UiO- og HiOA-toppane gjekk i samla tropp i Pride-paraden i Oslo

– Det menneskelege mangfaldet er ikkje noko me skal frykta, men gleda oss over, slik som me gjer i dag. Det seier UiO-rektor Ole Petter Ottersen etter å ha gått i Pride-paraden i Oslo laurdag 1. juli.

UIO OG HIOA FOR PRIDE: Her går leiinga ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus saman i Pride-paraden. F.v. prorektor Morten Irgens (med stråhatt), HiOA, Ole Petter Ottersen og Ragnhild Hennum frå UiO og Curt Rice frå HiOA.

Foto: Ola Sæther

Rektor Ole Petter Ottersen og prorektor Ragnhild Hennum frå UiO og rektor Curt Rice og prorektor Morten Irgens frå Høgskolen i Oslo og Akershus gjekk først i dei to utdanningsinstitusjonane sin felles seksjon under Pride-paraden i Oslo laurdag ettermiddag.

Feirar toleranse, tillit og mangfald

Mange tusen personar frå over 100 forskjellige organisasjonar deltok i Pride-paraden i Oslo. Mellom dei  var altså rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo.

– På denne dagen feirar me det me treng så sårt i dagens turbulente verd: toleranse, tillit, mangfald, fellesskap på tvers av alle skiljelinjer og oppfatningar, seier Ottersen i ein kommentar til Uniforum. Han peikar også på at dette er felles verdiar.

– Dei verdiane me markerer er samtidig universitetet sine verdiar. Og så må me ikkje gløyma gleda det gir å møta så mange forskjellige og fargerike menneske frå så mange forskjellige delar av verda, synest han.

FYLGDE OPPFORDRINGA: Rundt 100 tilsette ved UiO og HiOA fylgde oppfordringa om å gå i ein felles seksjon under Pride-paraden i Oslo. (Foto: Ola Sæther)

– Slike byar trekkjer talent og studentar frå andre land

Ottersen gir også masse honnør til byen Oslo.

– Og eg er spesielt glad for at Oslo står fram som ein by med toleranse i rikt monn. Det er slike byar som trekkjer talent og studentar frå andre land, understrekar Ole Petter Ottersen.

Les også i Uniforum: UiO og HiOA deltar på Oslo Pride

 

"Fryktløs kunnskap"

Dei tilsette ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) gjekk under parolen "Fryktløs kunnskap."  I oppfordringa som i går blei sendt ut til alle dei UiO-tilsette om å delta i paraden, forklarar UiO-rektor Ole Petter Ottersen slagordet på denne måten:

– Med parolen signaliserer me at kunnskap er viktig i kampen mot fordommar og for menneskerettar. For UiO er det viktig å understreka at det skal vera like rettar til å påverka og delta i samfunnet – uavhengig av kjønnsidentitet, seksuell orientering og bakgrunn. UiO skal vera ein open og inkluderande arbeidsplass med eit mangfald av studentar og tilsette. I paraden feirar me mangfald og kjærleik under parolen "Fryktløs kunnskap."

Det var altså orda Ole Petter Ottersen og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe  brukte i invitasjonen til alle tilsette om å ta med familie og venner og gå saman med andre frå UiO i paraden.

UiO og HiOA er dei første utdanningsinstitusjonane i Noreg, som deltar i Pride-paraden. Alle UiO-tilsette blei oppfordra til å møta opp på Tøyen hovedgård i formiddag for å få eit eksemplar av T-skjorta som er prega av regnbogesymbolet med eit påtrykk av UiO i midten.

FREMST: Rektor Ole Petter Ottersen og prorektor Ragnhild Hennum fremst i seksjonen til UiO og HiO under Pride-paraden laurdag 1. juli. (Foto: Ola Sæther)

Uklart kor mange som deltok

Ingen har førebels eit fullstendig oversyn over kor mange som deltok i Pride-paraden i Oslo, og det er heller ingen som veit kor mange tilsette og studentar frå UiO og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som var med. Men det blei delt ut 600 t-skjorter med UiO-logo og regnbogesymbolet, opplyser Kristin Øye Gjersdal, Hege Elisabeth Løvbakk og Vibeke Horn til Uniforum. Dei er ansvarlege for UiO og HiOA sin seksjon I Pride-paraden I Oslo. Og endå fleire kom med I seksjonen etter kvart. Truleg var det difor mellom 600 og 700 frå UiO med i den felles seksjonen. Men mange av dei tilsette ved UiO og HiOA kan også ha gått under parolane til andre av organisasjonane som gjekk i Pride-paraden i Oslo.

Markering av Oslo Pride på UiO

Så lenge Oslo Pride har halde på, har UiO hatt utstillingar og markeringar om kjønnsidentitet, mangfald og seksuell orientering. I Kulturhistorisk museum har det vore ei utstilling om "Skeivt uteliv", medan Universitetsbiblioteket har stilt ut skeiv litteratur, litteratur som støttar UiOs forskingsgrupper, forskingsprosjekt og emne som tar opp LHBTQ-tematikk, kjønn og seksualitet. Den held på fram til 3. juli.

Les meir: Skeiv litteratur på utstilling

UiO har også vore representert i Pride Park i Spikersuppa, sidan onsdag 28. juni.

Les meir i Uniforum om UiO og Oslo Pride:

UiO tar Pride-festen på forskudd

– UiO-ledelsen er preget av fordommer

(Oppdatert kl. 18:20)

 

 

 


 

Emneord: Menneskerettar; Likestilling Av Martin Toft
Publisert 1. juli 2017 16:37 - Sist endra 1. juli 2017 18:22

Mangfoldet i seksualiteten og dens formål

Seksualiteten er i dag blitt en løsrevet, selvstendig kraft, med tilfeldige forbindelser og tilfredsstillelse av ulike partielle drifter. Det handler i økende grad om å tilfredsstille seg selv. Vi ser med andre ord seksualiteten som et løsrevet erfaringsfelt med kilde til pirring, opphisselse og opplevelse. Flere seksuelle forhold er i mindre grad bygget på løfter eller krav om troskap, men varer akkurat så lenge, begge parter profiterer på det. Rektorenes deltakelse i Pride-marsjen  preges at denne løsrevne, kraften.  I tillegg er deres oppvisning organisert rundt deres makt som ledere ved UIO/HIOA og vi ser dermed at de spiller på en blanding av lyst og dominans i årets Pride-marsj

Seksualiteten er allerede et blikkfang i det moderne byrommet når det skal selges produkter, og enkelte medier er gjennomsyret av seksualiserte åndeløse bilder, ikke minst i reklamen. Byrommet byr på butikker med ulike « sexleketøy » til dette formål. Vi ser dermed en tiltagende avhumanisering av seksualiteten som virker fremmedgjørende og dermed kan gi destruktive følger, ikke minst når det er snakk om sterkt avvikende perversjoner og overgrep. Vi ser hvor skremmende det er når "det mørke nettet" avdekkes

I Pride-programmet ser vi et overdrevent fokus på seksualitet der en spesielt dyrker seksualitetens kroppslige dimensjon, og lystens dominans. Gay pride eller pride" som betyr «homofil stolthet», handler om å synliggjøre homoseksuelle, biseksuelle og transseksuelle personer. Her legger vi merke til den homofile seksualitetens polymorfe natur. Vi leser at de infantile, partielle drifter underordnes under normale omstendigheter "genitalitetens primat", hvilket betyr, at de etter hvert inngår som en del av foreningen mellom mann og kvinne. Frukten av denne relasjonen, formålet, er barnet.

I årets program ble Samantha Fox presentert som " Verdensstjernen, sexsymbolet, selveste dronningen av 80-tallet". I det musikalske innslaget står til og med artisten fram som sexsymbol. I tillegg er det "Åpningsshow med X-Dolls som åpner Pride Park med show, glitter og glam". I glitteret og glammet ser vi fetisjismen, som også er synlig i Pride-toget. Her benytter flere seg av travestiens forlystelse over «overraskelsen», og til og med rektorene ved UIO og HIOA som ikledde seg ungdommelige attributter. Forkledning fungerer som falliske «supplement» med en touch av fetisjisme og ekshibisjonisme som har som funksjon å fascinere, mystifisere og forføre.

Ekshibisjonisme handler om å blotte seg, for eksempel blottlegge kroppsdeler og kle seg noe naken, slik vi ser antydning til i Pride-toget. Fetisjisme, (av fetisj) defineres som et seksuelt avvik som innebærer at seksuell tilfredsstillelse best eller bare oppnås når spesielle rekvisitter, fetisjer, er til stede eller ved en ensidig fokusering på og dyrking av spesielle kroppslige attributter hos partneren. Det handler ellers om den erotiske fascinasjonen for forkledningen.

På den kulturelle fronten I Pride-programmet står blant annet kunstneren Gjert Rognli med det grensesprengende bildet «Biru Bonju/Fucking Gay/Jævla Homo" En annen kunstner er Per Egil Ramsøy med "motiver som "oftest er mannskroppen og erotikk". Vi ser at seksualiteten, ikke bare er polymorf og preget av fetisjisme, men også aggressiv. Den mannlige analseksualiteten er ambivalent, og bunner i sadomasochisme med smerte og aggresjon. Følelsesmessig handler det om dominans og underkastelse som kan kobles til psykisk konfliktstoff.

Den amerikanske psykoanalytiker Robert Stoller (1925-91) har forsket inngående på den seksuelle lyst som knytter seg til perversjoner som fetisjisme, pedofili, ekshibisjonisme, transvestisme etc. Ifølge Stoller iscenesetter den perverse forbudte seksuelle fantasier i et scenario bygget opp omkring ubevisste barndomskonflikter. I et symbolsk reparasjonsforsøk vender den perverse sin barndoms passive avmektighet til aktiv handling. Når ekshibisjonisten blotter seg, får han bekreftet av tilskueren, at han har en penis, og bearbeider derved sine i barndommen grunnlagte mindreverdsfølelser.

Fra mitt perspektiv er det viktig å anerkjenne forskjellen mellom kvinne og mann slik de er skapt, og at en mann kan være mann om han er en yndling, og en kvinne kan være en "manninne"-dvs. " mannens like" som det står i Bibelen. Femininiteten ligger på et indre plan, ikke i attributtene. I dag ser vi en økende tendens til at kjønnsforskjellene fortrenges, og enkelte forskere innen psykoanalysen har pekt på at personen søker å overvinne forskjellene slik at de ikke byr på konkurranse-ulemper. Når det gjelder kjønnsskifte, er det et mer komplekst område.

 

Heidi Thorp Stakset

 

heist@webid.uio.no - 5. juli 2017 13:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere