– Som å få Messi til Rosenborg

Fem UiO-sentre fikk ekstra bevilgninger for å kunne tilsette verdensledende forskere. Ingen har lykkes med å ansette i heltidsstilling. Professor Sollid sammenligner det med å prøve å hente inn toppfotballspillere. 

Professor Ludvig M. Sollid og forskerne hans er utpekt som én av fem verdensledende forskergrupper ved UiO. De får betydelige midler til sin internasjonale satsning på cøliakiforskning.

Foto: Ola Sæther

I 2015 fikk Universitetet i Oslo 31,2 millioner kroner over statsbudsjettet for å ansette internasjonalt ledende forskere og gi dem gode forskningsfasiliteter. Fem fagmiljøer fra medisin, økonomi, materialvitenskap og nanoteknologi, psykologi og språkfag ble valgt ut og fikk midler i fem år til rekruttering av internasjonale toppforskere.

To år etter at UiO vedtok hvilke forskningsmiljøer som skulle få pengene, står 71 millioner kroner fortsatt ubrukt. Årsak: «Miljøene rapporterer at det har vært komplisert og tidkrevende å rekruttere sterke internasjonale forskere i heltidsstillinger», ifølge universitetsstyrets møtepapirer.

– Vanskelig å konkurrere på lønn

Verdensledende miljøer

Viktig satsning i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Kunnskapsdepartementet vil gi «de aller beste forskerne ekstra gode muligheter».

Livsvitenskapsbygget ved UiO er en del av satsningen.

Professor Ludvig M. Sollid og forskerne hans ved Senter for immunregulering på Det medisinske fakultet er en av de fem verdensledende forskergruppene ved UiO. Selv om UiO har budsjettert med en tilleggsbevilgning på 6,3 millioner årlig i fem år, har det vært vanskelig å rekruttere.

Sollid sammenligner situasjonen med om Rosenborg skulle ønske å rekruttere Lionel Messi.

– Topp-professorene rundt på europeiske institusjoner har mye høyere lønn enn ved UiO, sier Sollid til Uniforum.

Selv om det er relativt høyt lønnsnivå i Norge, så er det en ganske flat lønnsstruktur, som kommer stipendiater til gode, men som ikke er like effektiv for å hente de store forskerne til Norge. Og allerede da bevilgningen kom, fryktet Sollid at det kunne bli vanskelig å rekruttere til et universitet i «utkanten».

– For den siste forskerstillingen som ble utlyst ble personen som ble innstilt som nummer en tilbudt stillingen, men han valgte i stedet en stilling ved Oxford, sa han i et intervju med UiO.

Sollids gruppe har rekruttert en verdensledende forsker i en 10 prosent stilling, etablert kontakt med høyt ansette, internasjonale forskningsmiljøer og tilsatt en phd.-student og to postdoktorer, men har så langt ikke lyktes med å hente en toppforsker til Norge.

Sollid forteller at de er i en ansettelsesprosess nå, som kan bety at noen blir ansatt fra årsskiftet. Men Sollid mener at programmet med utvalgte, verdensledende forskningsmiljøer ikke avhenger av om man får rekruttert de aller mest etablerte forskerne.

– Det er jo heller ikke sikkert at om du får inn en superforsker, så leverer de superforskning i Norge. Det kan godt være at forskere av godt kaliber, men som ikke er i superdivisjonen, kan samvirke godt med miljøet ved UiO og dermed føre til at de sammen vil levere forskning av verdensklasse, sier Sollid.

– Mye som må klaffe

– Vi må bare fortsette å prøve, og forsøke ulike strategier, sier professor Kristine Walhovd ved Psykologisk institutt. Foto: Svein Milde/UiO

Forskningsgruppen Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har søkt etter en internasjonalt velrenommert professor i genetikk uten hell. En av gruppens grunnleggere, Kristine Walhovd, sier at de også er i en ansettelsesprosess nå.

– Etter mitt syn er det ikke veldig merkelig at det er krevende å få godt etablerte forskere til å flytte på seg. Tenk på alt som må klaffe for å få dette til! sier Walhovd til Uniforum.

Walhovd mener at det neppe er lønnsnivået alene eller praktisk hjelp det står på når de ikke har fått til rekrutteringen ennå. Mange godt etablerte forskere er også godt etablert med familie, påpeker hun, og da må familien også være positive til å flytte.

– Vi lever heldigvis ikke i et samfunn der folk har trofépartnere og barn som bare følger blindt etter en forsker som bestemmer alt på vegne av familien, sier hun.

Hun mener også at en grunn til at de fremragende forskerne lykkes, er at de har gode betingelser og trives der de er, og da er det vanskelig å få dem til å flytte. Hjerneforskernes ambisjoner nå er å rekruttere en verdensledende forsker i deltidsstilling og en kompetent person innen statistikk.

Les mer om Walhovs forskning: Hjerneekteparet

Går for yngre forskere

UiOs fem verdensledende forskningsmiljøer

Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC)

Senter for flerspråklighet (MultiLing)

Senter for immunregulering (CIR)

Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN)

Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP)

Solaris, Solar Research Initiative ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet arbeider med å ansette en internasjonal leder. I UiOs virksomhetsrapport for første del av 2017 skriver de at det er «en utfordrende ansettelsesprosess». Senteret har vurdert 30 til 40 internasjonale forskere og vært i kontakt med åtte eller ni av dem, men svært få var interessert, forteller seniorrådgiver Vebjørn Bakken.

– Vi prøvde å invitere veldig godt etablerte forskere, men de klarte vi ikke å få, uten at det ble gitt noen god grunn, sier Bakken til Uniforum.

Han synes at UiO kunne tilby en god pakke, men antar at toppforskerne er godt etablert der de er, med godt utstyr og god lønn. Senteret har utvidet søket, slik at også yngre forskere kan søke, og fire kandidater er invitert til samtaler på UiO til høsten.

– Får vi en av de fire, så er det en veldig bra forsker, som er litt tidligere i karrieren enn vi så for oss, sier Bakken.

Bakken innrømmer at de hadde håpet at det var mulig å få noen veldig etablerte forskere som kunne komme med egne prosjekter, men sier at de aktuelle kandidatene også har veldig gode publikasjoner bak seg, selv om de er tidlig i karrieren.

– Vi er i ferd med å få dreis på dette, sier Bakken.

71 millioner i ubrukte midler

De to øvrige forskningsmiljøene har heller ikke lyktes med rekrutteringen ennå, selv om de allerede har status som Senter for fremragende forskning.

Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) ved SV-fakultetet har rekruttert fire professor II og to gjesteforskere for kortere perioder og tilsatt en lovende yngre forsker i en innstegsstilling.

Senter for flerspråklighet (MultiLing) ved Det humanistiske fakultet har tilsatt tre internasjonale toppforskere ved kallelse i 20% stilling som professor II. De har også tilsatt seks «juniorforskere» og skriver at «MulitLIng har hovedsakelig gode erfaringer fra prosessen».

Siden alle fem miljøene ligger etter den opprinnelige planen er det foreløpig påløpt få kostnader. «Felles for miljøene er at de har akkumulert betydelige ubrukte midler – til sammen utgjør dette nå ca. 71 mill. kr i ubrukte midler», står det i virksomhetsrapporten

Les flere saker om universitetsstyremøtet 20. juni

Av Julia Loge | julia.loge@uniforum.uio.no
Publisert 19. juni 2017 17:03 - Sist endra 20. juni 2017 15:06

For å få tak i disse talentene tror jeg man må være tidligere ute og bygge opp en kultur for kreativitet som frister faglig. I fjor så avviste en talentfull forsker et tilbud som oversteg lønna til de best betalte quarterbacks i amerikansk fotball fordi de heller ønsket å bruke kunnskapene sine til beste for verden og ikke for å fylle egne lommer. En annerledes tankegang. https://www.wired.com/2016/04/openai-elon-musk-sam-altman-plan-to-set-artificial-intelligence-free/

Pål Magnus Lykkja - 21. juni 2017 08:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere