialfelt er biologisk antropologi og rettsantropologi. Han har også medvirket ved en rekke arkeologiske utgravninger, og har blant annet undersøkt skjelettene fra Gokstad- og Osebergskipet. I leksikonet er han ansvarlig for anatomi, bevegelsesapparatets anatomi og de 40 artiklene om kvinnens forplantningssystem.

Holck forteller at han begynte med å skrive artikler for Store medisinske leksikon, som kom i trykt utgave i 2006 og 2007.

– Det startet med at jeg ble forespurt om å skrive, og jeg har påtatt meg et ansvar, så da er det min jobb å holde dette sånn noenlunde à jour, så jeg gjør egentlig bare det jeg skal.

– Korrekt, men forståelig

– Det er et veldig stort ansvar å skrive for leksikon, og anatomi er bærebjelken i medisinfaget for å forstå alle sykdommer, sier Holck.

Holck forteller at noe av det vanskeligste med å skrive for leksikon er at artiklene skal være korrekte og uttømmende, men samtidig forståelige for ulike lesere.

– Det gjelder å finne den balansegangen. Det skal kunne leses av mennesker som ikke har medisinsk bakgrunn, samtidig som jeg ser at medisinstudentene bruker det flittig.

Og da gjelder det også å unngå kjepphestene sine. For Holck gjelder det blant annet å kunne skrive om sitt spesialfelt, rettsantropologi, uten å skrive for langt. I dag er artikkelen om rettsantropologi begrenset til sju linjer.

– Til å stole på

– Store norske leksikon er et oppslagsverk man kan stole på, fordi det er fagfolk som både skriver og leser hverandre, sier Holck.

Han forteller at han får tilbakemeldinger fra kollegaer om emner som burde omtales mer utfyllende eller presiseres.

– Så mye kontroll som det er i Store norske, så synes jeg at det er et tryggere oppslagsverk enn Wikipedia, som dessverre viser seg å ha feil i mange artikler. Mange oppslagsord er bare oversettelser fra engelsk, hvor det åpenbart ikke er foretatt noen kontroll i det hele tatt, sukker Holck. 

Av Julia Loge | julia.loge@uniforum.uio.no
Publisert 21. sep. 2017 14:34 - Sist endra 21. sep. 2017 14:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere