Kommentarar på Ber UiO slå tilbake mot marknadsmakta til tidsskriftforlaga 2017-07-04T15:57:03+02:00https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2017/07/ber-uio-sla-tilbake-mot-marknadsmakta-til-tidsskri.html?vrtx=comments-feedPavel Karen om «Ber UiO slå tilbake mot marknadsmakta til tidsskriftforlaga»https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2017/07/ber-uio-sla-tilbake-mot-marknadsmakta-til-tidsskri.html#comment-10335Pavel Karenhttps://www.uniforum.uio.no/?uid=karenp&vrtx=person-view&lang=nn2017-08-18T09:36:32+02:002017-08-18T09:36:32+02:00<p></p><p>Kommitteens kondenserte konklusjon i første setning av denne ellers gode og informative artikkel er feil. There is no such thing as a free lunch. Vitenskapelig publisering koster penger, ikke bare forskning. Og publisering ikke er ferdig med forfatterens siste klikk i Word. For pengene betalte til forlag får vi gjort et videre arbeid på manuskriptet med:</p><p><ol><li>Typografisk kompetanse for en feilfri tekst med høy standard som utelukker de fleste misforståelser under selve lesing. Det er særdeles viktig med naturfag hvor typografi takler matematikk, kjemi og fysikk alene eller kombinert, i både tekst, symboler og tabeller, kjemiformler, skjemaer, tegninger, grafer, likninger, matriser samt systemer av disse. Mange forfattere ikke er fortrolige med alle gode typografi-reglene som må opprettholdes gjennom alle artikler i et gitt tidsskrift.</li><li>Kompetanse i både fag og viktige aktørene i gitt fagfelt for å organisere en god fagfellevurdering.</li><li>Pålitelig, velorganisert, søkbar, langvarig og annerkjent vebdeponering av publiserte artikkler som strekker seg alle år til tidsskriftets historiske opprinnelse, forgjengere inkludert.</li><li>Vitenskapelig renomme et slikt tidsskrift med lang tradisjon nødvendivgvis har både faglig og ved personell involvert.</li></ol></p><p>Det er slike virkelige forlag vi bør betale for publisering Open Access. Ikke hos noe lav-kvalitets Open Access «tidskriftene» som dukket opp nylig for å fange penger fra en villedet del av forskere. Noen av disse tidsskriftene blir kalt “predatory journals”, og for en god grunn avdekket gjennom testpubliseringene. Jeg vil ikke ha mine artikler i slike Open Access tidsskrifter. Et annet sted i denne netavisen nevner jeg 32000 kr jeg betalte for Open Access i Angewandte Chemie. Nå er jeg i ferd med noe liknende for en artikkel fra 2006 ved Journal of Solid State Chemistry. UiO bør sikte mot en langsom overgang til en ny modell hvor tradisjonsrike forlag tilbyr Open Access for en mer rimelig penge samt at de får noen penge for en fortsatt institusjonnell tilgang til historiske arkivene sine som de har en gang for alltid skannet og deretter «bare» opprettholder og bygger opp datalagringsutstyret med rask tilkobling og gode søkemuligheter, samt en 100 % pålitelig backup. Så vi forskere bør kreve sammen med Ole Brumm, «Ja takk. Begge deler».</p><p></p>