Inkonsekvent lovgivning stoppet Datatilsynet fra å bøtelegge UiO

Datatilsynet ville gi et gebyr på 350.000 kroner til Universitetet i Oslo (UiO) for et prosjekt som manglet forskningstillatelse. UiO valgte å suspendere forskeren for falske utdanningspapirer.

– Dette skulle ikke ha skjedd. Vi skal ha en løpende oversikt over helseforskningen, sier Johannes Falk Paulsen.

Foto: Ola Sæther

I en sak om manglende forskningstillatelse peker Datatilsynet inkonsekvent lovgivning. Det gjorde at det ikke var mulig for dem å bøtelegge UiO for overtredelsen.

– Det som er litt spesielt, er at det er et brudd på helseforskningsloven, og da står vi uten gode sanksjonsmuligheter. For bestemmelsen om overtredelsesgebyr er ikke gjeldende her, sier juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet, Grete Alhaug til Dagens Næringsliv.

Datatilsynet mener saken er like alvorlig som et tilfelle ved Universitetet i Bergen (UiB), som fikk et gebyr på 350.000 kroner. I deres vedtak står det at direkte identifiserbare helseopplysninger er samlet inn og behandlet uten at det foreligger gyldig grunnlag etter helseforskningsloven. 

I vedtaket til Datatilsynet står det at det kan virke ulogisk at overtredelsesgebyr kan ilegges ved brudd på helseregisterloven, men ikke for minst like alvorlige brudd på lignende bestemmelser i helseforskningsloven. Ifølge avisen vurderte Datatilsynet også å politianmelde saken.

Pålagt å slette data

Statens helsetilsyn bestemte i 2015 at UiO måtte stanse forskningsprosjektet ”Forekomsten av diabetes og demmes risiko i landsbyen i Bangladesh” på grunn av brudd på flere bestemmelser i helseforskningsloven. Den viktigste overtredelsen var at det tiårige prosjektet ikke søkte om godkjenning før det var i sluttfasen, og prosjektet manglet også forsvarlig organisering. Dermed ba Datatilsynet om at dataene måtte slettes.

I vedtaket om sletting står det at «Datatilsynet ser svært alvorlig på lovbruddene i denne saken, og finner det oppsiktsvekkende at en sak som denne ikke avverges eller oppdages på et tidligere tidspunkt.»

Hard kritikk mot UiO

Det er ikke bare forskeren som får kritikk i vedtaket fra Datatilsynet. Det stilles også spørsmål ved UiOs «passive holdning». UiO er forskningsansvarlig og har ansvar for internkontroll med forskningen.

 «Alvorligheten ved dette bruddet (…) skjerpes også ved det komiteen opplever som manglende vilje til å rydde opp fra forskningsansvarlig institusjon», står det i vedtaket.

Professor Dag Wiese Schartum var stedfortredende direktør med ansvar for denne saken. Til Uniforum sier han at selv om prosjektet skulle avsluttes i 2014, var de i 2016 ikke kjent med at personopplysningene faktisk var slettet.

- Vi vil uansett forsikre oss om at dette skjer. Samtidig vil vi sikre at sletting skjer på en måte som gjør at forskningsdeltakerne har tilgang til slik informasjon som kan være nødvendig for at de skal kunne ivareta sine rettigheter, blant annet til å kreve erstatning, sier Schartum.

UiO har gjort en rekke forbedringer etter at saken først kom opp, og jobber systematisk med forskningsetikk. Schartum ser dette som et kontinuerlig arbeid.

– UiO driver en mangfoldig virksomhet med mange forskere og prosjekter, og det er ikke overraskende at institusjonen vil måtte gjennom flere læringsprosesser for å sikre etterlevelse av lovgivningen. Jo flere negative erfaringer en gjør, desto sterkere blir imidlertid behovet for generelle og kraftige tiltak, sier han.

Til Dagens Næringsliv understreker Grete Alhaug i Datatilsynet at UiO jobber godt med å rydde opp i saken, og at den er tatt på alvor. Underdirektør ved Enhet for lederstøtte, Johannes Falk Paulsen, sier at UiO jobber med et eget system for å håndtere slike tilfeller.

– Dette skulle ikke ha skjedd. Vi skal ha en løpende oversikt over helseforskningen, sier han til avisen.

Mulig manglende utdanning

Den aktuelle forskeren har doktorgrad fra Universitetet i Bergen og har fått internasjonal anerkjennelse for forskningen sin. Han har nå sagt opp stillingen sin ved UiO og sluttet i juni 2016.

I november 2015 ble forskeren suspendert med fire mot en stemme i UiOs tilsettingsutvalg. Det skyldes ikke behandlingen i REK, men en uenighet med UiO om hvorvidt mannens vitnemål fra medisinutdanningen i hjemlandet var ekte.

En nær slektning skal ha tipset Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om at forskeren ikke hadde medisinsk embetseksamen. Medisinprofessoren fikk tak i et nytt vitnemål fra universitetet der han studerte medisin, som dokumenterte at han hadde tatt medisinsk embetseksamen der i 1982.  UiO gransket disse papirene, og konkluderte med at det ikke var mulig å slå fast om papirene var ekte eller falske. Via den norske ambassaden fikk UiO svar fra universitetet i Bangladesh at dokumentet måtte være falskt.

Rammer også doktorgradskandidater

Den manglende godkjenningen gjaldt ikke bare forskerens eget prosjekt. UiO har undersøkt flere publikasjoner forskeren står bak. Fagbladet Forskningsetikk skriver at minst seks doktorgradsprosjekter som var eller hadde vært under professorens veiledning, manglet den norske forskningsetiske godkjenningen.

De fleste prosjektene var del av et nylig avsluttet stipendprogram for studenter fra utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia. Ideen bak de såkalte sandwich-doktorgradene var at studenter skulle starte ved en utdanningsinstitusjon i hjemlandet, for så å fullføre doktorgraden ved UiO. Deretter skulle de nybakte doktorene ta med seg graden og kompetansen tilbake.

Datainnsamlingen foregikk som oftest i deres hjemland – blant annet i Bangladesh, Pakistan og Kamerun. I flere av prosjektene var det studentene selv som sto for datainnsamlingen før de ble tatt opp i doktorgradsprogrammet ved UiO. I alle tilfellene forelå etiske godkjenninger fra landene hvor data var samlet inn, men altså ikke fra Norge, skriver Forskningsetikk. 

Emneord: forskningsetikk, medisin, forskning, Datatilsynet Av Julia Loge og Martin Toft
Publisert 23. juni 2017 14:06 - Sist endra 23. juni 2017 14:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere