Da flyktningene kom over havet åpnet universitetet hans dørene

ATHEN: Greier vi å bedre situasjonen for dagens flyktninger, så greier vi å endre morgendagens Europa til det bedre, mener Spyros Syropoulos, viserektor ved Egeer-universitetet i Hellas.

Spyros Syropoulos sitt universitet ville gjøre en ekstra innsats for flyktninger samtidig som Hellas stod i en dyp økonomisk krise. Høsten 2015 ble de omtalt verden over, men hjemme i Hellas fikk de mange negative reaksjoner.

Foto: Sølvi Waterloo Normannsen/Universitetsavisa

Spyros Syropoulos er en av flere observatører som denne uka følger tredje og siste runde av Europarådets pilotprosjekt ”European Qualifications Passport for Refugees” i Athen. Prosjektet forsøker å nå flyktninger som har, eller har fått avbrutt høyere utdannelse, men som ikke har fått med seg vitnemål, eksamenspapirer eller annen dokumentasjon, skriver Universitetsavisa.

LES MER: Håper nytt pass kan hjelpe flyktninger med utdanning

Må stole på hva folk sier

- Dette er en veldig spesiell situasjon, fordi disse kandidatene kommer uten fullstendig skriftlig dokumentasjon på at de har den utdannelsen de oppgir å ha. Det betyr at saksbehandlerne må støtte seg sterkt til hva folk faktisk sier muntlig. Det er en krevende øvelse, sier Spyros Syropoulos.

Han er viserektor for internasjonale relasjoner ved Egeer-universitet, og generalsekretær for den greske delegasjonen i den felleseuropeiske sammenslutningen av universiteter EUA.

I løpet av denne uken møter nærmere 30 kandidater til intervjuer ved avdelingen for fremmedspråk ved Universitetet i Athen. De kommer fra Syria, Afghanistan, Iran, Palestina, Pakistan, Etiopia og Ukrania.

Se Europarådets video om pass-prosjektet her.

Basert på norsk modell

Når de kommer, har søkerne allerede fylt ut et skjema der de har beskrevet studier og kompetanse. De som passerer den siste godkjenningsrunden får det europeiske kvalifikasjonspasset, som kan gi dem tilgang til høyere utdanning eller arbeid. Passet gir også troverdig informasjon om den enkeltes arbeidserfaring og språkkunnskaper.

LES OGSÅ: Europeiske pass skal få flyktninger raskt i jobb

LES OGSÅ: Håper nytt pass kan hjelpe flyktninger med utdanning

Norske Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er faglig ansvarlig for verktøyet som brukes i piloten. De vant nylig en internasjonal pris for dette arbeidet. Nokuts søsterkontorer i Storbritannia, Italia og Hellas er med i prosjektet, sammen med det greske utdanningsministeriet og FNs høykommisariat for flyktninger. Målet er at flere land slutter seg til, og at ordningen tas i bruk i hele Europa.

Flyktningebølgen rammet tungt

- Det er veldig interessant å følge dette. Det er en krevende prosess, men jeg har tro på at det fører fram slik at man får satt en god standard for hvordan man kan hjelpe de som kommer uten dokumentasjon, sier Syropoulos.

For to år siden gikk historien om universitetet hans verden over, etter at de åpnet for å ta opp flyktninger som studenter. Universitet har rundt 12 000 studenter og er spredt på seks forskjellige øyer:  Lesvos, Samos, Khios, Rhodos, Syros og Lemnos.

- Den første flyktningbølgen traff oss med full kraft, og vi innså raskt at dette ville få enorm innvirkning på våre lokalsamfunn. Vi erkjente at universitetet hverken utformer politikk eller har ansvar for å skape politiske løsninger. I stedet tok vi et praktisk ansvar, og bestemte oss for å handle midt oppe i alt det som skjedde, sier viserektoren, som også er førsteamanuensis i klassiske fag.

Fikk sterke reaksjoner

- Vi foreslo at flyktninger kunne få 1 prosent av studieplassene ved vårt universitet, så fremt de hadde tilstrekkelige kunnskaper i gresk og at de kunne bevise at de hadde studert i minst ett år i hjemlandet. Det ville ikke være snakk om veldig mange som oppfylte disse kravene, men reaksjonene var enormt sterke, forteller han.

Til sammen bor det rundt 180 000 på de seks øyene. Det offisielle antallet flyktninger som kom i land var 360 000, altså dobbelt så mange som de fastboende.

- Og det var offisielle tall. Det kan godt ha vært flere. Poenget var at vi mente at disse menneskene hadde flere rettigheter enn bare mat og husly. Mange av dem trengte å kunne fortsette utdannelsen sin, og skape seg en bedre fremtid hvorenn de måtte dra etter å ha vært hos oss, sier Syropoulos.

 

Ros ute, kjeft hjemme

Universitetet ble løftet fram i postitive vendinger verden over, men høstet kritikk på hjemmebane. Hellas hadde store økonomiske problemer, og mange mente man knapt greide å sørge for sine egne studenter. Finansieringen av greske universiteter ble mer enn halvert mellom 2008 og 2014, til tross for at antall studenter økte med over 10 prosent i perioden, i følge European University Association (EUA).

- Hvorfor da hjelpe flyktningene, og kommunisere at det bare var å komme til Hellas slik noen mente vi gjorde? Svaret er at et universitet er en kulturinsitusjon som skal være i stand til å ivareta alle, uansett hvilket land de kommer fra, hva slags religion eller kultur de tilhører eller hva slags økonomisk situasjon de er i, slår Syropoulos fast.

Han sier at om man sørger for å inkludere flyktningene i dag, bidrar man til å endre morgendagens Europa. Om man tar i mot mennesker i store antall må de sørges for, på en eller annen måte uansett.

Å tilby utdanning er en investering

- Velger vi å hjelpe dem med utdanning eller å finne jobber de er kvalifisert for, er det den beste investeringen vi kan gjøre. Da bidrar vi til å gi dem selvrespekt, følelsen av å bidra og muligheten til å ”betale” tilbake med kunnskap som utvikler samfunnet vårt videre, sier han.

Mange titalls tusen høyt utdannede mennesker, studenter og andre med høye kvalifikasjoner strandet som flyktninger i Europa. Uten dokumentasjon på utdannelse og kompetanse, sitter mange fast og kommer seg ikke videre og får fortsatt med livene sine.

Så langt er 54 europeiske kvalifikasjonspass for flyktninger utstedt i Hellas, som framstår som en pioner i arbeidet med å hjelpe. Samtlige intervjurunder i pilotprosjektet har foregått i her. Normalt tar det rundt 6 uker å gå gjennom prosessen, og passene er gyldige i 5 år.

Gjenstår å se hva det fører til

Maria Fassari (bildet under) leder avdelingen for internasjonale relasjoner i det greske direktoratet som ligger under det Hellenske ministeriet for utdanning og forskning. Greske utdanningsmyndigheter har engasjert seg sterkt for å gjøre noe for flyktningene.

 

 

 

- Da vi først begynte med piloten, visste vi ikke helt hvor dette ville lede oss. Vi hadde bare et sterkt ønske om å gjøre noe for mennesker som stod uten dokumentasjon. De som har det, hjelper vi gjennom de ordinære kanalene, men disse andre var en utfordring. Nå har vi snart hatt 90 kandidater fra denne regionen gjennom de nye prosedyrene, sier hun.

 

- Har dere gjort noen forskjell for de 54 som så langt har fått kvalifikasjonspass?

- Det vet vi ikke helt ennå. Noen vet vi er i ferd med å starte på nytt i sine nye land.

- Jeg tror i alle fall at de som kommer hit føler seg sett, hørt og endelig anerkjent som noe annet enn ”bare” flyktninger. De kommer hit fordi de har en bakgrunn, en utdannelse, kompetanse som de får fortelle om. Jeg tror de føler at de verdsettes. Men det er for tidlig å si om vi har gjort noen forskjell. Vi tar dette steg for steg, sier Fassari.

Kvalifikasjonspass for flyktninger

  •  ”European Qualifications Passport for Refugees” er en del av Europarådets aksjonsplan for å bygge inkluderende samfunn. Også FNs Høykomissær for flyktninger, det greske utdanningsdepartementet, og organer som jobber med kvalitet og godkjenning av utdanning i Hellas, italia, Storbritannia og Norge (Nokut) deltar.
  • Prosjektet er ment å hjelpe studenter som har fått utdanningen sin avbrutt, eller folk i jobber som krever høyere utdannelse som har måttet flykte fra krig og kaos, uten å få med seg nødvendige papirer og vitnemål.
  • Kvalifikasjonspasset utstedes på grunnlag av det søkeren selv oppgir, det som måtte finnes av tilgjengelig dokumentasjon, samt et strukturert intervju med personen som søker.
  • Passet inneholder også informasjon om arbeidserfaring og språkkunnskaper. Hensikten er å gi pålitelig informasjon, bidra til integrering og at flyktninger kommer seg raskere videre inn på studier eller i arbeid i det landet de kommer til.
  • Metoden bak pass-ordningen bygger på metodikk Nokut har utviklet. Det var Nokut og deres britiske søsterkontor UKNaric som i 2015 foreslo å lage en europeisk ordning for å kartlegge flyktningers kompetanse.
  • Passene gjelder i 5 år og skal kunne brukes i hele Europa. Målet for piloten er at alle land i Europa tar systemet i bruk.
  • I løpet av to bedømmelsesrunder i Athen tidligere i år er 54 pass utstedt. Denne uken pågår den tredje og siste bedømmelsesrunden i Athen, og et 30-talls flyktninger skal intervjues de neste dagene.
  • Etter denne ukens runde skal erfaringene oppsummeres og prosjektet evalueres.
Av Sølvi Waterloo Normannsen/Universitetsavisa
Publisert 26. sep. 2017 04:00 - Sist endra 26. sep. 2017 08:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere