"Viktigere enn noensinne for en rektor å støtte opp om ytringsfriheten"

Ole Petter Ottersen forsvarer alles rett til å ytre seg fritt. – Det er noe av det viktigste en rektor kan gjøre. Til høsten blir han øverste leder for Karolinska Institutet.

FORTSATT REKTOR: Ole Petter Ottersen slutter som rektor ved UiO til sommeren for å begynne som rektor ved Karolinska Institutet til høsten.

Foto: Tore Oksholen /Universitetsavisa

Universitetet i Oslos rektor gjennom åtte år, Ole Petter Ottersen, slutter i jobben til sommeren for å begynne som rektor ved et av Nordens, og Europas, toppuniversiteter – Karolinska Institutet. I dette intervjuet med Universitetsavisa forteller han om drømmejobben, om ytringsfrihet hjemme og ute, om forskningsjuks, og om begrepet kvalitet.

- Om man ser på situasjonen internasjonalt, er det viktigere enn noensinne for en rektor å støtte reservasjonsløst opp om ytringsfriheten. Det vi ser på campuser mange steder i verden, ikke minst i USA, er jo nettopp at campusene mister sitt meningsmangfold. Det er nettopp ved universitetene det er så viktig å få så mange meninger i så mange retninger som mulig. Så kan man si at en del ytringer er spinnville, men så kan andre ytringer slik få anledning til å bryne seg på de spinnville ytringene.

- Situasjonen er alvorlig

- Hvordan leser du situasjonen for ytringsfriheten i akademia i vestlige land, med begrep som «fake science» som sentralt stikkord, og med den nye amerikanske administrasjonen som bakteppe?

- Situasjonen er meget alvorlig. Dessverre er det altfor lite oppmerksomhet i Norge om hvilke skyer som fins på ytringsfrihetens horisont. Det som særlig bidrar negativt her, både i USA og i en rekke andre vestlige land, er at penger får for stor betydning på campus. Innenfor utdanningen er det slik at studentene ofte må betale svært høye beløp for å få studieadgang. Og når studentene blir kunder, blir det også mye lettere for dem å framsette krav om ikke å bli støtt av noe som kommer opp i undervisningen.

- For eksempel kan undervisning om lovgivning rundt voldtekt virke støtende for enkelte fordi de tragisk nok har blitt voldtatt tidligere. Men det blir helt feil dersom vi får ulike tema som det ikke kan samtales om på et universitet – temaer som utløser «trigger warnings». En slik utvikling gjør at man risikerer å miste det som må være en del av universitetets grunnide, nemlig å være samfunnets fremste og åpneste arena for meningsytringer og meningsmangfold. Det er veldig synd at denne diskusjonen ikke har kommet på vår kant av verden.

- Hvorfor har vi ikke fått debatten her til lands?

- Vanskelig å si. Jeg er overrasket over at vi ikke har fått den. Den burde virkelig ha kommet da vi fikk debatten om skolepenger ved de høyere lærestedene. Dette spørsmålet om man skal ta penger fra land utenfor EØS-området kan virke som en liten sak, men all erfaring tilsier at har du først godtatt prinsippet om betaling så eskalerer det gjerne etter hvert, og vi ender med studenter som kunder som betaler for universitetets tjenester.

«Fake science» ikke nytt fenomen

Hva Ottersen ønsker seg, er ikke studentkunder men studenter som er inkludert i det akademiske fellesskapet.

- Det er den opprinnelige universitetsideen. Dette er det beste både for studentene og for lærerne. Meninger og generasjoner skal bryne seg på hverandre innenfor et akademisk fellesskap. Denne diskusjonen har vi ikke fått godt nok i Norge i dag.

Dette, at man setter merkelappen «fake» – juks – foran fakta eller vitenskap med informasjon man ikke liker er ikke noe nytt, minner UiO-rektoren om.

- I alle kriger og konflikter er sannheten det første offer. Så når ting tilspisser seg, i form av store politiske omveltninger og samfunnsmessige motsetninger som mellom fattigdom og rikdom, ser vi at dette skjer. George Orwell beskrev dette over 80 år siden, under sin rapportering fra den spanske borgerkrigen. Det eneste nye er at vi i dag har utviklet et nytt begrepsapparat for noe vi alltid ser når forholdene settes på spissen, nemlig en manglende respekt for sannheten.

De tre O-ene

Her har vitenskapen en avgjørende rolle å spille, poengterer Ottersen, i kampen for å gjenopprette respekten for fakta. Her gjøres det en del som er meget bra.

- Det er for eksempel fantastisk å se hvordan EU jobber med de tre O-ene – «open science», «open innovation» og «open to the world». Så får vi se hvordan denne retorikken operasjonaliseres, men det er i hvert fall helt riktig at man går i denne retningen.

Ottersen løfter særlig fram «open science», som engasjerer ham i særlig grad. Han skriver en artikkel om dette.

- Idealet om «open science» går tilbake til selve fundamentet for den vitenskapelige forskningen vi har i dag. Om tilliten til forskning og eksperter er dalende kan vi ikke bare skylde på andre. Vi må se på oss selv, hvordan vi kan agere for å øke denne tilliten. Der er «open science» helt essensielt. «Open science» inkluderer selvsagt åpen tilgang til publikasjoner og forskningsdata, men også en åpenhet om forskningens prinsipper og verdigrunnlag.

Kvalitetsbegrepet dårlig håndtert

Når vi kommer inn på den akademiske kulturen arter seg her til lands, begynner Ottersen straks å resonnere omkring kvalitet.

- Noe av det jeg er mest skuffet over, er hvordan kvalitetsbegrepet er håndtert i den norske debatten. Det er ikke behandlet slik det fortjener. For eksempel studiekvalitet – noe av det viktigste er det akademiske fellesskapet, og når du får en debatt om skolepenger uten at kvalitet nevnes, holder ikke debatten det nivå den burde. Det blir endimensjonalt fokus på institusjoner som ligger høyt på akademiske rangeringer, og institusjoner som ikke gjør det godt her, risikerer å bli utelukket fra støtteordninger.

Ottersen viser til universitetet i Western Cape, hvor UiO sender tannlegestudenter. Det er et samarbeid som er av stor verdi for disse studentene, fordi de får sett et bredt spektrum munnsykdommer, som gir dem svært verdifulle perspektiv som de tar med seg inn i profesjonen. Universitetet i  Western Cape er viktig for utdanningskvaliteten gjennom den perspektivrikdommen det gir oss, selv om det ligger langt nede på ulike universitetsrangeringer. Det er snakk om perspektivrikdom. Om tannlegestudenten bare skulle studere ved et lite utvalg av de beste universitetene i verden, ville studenten bare sett et bitte lite utvalg av sykdommer og helsemessige utfordringer som fins der ute.

Disse faktorene – perspektivrikdom og inkludering i det akademiske fellesskap – er viktige kvalitetskriterier, ifølge Ottersen. Han mener vi har fått en diskusjon om kvalitet som har bommet på mange vesentlige punkter. Man tror det handler om struktur og om å bygge kvalitet innenfor landets grenser.

En drøm som gikk i oppfyllelse

- Blir det bedre når du flytter til Sverige?

- Det vet jeg ikke. Jeg er ikke godt nok innsatt i det akademiske og politiske liv ennå. Det jeg vet er at jeg kommer til et av verdens ledende universiteter, som jeg har enorm respekt for.

- Er det tale om en drøm som har gått i oppfyllelse?

- Ja, det kan du godt si. Jeg ville aldri trodd at jeg noensinne skulle få jobbe ved Karolinska Institutet, på noe nivå. Jeg har sett opp til denne institusjonen i hele mitt liv, og mange av professorene jeg har hatt som rollemodeller har jobbet nettopp der. Jeg er full av energi når det gjelder å gyve løs på oppgaven å gjøre institusjonen enda bedre.

Les også: Elitisme forblindet KIs ledelse

Les også: Han avslørte skandaleforskeren ved Karolinska

- Men det er også en institusjon som har fått seg en alvorlig skrape, i og med Macchiarini-affæren – hvordan ser du din rolle her?

- Det gjøres allerede svært mye bra arbeid ved institusjonen for å forebygge at noe liknende skal kunne skje igjen. Jeg har stor tillit til at de analysene og arbeidet som er satt i gang vil fungere godt.

- Ser du selv grep som kan gjøres?

- Jeg har ennå ikke tiltrådt. Fram til første august er jeg kun observatør. Det jeg er veldig opptatt av, og som jeg har signalisert til Karolinska, er at vi må få til en god symmetri mellom eksellens i det faglige og eksellens i arbeidskultur og etisk beredskap. Jeg har skrevet en plattform for rektorgjerningen hvor jeg legger vekt på å få til en slik symmetri.

Norsk Macchiarini?

- Kunne Macchiarini-affæren ha hendt i Norge?

- Det ville ha vært arrogant av meg å svare kontant nei. Jeg har vært opptatt av at vi må ta tak i utfordringer før de utvikler seg. Vi må bygge inn en etisk beredskap i alt vi foretar oss. Igjen – å skulle hevde at noe slikt aldri vil kunne hende her, det er arrogant.

- Man kan forestille seg at ansvaret for at noe slikt ikke får hende ved Karolinska igjen, mens du sitter ved roret, må veie tungt på dine skuldre?

- Det er ikke noe menneske gitt å skulle utelukke noe som helst. Det er av største betydning å holde en høy etisk beredskap. Men ja – ansvaret er stort.

Når Ottersen forlater rektorkontoret for godt siste arbeidsdag før sommeren, overrekker han nøkkelen til Svein Stølen – som, i likhet med ham selv, fikk rektorjobben gjennom valg hvor studenter og ansatte ved universitetet deltok. Det er en ganske ulik tilsettingsprosedyre enn den han gikk gjennom da han ble rektor ved KI. Der søker man først jobben, går gjennom en ansettelsesprosess, for deretter å bli presentert for den såkalte hörandeforsamlingen hvor ansatte og studenter får uttrykke sitt syn på kandidaten, før man til slutt blir ansatt av den svenske regjeringen.

Fortsatt tilhenger av valgt rektor

Ved valget av Ottersens etterfølger ved UiO gikk oppslutningen tilbake, fra 20 prosent forrige valg til 17 prosent denne gangen. Studentens lave oppslutning, om lag 10 prosent, trekker ned snittet, men også for vitenskapelig ansatte (43 prosent) og administrativt ansatte (47 prosent) unnlot et flertall å avgi stemme.

Ottersen er likevel klar tilhenger av valgt rektor.

- Valgt rektor er en av de tingene som er viktig for å sikre at man har en levende debatt på campus. Institusjonell autonomi er viktig for det meningsmangfold jeg løftet fram tidligere i samtalen vår. Når det er sagt så finner jeg prosessen som er kjørt ved Karolinska som betryggende. Det har vært en meget grundig prosess, hvor også de ansatte gjennom hörandeforsamlingen får komme til orde. Det er ikke snakk om enten-eller.

Kontrovers med Uniforum

Etter at vi gjorde intervjuavtale med Universitetet i Oslos avtroppende rektor, dukket en kontrovers mellom ham og UiOs uavhengige avis Uniforum opp på agendaen. I en leder kritiserer ansvarlig redaktør Martin Toft rektor Ottersen for å utøve upassende press i forbindelse med et intervju. I intervjuet kopler avisa UiOs tildeling av Jonasprisen til Marte Goksøyr, som har Downs syndrom, til Aksel Braanen Sterris ytringer omkring Downs syndrom.

LES OGSÅ: Ottersens tilsvar

Ottersen oppfattet flere av spørsmålene som et forsøk på å få han til å mene noe om Braanen Sterris synspunkter, og det ville han ikke. Det endte med at han ringte Uniforums redaktør for å gi klart uttrykk for hva han mente om denne koplingen.

- Var det lurt av deg å ringe Uniforums redaktør?

- Det er et interessant spørsmål. Uniforum tok kontakt med meg en rekke ganger i denne saken, og jeg mener det er helt rimelig å ta kontakt motsatt vei når vi er uenige i spørsmålsstillingen. Uniforum står naturligvis helt fritt i å vinkle saken som de vil, og skrive om akkurat hva de vil. Dette har jeg gjort rede for tidligere. Men jeg synes ikke det er riktig at jeg blir avkrevd mitt syn på den enkelte ytring. Min hatt i denne og tilsvarende saker er å forsvare ytringsfriheten. Jeg skal ikke forsvare den enkelte mening, men forsvare retten til å ytre den. Det er ødeleggende både for universitet og samfunn dersom rektor – i sitt forsvar av ytringsfriheten - skal gå inn i den enkelte ytring og være meningspoliti. Det som er mitt anliggende i denne saken er å klargjøre at her har jeg kun én hatt, og det er som ytringsfrihetens forsvarer.

Det er ingen andre journalister overhodet som har fått seg til å gjøre den koplingen som Uniforum her gjorde, hevder Ottersen.

- Det er en uheldig kopling. Det mener jeg fortsatt. Alle journalister bør vite at det blir umulig for en og samme person å ha på seg hatter som ikke lar seg kombinere. Det respekterer de aller fleste journalister. Jeg forventer at det er såpass nivå i media at en rektor ikke bes om å ta stilling til den enkelte ytring hun eller han forsvarer i ytringsfrihetens navn.. I det øyeblikk jeg skulle gått ut offentlig og mene noe om en ytring særskilt, ville konklusjonen blitt at ved UiO har man utstyrt seg med et meningsfilter, og det filter heter Rektor. Slik skal det ikke være, sier Ole Petter Ottersen

Emneord: Akademisk frihet, Menneskerettar, Sverige, Universitetspolitikk Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 15. mai 2017 14:06 - Sist endra 18. mai 2017 10:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere