– De neste ti forskningsprisene burde gå til kvinner

21 av 25 mottakere av UiOs forskningspris er menn. Likestillingsleder Curt Rice mener UiO burde bestemme at kvinner får de neste 10 prisene.

 Cathrine Fabricius-Hansen er én av tre kvinner som har mottatt UiOs forskningspris. Hun fikk den for seks år siden.

Foto: Ola Sæther

Hvert år siden 1994 har Universitetet i Oslo (UiO) delt ut forskningsprisen til en forsker som har utmerket seg med fremragende forskning. Tre ganger har prisen gått til en kvinne, én gang har den blitt delt mellom en mann og en kvinne. De øvrige 21 prisvinnerne er menn.

– For å ta igjen så må de neste 20 prisene gå til kvinner, sier Curt Rice, leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning til Uniforum.

– Krev kjønnsbalanse i nominasjonsprosessen

– Dette er ikke en situasjon der det er en tydelig vinner hvert år, det er en situasjon der det er mange gode kandidater, og dermed kan man ta hensyn til kjønnsbalanse, noe som UiO åpenbart ikke har vært opptatt av, sier Rice.

Nesten alle ved UiO kan foreslå kandidater til prisene, både ansatte, ulike studentutvalg og alle enhetene.

– Hvis jeg skulle gi et helt konkret råd, så vil jeg kreve kjønnsbalanse i nominasjonsprosessen, sier Rice.

Men den kjønnsbalansen er der allerede. I statuttene står det at «Enhetene bør foreslå minst én kvinne og én mann til hver av prisene». Sekretariatet for UiOs forskningspris opplyser til Uniforum at det ble nominert elleve kandidater til prisen i 2017, av dem var det fem kvinner og seks menn.

UiOs rektor, Svein Stølen, som også er leder for UiOs koordineringsgruppe for likestilling, mener at forskningsmeritter skal være det avgjørende for hvem som får prisen.

– Forskningsprisen er evaluert av en komite som ser på vitenskapelig kvalitet, sier Svein Stølen til Uniforum.

– UiO er et ledende europeisk forskningsuniversitet, og da må vi forholde oss til kvalitet, og så må vi ikke se dette som et kretsmesterskap. Vi er en del av en internasjonal kvalitetsbevegelse, og så ønsker vi at flere kvinner skal lykkes i en slik setting, utdyper han.

75 prosent menn i komiteen

I 2017 ledet Ragnhild Hennum, daværende prorektor, priskomiteen. Den bestod av seks menn og to kvinner. Rice reagerer også på kjønnsfordelingen i komiteen, og mener at den ikke er lovlig på grunn av den manglende kjønnsbalansen.

– De må ha 40 prosent. Det er uakseptabelt at en slik komité blir godtatt, sier Rice.

– Jeg har gått ut av universitetets ledelse og henviser dine spørsmål til sittende ledelse, svarer Ragnhild Hennum på spørsmål om komiteens arbeid i 2017.

– Jeg tenker at balansen kunne vært bedre – samtidig må vi passe på at siden det er et mindretall av kvinner i sektoren, så må vi ikke putte dem inn i alle komiteer, for da rekker de ikke å gjøre faglig arbeid, sier Stølen.

Ingen kvinner har fått Abel-prisen

– UiO har et problem med priser og kvinner, hevder Rice.

– Dette er ikke en UiO-ubalanse, det er en internasjonal ubalanse, svarer Stølen.

Han viser til at det er en tilsvarende ubalanse i tildelinger til sentre for fremragende forskning og EUs ERC-prosjekter.

– Det viser at det fortsatt er en ubalanse mellom kjønnene i sektoren, konstaterer Stølen.

Problemer med ubalanse i kjønnsfordelingen gjelder ikke bare UiO; også nobelprisene har fått kritikk for dårlig balanse. Rice trekker også fram Abel-prisen, en årlig matematikkpris, som ennå ikke har hatt en kvinnelig mottaker.

– Det som er viktig fremover, er at vi støtter opp om kvinnelige forskere for at de skal lykkes. Vi har ulike likestillingstiltak for at dyktige kvinnelige forskere tidlig i sin karriere skal fortsette å forske, bygge miljøer rundt seg og hevde seg i konkurransen om forskningsmidler, stillinger og priser. Som leder av likestillingskomiteen ved UiO er dette noe av det jeg vil legge størst vekt på, sier Stølen.

Utdelinger siden 1994

Forskningsprisen tildeles en forsker, forskergruppe eller et forskningsmiljø som har utmerket seg ved fremragende forskning. Prisvinneren må være nasjonalt ledende på sitt fagfelt, ogsåfremt fagfeltet eksisterer i andre land, også være vel anerkjent av ledende utenlandske fagmiljøer.

År

Vinnere

2017

Professor Thomas Hylland Eriksen ved Sosialantropologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

2016

Professor Trond H. Torsvik ved Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

2015

Professorene Kristine Beate Walhovd og Anders Martin Fjell fra Psykologisk institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

2014

Professor Bernt Øksendal, Matematisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

2013

Professor Pål Aukrust ved Institutt for indremedisinsk forskning, Det medisinske fakultet og Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin (OUS, Rikshospitalet), Det medisinske fakultet

2012

Professor Mats Carlsson ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

2011

Professor Cathrine Fabricius Hansen, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Det humanistiske fakultet

2010

Professor Johan Moan ved Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

2009

Professor Christian Brochmann, Naturhistorisk museum

2008

Professor Tore Slagsvold, Biologisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

2007

Professor Signe Howell, Sosialantropologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

2006

Professor Trygve Helgaker, Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet,

2005

Professor Christoph Harbsmeier, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Det humanistiske fakultet

2004

Professor Jon Storm-Mathisen, Institutt for medisinske basalfag og CMBN

2003

Professor Jan Terje Lifjeld, Zoologisk museum

2002

Professor Anne-Lise Børresen Dale, Instituttgruppe for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

2001

Professor Stig K. A. Johansson, Institutt for britiske og amerikanske studier, Det historisk-filosofiske fakultet

2000

Professor Sjur Olsnes, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, Det medisinske fakultet

1999

Professor Svenn Torgersen, Psykologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

1998

Professor Per Brandtzæg, Instituttgruppe for laboratoriemedisin, Det medisinske fakultet

1997

Professor Michael Hoel, Sosialøkonomisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

1996

Professor Nils Christian Stenseth, Biologisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

1995

Professor Dagfinn Føllesdal, Filosofisk institutt, Det historisk-filosofiske fakultet

1994

Professor Ole Petter Ottersen, Anatomisk institutt, Det medisinske fakultet

Av Julia Loge | julia.loge@uniforum.uio.no
Publisert 25. sep. 2017 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere