Kristian Birkeland i Nemi «Nordlys og mørke»

- Tegneserier er kanskje ikke det de fleste forbinder mest med vitenskap, sier Nemi-redaktør Sigbjørn Stabursvik. Men hvert nummer har en temaartikkel, og denne måneden er saken sakset fra UiOs Apollon.

Professor Kristian Birkeland regnes som en av Norgeshistoriens fremste forskere. Illustrasjon Hanne Utigard. Nordlysfoto: Yngve Vogt. Birkelandbildet: Ludvig Forbech-MUV /UiO

Artikkelen om Kristian Birkeland sto først på trykk i Apollon, med tittelen «Bejubler nordlysforskeren og nitrogenfangeren», så kom en versjon i Aftenposten historie med tittelen «Banebrytende, men latterliggjort».

Sigbjørn Stabursvik forteller at han og Lise Myhre hadde lyst til å skrive om nordlyset, men at det ikke var så lett å finne en inngang før de fant på å lese om Kristian Birkeland på wikipedia og ble nysgjerrige på hans historie. Etter litt leting fant de artikkelen om Birkeland i Aftenposten.

Professorens mørke sider

– En artikkel som bare handler om nordlys, kunne blitt kjedelig, men Birkeland gjorde det interessant å skrive om nordlys. Da jeg prøvde å finne ut mer om ham, virket det som om alle hoppet litt bukk over de mørke sidene av livet hans, forteller Stabursvik.

Det gjorde Birkeland til ekstra godt Nemi-stoff. Redaktøren sier at temaartiklene i bladet skal være etterrettelige, opplysende, spennende og de skal kunne leses av hvem som helst, uavhengig av alder eller utdanning.

– Sammenligner du bladversjonen med nettutgaven er de ikke helt like, jeg stokket litt om og kuttet ned. Men det var ikke stort behov for å luke vekk akademiske spesialformuleringer, forsikrer Stabursvik.

– Råvarene var gode, og da blir måltidet bra nesten uansett, roser tegneserieredaktøren.

Kommer også på svensk

Nemi-nummeret med Apollon-saken kommer i butikkene i dag, med et opplag på 200.000.

– Vi synes dette er veldig gøy, stråler Apollon-journalist Yngve Yogt, som også kan fortelle at svenske Nemi har bedt om å få oversette artikkelen og trykke den i Sverige.

Her kan du lese artikkelen slik den står på trykk i Nemi.

150-årsjubileum

Professor Kristian Birkeland(1867–1917) la grunnlaget for mye av dagens forskning innen rom- og solfysikk. Han var den første som skjønte at nordlyset hadde en sammenheng med de elektromagnetiske stormene fra solen. Han var også mannen bak den eventyrlige oppfinnelsen som gjorde det mulig å lage kunstgjødsel ved å høste nitrogen fra lufta, skriver Apollon.

Selv om Birkeland gjorde banebrytende oppdagelser, holdt han likevel på å gå i glemmeboken. Uheldigvis var ikke de spektakulære nordlysteoriene hans mulige å bevise. Internasjonale vitenskapsmenn av ypperste klasse protesterte heftig mot teoriene hans. Førti år etter hans død ble han knapt nevnt i lærebøkene på Universitetet i Oslo (UiO). Først da det var mulig å gjøre målinger fra satellitter, ble nordlysteorien hans bekreftet. De siste tjue årene har han figurert på de norske 200-kronersedlene, selv om mange knapt har enset hvem den avbildete mannen på sedlene er.

I år har UiO markert 150-årsjubileet for oppfinneres død.

Av Julia Loge
Publisert 21. aug. 2017 12:23 - Sist endra 21. aug. 2017 12:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere