UiO-vekter funnet skyldig på alle punkter

Vekteren som skjøt seg selv og kastet fra seg en bombelignende gjenstand på UiO i august 2015, er dømt til fire måneder i fengsel. Halve dommen er gjort betinget fordi saken har tatt så lang tid.

Da en vekter meldte at han var blitt skut på Blindern i august 2015 ble alle tilgjengelige politimannskaper tilkalt og store ressurser ble brukt i jakten på antatte gjerningsmenn utover natten, både avtroppende og påtroppende mannskaper.

Foto: Ola Sæther

Under rettssaken i Oslo tingrett forrige uke erkjente den tidligere vekteren de fleste av tiltalepunktene, med unntak av at han hadde planlagt hendelsen og hatt som mål å skape frykt.

Les om saken i tingretten: «Idioti», etterfulgt av «panikk»

Retten mener at vekteren begikk en alvorlig straffbar handling, og viser til at politiet satte inn store ressurser og at bombetrusselen kunne skape generell frykt i samfunnet.

Vektersaken

  • Kl. 02.43 natt til 5. august 2015 melder en vekter først at han har sett to mistenkelige menn og siden at han har blitt skutt ved Fysikkbygningen på UiO.
  • Politiet setter inn alle ressurser for å finne dem.
  • Vekteren blir kjørt til Ahus sykehus og avhørt der.
  • Kl. 04.53 melder krimteknisk at de har funnet en bombe.
  • Store områder blir avsperret, inkludert byggene til fysikk, kjemi og teoretisk astrofysikk. En stund blir Blindern t-banestasjon stengt.
  • UiO setter krisestab og avlyser en eksamen i et fjerde bygg.
  • Kl. 11.35 melder krimteknisk at bomben ikke er farlig og sperringene blir opphevet.
  • I andre avhør, om ettermiddagen 5. august, endrer politiet status for vekteren, fra fornærmet til siktet for falsk forklaring.
  • Saken var oppe i Oslo tingrett 15. og 16. mai 2017.
  • Vekteren ble dømt til 120 dager i fengsel, hvorav 60 dager betinget.

«Forklaringen fremstår oppkonstruert»

Retten har enstemmig kommet fram til at den «fester således ikke lit til at tiltalte kastet bombeetterligningen fra seg for å gjøre sin egen dekkhistorie etter det påståtte uhellet med startpistolen mer troverdig.»

I dommen legges det også vekt på at «tiltaltes forklaring omfatter så mange tilfeldige sammentreff at troverdigheten av hans forklaring svekkes betydelig og fremstår oppkonstruert.» De mener også at vekteren hadde «lagt betydelig flid i sitt arbeid med å lage bombeetterligningen så troverdig som mulig», brukt hansker for å unngå fingeravtrykk, og søkt opp bilder av sår av hagl for å forberede skadene han påførte seg selv.

«Alt i alt anser retten det bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte iscenesatte angrepet på seg selv, og at bruken av bombeetterligningen inngikk i denne iscenesettelsen for å gjøre angrepet så dramatisk og skremmende som mulig.»

Lang liggetid

I utgangspunktet anser retten en passende straff for å ligge omkring 5 måneders fengsel, men tiltalte er tidligere ustraffet og erkjente straffeskyld for tre av fire punkter. I tillegg tok det 10 måneder fra handlingen skjedde til politiets andre avhør. Retten kaller dette «ubegrunnet liggetid hos politi- og påtalemyndighet».

Derfor får aktor medhold i sitt straffeforslag. Den tidligere vekteren dømmes til 120 dager i fengsel, men 60 dager er gjort betinget med en prøvetid på to år. Han får også 10 dagers fradrag for tiden han satt i varetekt. Han må også betale saksomkostningene på 7500 kroner. 

Emneord: vektersaken, rettsak, sikkerhet, Politi Av Julia Loge | julia.loge@uniforum.uio.no
Publisert 23. mai 2017 12:46 - Sist endra 23. mai 2017 12:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere