UiO ønsker mer privat forskningsfinansiering

Den neste langtidsplanen for forskning bør gi mer støtte til private forskningsfond, foreslår Universitetet i Oslo i sitt høringssvar.

Olav Thon (t.h) har opprettet en stiftelse som støtter forskning. I 2017 ga han 43 millioner kroner til norsk og internasjonal forskning. Tidligere UiO-rektor Ole Petter Ottersen (t.v.) har ledet stiftelsens fagråd.

Foto: Yngve Vogt / UiO

– De private forskingsfondene i andre land fungerer som en veldig viktig finansiering for veldig viktig forskning, sier rektor Svein Stølen til Uniforum.

Derfor har Universitetet i Oslo (UiO) bedt regjeringen om å se nærmere på hvordan flere av landets rikeste kan få bedre vilkår for å bruke deler av formuen sin til å støtte forskning.

«Langtidsplanen bør inneholde økonomiske virkemidler som kan bidra til økt investering i private forskningsfond etter mønster fra land som Danmark, Sverige og Storbritannia», skriver UiO i en høring til Kunnskapsdepartementet.

Vil ta private gaver et steg videre

Et av de største private fondene i Europa er Knut og Alice Wallenbergs Stiftelse i Sverige. Hvert år gir det 100 år gamle fondet 1,7 milliarder svenske kroner til forskning. Fondet styres fortsatt av Wallenberg-familien.

Svein Stølen ser for seg at private gaver fra for eksempel Olav Thon kan bli «tatt et steg videre».

– Hvis vi hadde fått noen av de som sitter på store ressurser i Norge til å bruke sine penger på forskning ville det vært bra for nasjonen, sier Stølen.

– Dette er en åpen invitasjon til å se på insentiver for å få flere penger inn i slike fond, fortsetter han.

Kunnskapsdepartementet svarer ikke på om det er aktuelt å utvide dagens ordninger for private donasjoner.

– Både Skattefunn og gaveforsterkningsordningen er populære ordninger. Gjennom gaveforsterkningsordningen er det slik at gaver fra private som er gitt til langsiktig, grunnleggende forskning, utløser et tillegg fra staten på 25 prosent, skriver statssekretær Bjørn Haugstad til Uniforum i en e-post.

Københavns Universitet får mest fra private fond

For Københavns Universitet er de private fondene en større inntektskilde enn offentlige forskningstildelinger, ifølge en rapport fra det danske Uddannelses- og Forskningsministeriet.

Den danske kartleggingen viser at de 12 største private fondene bevilget tilsammen 9,7 milliarder danske kroner til forskning, innovasjon og høyere utdanning i perioden 2012-2014. Det er nesten like mye som de åtte viktigste offentlige kildene, som delte ut 11,8 milliarder. Over halvparten av pengene fra de private fondene går til Københavns Universitet, mot bare en tredjedel av de offentlige midlene.

I 2014 fikk Københavns Universitet 858 millioner kroner fra de private fondene, av totalt 1,77 milliarder i bevilgninger fra offentlige og private. Til sammenligning ga Forskningsrådet 758 millioner til UiO.

Danmark: Store private fond

I Danmark spiller private næringslivsfond, allmennyttige fond og sykdomsbekjempende foreninger en stadig større rolle i finansiering av den offentlige forskningen, ifølge den danske kartleggingen.

«De private fonde bidrager til at løfte forskningsomfanget og skabe bedre rammer for forskningen på en måde, som det ikke ville have været muligt med offentlig finansiering alene», slår rapporten fast.

Novo Nordisk Fonden er det største av de private fondene i Danmark, de alene står for én av fire private forskningskroner. Nesten halvparten av midlene fra private går imidlertid til helseforskning, mens de offentlige kildene støtter et bredere utvalg fag innen realfagene.  I Danmark gir de private fondene også støtte til nybygg, som de offentlige fondene ikke støtter. Siden de private fondene støtter utvalgte fagretninger, konkluderer rapporten med at fondene er et viktig tillegg, men ikke et alternativ, til de offentlige tildelingene.

120 høringssvar

Den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning kom i 2014 og har tre hovedmål, å styrke norsk konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle flere fremragende fagmiljøer. Disse blir videreført i forslaget til den reviderte planen, forsikrer Haugstad.

– Etter at den første langtidsplanen ble lagt frem, er dessuten utfordringene i både privat og offentlig sektor blitt enda tydeligere. Vi mener forskning og innovasjon er avgjørende for at vi skal greie å gjennomføre omstillingen på en god måte, og den reviderte langtidsplanen må bidra til dette, skriver Haugstad.

Hvert fjerde år skal langtidsplanen gjennomgås, selv om den opprinnelig skal stå helt til 2024. Høringsfristen til den reviderte planen gikk ut i midten av september, og UiO sendte sitt svar noen dager etter. I det svaret står det blant annet at departementet må satse mer på humaniora og mer på integrering av forskning og utdanning.

– Nå har vi fått inn over 120 skriftlige innspill som vi vil lese grundig før vi tar stilling til hvilke justeringer og eventuelle nye prioriteringer vi vil foreslå i den reviderte langtidsplanen, skriver Haugstad.

Emneord: Forskningspolitikk, gaver Av Julia Loge | julia.loge@uniforum.uio.no
Publisert 26. sep. 2017 15:29 - Sist endra 26. sep. 2017 15:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere