UiO spurte ikke eget styre om ansiktsdekkende plagg

UiO-ledelsen svarte på høringen om forbud mot ansiktsdekkende plagg uten å sjekke om eget styre var enig. Flere i styret ville gjerne diskutert saken.

DERFOR BLE DET IKKE STYRESAK: – Det er helt naturlig at styrerepresentantene er engasjert og interessert i alt som foregår ved UiO. Samtidig må styret prioritere overordnede, strategiske saker, forklarer rektor Svein Stølen.

Foto: Illustrasjonsfoto: Ola Sæther

Regjeringen foreslo tidligere i år å innføre forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner. 

I relativt god tid før høringsfristen gikk ut denne uken, sendte Universitetet i Oslo inn sitt to sider lange svar. Konklusjonen var at UiO fraråder et forbud mot ansiktsdekkende plagg i høyere utdanning.

Dette kom universitetsledelsen fram til uten å involvere sitt øverste organ, Universitetsstyret.

Dette er forslaget

* Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner.
* Høringsfristen er 20. september 2017.
* Forbudet vil gjelde både i offentlige og private institusjoner, og vil omfatte barnehager, grunnskoler og videregående opplæring, voksenopplæring, folkehøyskoler, fagskoler, universiteter og høyskoler og opplæring som gis med hjemmel i introduksjonsloven.
* Et forbud vil omfatte elever, studenter og deltagere i ordningene etter introduksjonsloven, samt ansatte.
* Det foreslås å gjøre unntak for bruk av ansiktsdekkende plagg som er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, sikkerhetsmessige eller helsemessige forhold.

Les også: Regjeringen vil forby ansiktsdekkende plagg

Her kan du lese alle de innkomne høringssvarene

– Prinsipielt viktig sak

En uke før høringsfristen gikk ut, hadde UiOs nyvalgte styre sitt første møte på Det norske institutt i Roma. På spørsmål fra Uniforum, svarer flertallet av de interne medlemmene i styret at de gjerne skulle diskutert høringssvaret.

– Som øverste ansvarlig for UiOs virksomhet, så mener jeg at så prinsipielt viktige saker burde vært diskutert med Universitetsstyret, sier Marianne Midthus Østby som representerer de teknisk-administrative ansatte.

– Styret burde inkluderes, ja, svarer også studentrepresentant Kristine Berg Heggelund.

– Interessant for et nytt styre

Professorene Anne Birgitte Rønning og Erling Sverdrup Sandmo hadde også gjerne sett høringssvaret som en styresak:

– Siden det likevel var berammet et styremøte før høringsfristen, synes jeg saken godt kunne vært lagt frem for styret. Det er en viktig overordnet politisk sak, og det kunne vært interessant å få diskutert den i styret som nettopp nå har møttes for første gang, sier Rønning.

Sandmo svarer omtrent det samme.

– Jeg synes i og for seg godt at dette høringssvaret kunne vært tatt opp i Universitetsstyret. Det var berammet et styremøte en uke før svarfristen, og for et nytt styre kunne en sånn prinsipiell sak vært interessant å diskutere, sier han.

– På den annen side tror jeg ikke at den ville gitt opphav til uenigheter eller til at svaret ville blitt vesentlig annerledes, fortsetter Sandmo.

Støtter UiOs høringssvar

Sandmo har trolig rett i sin antakelse. Både de fire representantene for UiOs ansatte og de to studentrepresentantene i styret oppgir til Uniforum at de stiller seg bak UiOs høringssvar. Sammen med rektor ville de dermed utgjort et solid flertall mot et forbud.

Ikke fritt fram på UiO i dag

Selv om UiO ikke støtter opp om et forbud mot ansiktsdekkende plagg, betyr ikke det at det ikke i visse situasjoner kan være nødvendig å regulere studenters bekledning.

I sitt høringssvar skriver UiO blant annet dette: «Ved enkelte fag foreligger det lovfestede helse-, miljø- og sikkerhetskrav som kan være uforenlige med noen former for bekledning. Dette kan være krav til bruk av sikkerhetsutstyr eller spesifikke plagg, samt hygieneforskrifter eller faglige krav til kommunikasjon som ikke kan fravikes».

Studentrepresentant Heggelund begrunner standpunktet sitt slik:

– Jeg stiller meg bak svaret UiO har gitt ved å fraråde at dette innføres. Politikken motarbeider toleranse og sier at man ønsker noen type studenter fremfor andre på bakgrunn av bekledning. Det er ikke en politikk jeg støtter.

Anne Birgitte Rønning og Erling Sandmo beskriver begge høringssvaret som «klokt».

Marianne Midthus Østby viser til at UiO allerede har mulighet til å si nei til bruk av plagget ved enkelte fag:

– Jeg mener dagens lovverk gir UiO tilstrekkelig mulighet for å innføre forbud på de studieretningene der det er nødvendig av faglige hensyn. Nye strammere regler er derfor ikke nødvendig, påpeker hun.

– Personlig ser jeg mange utfordringer knyttet til denne problemstillingen. Når det er sagt, så er det er et viktig prinsipp at UH- sektoren ikke har forbud som ikke gjelder ellers i samfunnet. Jeg ser det også som svært problematisk at utdanningsinstitusjoner skal håndheve et slikt forbud -– både av etiske og praktiske grunner.  Det er videre grunnleggende viktig at høyere utdanning er tilgjengelig for alle, kanskje spesielt for en gruppe som denne, framhever Østby.

– Høringssvaret er ukontroversielt

Studentrepresentant Henrik Paulsen Mandelid og representant for de midlertidige, vitenskapelige ansatte Ingrid Lossius Falkum savnet ikke en diskusjon om høringsuttalelsen på styremøtet.

– Nei. Høringssvaret er ukontroversielt og i tråd med gjeldende politikk ved UiO, sier Falkum.

Mandelid regner med at saken har vært behandlet av styret tidligere:

– Siden denne høringen ble sendt ut i forrige styreperiode, nesten to måneder før det nye styret troppet på, og før deres siste møte, har ikke jeg noe grunnlag for å dømme om hvorvidt denne problemstillingen har blitt tilstrekkelig drøftet i Universitetsstyret. Temaet har vært oppe i samfunnsdebatten i flere år, og jeg vil derfor anta at dette har blitt tatt opp i styret i løpet av de siste fire årene, sier han.

UiOs styre har også fire eksterne representanter. Uniforum har ikke lykkes i å komme i kontakt med disse i skrivingen av denne saken.

Har levert ti høringsuttalelser på et halvår

Rektor Svein Stølen sier til Uniforum at saken ble vedtatt av rektoratet 24. august.

– Spørsmålet om forbud mot ansiktsdekkende plagg har vært drøftet i flere omganger ved UiO på bakgrunn av henvendelser fra fakulteter og institutter. Høringen om forbud mot ansiktsdekkende plagg ble drøftet i utdanningskomiteens møte 19. juni og komitéen gav sin tilslutning til å videreføre dagens politikk, utdyper han.

Hva tenker du om at tre av fire representanter for UiOs ansatte i Universitetsstyret mener høringssvaret burde vært tatt opp i styret?

– Det er helt naturlig at styrerepresentantene er engasjert og interessert i alt som foregår ved UiO. Samtidig må styret prioritere overordnede, strategiske saker. Bare i løpet av det siste halvåret har UiO levert over ti høringsuttalelser. De fleste av disse kunne sikkert Universitetsstyret gitt gode innspill til, men styret har begrenset tid og kan ikke involveres i alt, påpeker Stølen.

– Hva skal til for at en høring som angår UiO, blir tatt opp i Universitetsstyret?

– Høringer på saker av stor strategisk betydning for UiO drøftes med universitetsstyret. Eksempler på slike saker i forrige styreperiode er stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning og ny universitets- og høyskolelov. For å sikre god praksis på hvilke høringer vi tar opp i styret fremover, vil jeg ta opp spørsmålet med Universitetsstyret, sier rektoren.

Stipendiat fikk styret med seg på forbud

Av universitetene som har svart på høringen, er det bare Nord universitet som stiller seg bak Regjeringens forbudsforslag.

Med sju mot seks stemmer vedtok styret ved Nord universitet en høringsuttalelse som støtter Regjeringens forslag om å innføre forbud mot å bære nikab ved universiteter og andre offentlige områder, skrev Universitetsavisa sist uke.

Rektor og styreleders innstilling gikk i mot et forbud, men styret støttet i stedet opp om styremedlem Espen Leirsets alternative forslag «Nord universitet støtter framlagt forslag til lovendring.»

Overfor Universitetsavisa begrunnet Leirset, som er stipendiat i statsvitenskap, sin støtte til regjeringens forslag slik:

– Dette er en vanskelig sak å ta stilling til. Nikab berører både praktiske vanskeligheter i undervisningen, men representerer også et verdisyn som utfordrer vårt liberale samfunn. I sum mener jeg det er urimelig dersom den enkelte skole eller den enkelte lærer skal måtte ta stilling til bruk av nikab i sitt klasserom. Dette er en beslutning som hører hjemme på landets øverste politiske nivå, og derfor bør regjeringens lovforslag støttes.

Av Helene Lindqvist
Publisert 22. sep. 2017 05:40 - Sist endra 10. mai 2022 09:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere