Regjeringen vil ha åpenhet om tidsskriftprisene

Prisene på internasjonale tidsskrifter er galopperende, men avtalene universitetene gjør, er unntatt offentlighet. Nå vil regjeringen ha internasjonal kamp mot hemmeligholdet. 

Statssektretær Bjørn Haugstad sier retningslinjene skal kreve endringer, men uten å detaljstyre. Torkel Brekke, som utredet retningslinjene, står i bakgrunnen.

Foto: Ola Sæther

Som et ledd i kravet om at all norsk forskningspublisering skal bli åpent tilgjengelig innen 2024, ønsker regjeringen åpenhet om abonnementsavtalene med forlagene. Da statssekretær Bjørn Haugstad presenterte de nye retningslinjene, ville han ikke si om de hemmelige avtalene medvirker til de høye prisene.

– Men hemmelighold kan bidra til såkalt prisdiskriminering, for da kan man pushe hvert markedssegment så mye som mulig, så ja, jeg mener at vi på kjøpersiden har stor interesse av å kunne dele den type informasjon, og at det er helt legitimt, sa Haugstad til Uniforum.

Retningslinje tre fra regjeringen lyder «Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag, skal sørge for at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader, og at det er åpenhet om avtalenes betingelser.»

Haugstad bekrefter at det også gjelder prisene.

Forlagene blir monopolister

Penger brukt på vitenskapelige tidsskrifter i 2016:

*NTNU: 65,8 mill.
*Universitetet i Oslo: 63,3 mill.
*Universitetet i Bergen: 48,7 mill.
*NMBU: 12,7 mill. 
*Høgskolen i Oslo og Akershus: 9,8 mill.
*UiA: 7 mill. 
*UiS: 2,8 mill

Tallene er ikke fullstendig nøyaktige fordi noen kun har oppgitt elektroniske tidsskrifter, mens andre også har inkludert papirtidsskrifter og/eller databaser.

Kilde: Forskerforum

– Dette er ikke velfungerende markeder, men et skoleeksempel på perverse insentiver, sa Haugstad i sin presentasjon.

I 2016 betalte UiO, UiB og NTNU alene nesten 180 millioner kroner i tidsskriftabonnementer, viser tall fra Forskerforum.

De fire største forlagene er Elsevier, Wiley, Springer og Taylor and Francis. I praksis er hver av dem monopolister. Hver av disse forlagene rår over et utvalg av tidsskrifter fagmiljøene må ha tilgang til. Det er bare ett forlag som har Science, bare ett som har Nature. Du kan ikke få disse produktene fra andre tilbydere, og da kan forlagene kreve nesten det de vil i pris.

– Det vi må gjøre, er å gjøre noe med den makten de kommersielle aktørene har, sa UiO-rektor Svein Stølen da han kommenterte regjeringens retningslinjer.

Nordisk samarbeid

14. november har Stølen invitert andre nordiske rektorer til et møte om hvordan de kan bruke sin samlede makt i forhandlinger med de store, internasjonale, kommersielle forlagene.

– Vi må prøve å gjøre noe med de vanskeligste avtalene våre, sier Svein Stølen til Uniforum om hans ønsker for møtet.

Han får støtte fra Haugstad i at universitetene står sterkere sammen, og regjeringen vil også få andre land til å vedta tilsvarende tiltak.

– Vi jobber sammen med våre kollegaer internasjonalt for at det skal bli et felles krav til alle som forhandler, at avtaler skal tåle dagens lys, sa Haugstad til Uniforum.

Haugstad ønsker ikke boikott, men i uvante ord fra en høyrepolitiker foreslo han mer «collective bargaining» fra de nordiske aktørene, som hver for seg er små i møte med forlagene. Han mener mange institusjoner utnytter sin markedsmakt. – Det er en god konservativ tradisjon å slå ned på det.

Også John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet, tok til orde for sterkere internasjonale samarbeid, og viste til andre land.

– Nederland og Tyskland stiller sterke krav i møte med forlagene, sa Røttingen.

Kravene Tyskland stiller har også ført til at 200 universiteter i Tyskland må greie seg uten abonnement på Elseviers tidsskrift.

- I dag har det offentlige gleden av å betale fire ganger for den samme forskningen, sa statssekretær Bjørn Haugstad (H) fra Kunnskapsdepartementet. Nye open access-avtaler kan fjerne ett av leddene, slik at universitetene enten betaler for abonnement eller for åpen publisering.

Tidsskriftforlagene kan høre fortiden til

– I forskersamfunnet har vi bare flyttet fra trykkekunst til pdf-kunst, og nå krangler vi om tilgang til pdf-ene, sa John-Arne Røttingen om diskusjonen om open access.

Han tror teknologiutviklingen vil føre til store endringer.

– Om noen år vil vi nok se tilbake på publiseringsverdenen med nysgjerrighet. Vi vil gjøre det på andre måter, sa han.

Men det er ikke slik at åpen publisering i seg selv truer forlagsmodellen.

– Elsevier er blant dem som tjener mest på open access, sa Haugstad, fordi mange betaler ekstra for at enkeltartikler skal bli gjort åpent tilgjengelig, i tillegg til det institusjonene allerede betaler i abonnementsavgifter.

Les også:

Av Julia Loge | julia.loge@uniforum.uio.no
Publisert 23. aug. 2017 14:28 - Sist endra 23. aug. 2017 14:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere