– Kjærlighet er ikke en blind respons

Filosofen Monica Roland har disputert med avhandlingen «What Is Love?». Da blir det rom for mange kallenavn. For eksempel Dr. Love.

For Monica Roland handler kjærlighet om filosofiens grunnleggende spørsmål: Hva slags vesener er vi, og hvordan burde vi oppføre oss?

Foto: Julia Loge

– Det finnes mange former for kjærlighet, Vi kan elske filosofi, fotball eller foreldre, forteller Monica Roland ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk på UiO.

Når hun har forsket på kjærlighet, har hun forsket på en av de helt grunnleggende sidene ved det å være menneske, som igjen er et grunnleggende spørsmål i filosofien.

Hva er kjærlighet?

Roland har sett på hva romantisk kjærlighet, nære vennskap og familiekjærlighet har til felles og funnet ut at vi har grunner til å elske noen mennesker fremfor andre. Hun peker på tre grunner til å elske et annet menneske.

  1. Formelle relasjoner. Vi elsker våre nærmeste slektninger, og til og med helt nyfødte barn som vi knapt kjenner.
  2. Historiske relasjoner. At vi deler en fortid med venner og kjærester gir oss grunner til å elske dem fremfor mennesker vi ikke deler en fortid med.
  3. Gode relasjonelle egenskaper. Kjærester og venner bør velges for deres gode relasjonelle egenskaper, slik som hvorvidt de er snille, respektfulle og oppmerksomme overfor deg og dine behov.

Dermed kan Roland trekke opp en grense til hva som ikke er kjærlighet. Slik kan forskningen hennes gjøre folk langt mer bevisst på om de bør bli i et forhold eller gjøre det slutt, forteller hun.

– For eksempel hevder enkelte «stalkere» at de elsker offeret sitt. Jeg mener de tar feil. Det er snarere en besettelse, og har ikke rot i en virkelig relasjon, sier Roland.

Voldelige relasjoner er et annet eksempel på noe som ikke er kjærlighet, mener kjærlighetsforskeren.

Roland mener at selv om hun har forsket på kjærlighet med blikket til en analytisk filosof, så kan forskningen hennes ha betydning i hverdagen.

– Den kan kanskje gjøre folk mer bevisst på hva vi kan kreve av nære relasjoner og hvilke krav vi bør stille til oss selv.

Respekt er grunnleggende

Roland forteller at respekt er helt grunnleggende for kjærlighet. Hun forklarer respekt med å vise til Immanuel Kant: Respekt er å se den andre som et mål i seg selv, det er å anerkjenne den andres iboende, ukrenkelig verdi.

Hun sier at respekt fungerer som en «negativ andreordens motivasjon». Det er for eksempel respekt som gjør at de fleste av oss ikke slår til dem rundt oss selv om vi er dypt uenige og i en opphetet krangel. Derfor er det en negativ motivasjon, fordi den begrenser viljen vår og hva vi kan gjøre. Respekt er også opphavet til empati med ukjente, som når du vil hjelpe en som faller på gaten.

Roland sier at kjærlighet kan «produsere førsteordens ønsker». Kjærlighet kan få oss til å gjøre ting som går ut over oss selv, som når en forelder løper inn i et brennende hus for å redde barna sine, eller når vi bruker en etterlengtet frihelg på å hjelpe en venn med å flytte.

– Det er ingen tvil om at det vi elsker, påvirker hvem vi er og våre handlinger, sier Roland.

– Skiller oss fra robotene

Roland mener at forskning på kjærlighet er viktig også når det forskes på kunstig intelligens, fordi følelser er én av de tingene som skiller roboter og mennesker.

– Så lenge vi mener at det å studere mennesker er viktig, er det viktig å forstå hvordan kjærligheten påvirker oss, sier hun.

Egentlig ville Roland forske på fri vilje og motivasjon, for det er en stor debatt i filosofien.

– Så foreslo veilederen min at «Kanskje du skal kikke mer på disse kjærlighetsgreiene?». Jeg var skeptisk. «Er det noe for en seriøs, analytisk filosof, tenkte jeg», sier hun.

Grunnstein i filosofien

Selv om avhandlingen har samme tittel som en pophit fra 1993, svarer en lattermild Roland at Haddaway ikke er en referanse i avhandlingen hennes. Hun mener at hun har skrevet seg inn i en lang filosofisk tradisjon for å spørre «hva er…?», og viser til Platon som spurte hva rettferdighet er, og endte med storverket «Staten».

– Filosofer er opptatt av betingelsene for å leve gode, meningsfulle liv. En viktig faktor i så måte er selvfølgelig våre nære relasjoner.

Kjærlighet har blitt et «hot» tema i filosofien de siste årene. I forrige århundre var filosofene mer opptatt av moral og rasjonalitet, og følelser ble sett på som en trussel mot både rasjonalitet og moral. Roland forteller at det rasjonelle og det emosjonelle ikke nødvendigvis er motpoler, for emosjonelle responser kan være mer eller mindre rasjonelle.

– Det handler om hvordan vi er satt sammen og samhandler. Det er en drivkraft for mange filosofer, å forstå vår natur. 

Emneord: disputas, Filosofi, Forskning Av Julia Loge | julia.loge@uniforum.uio.no
Publisert 4. mai 2017 02:00 - Sist endra 4. mai 2017 19:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere