Flere teorier om hvorfor valgdeltakelsen var lav

Godt under halvparten av de vitenskapelige ansatte på UiO stemte i rektorvalget. Men hvem var det som ikke stemte? Livsvitenskapsdirektøren peker på utlendingene.

For eksempel er det veldig mange utenlandske stipendiater ved enkelte institutter på matnat. Og jeg antar at mange av dem ikke er kjent med at rektor velges. Kanskje er de heller ikke så interesserte, sier direktør for UiO:Livsvitenskap Finn-Eirik Johansen.

Foto: Ola Sæther

Nærmere seks av ti vitenskapelige ansatte på UiO lot være å stemme i rektorvalget denne gang.

Totalt var oppslutningen om valget i overkant av 17 prosent. Og det var heller ikke den kandidaten som av flere ble beskrevet som garantisten for universitetsdemokrati og fortsatt valgt rektor, som vant.

Frykter folk melder seg ut

Blant dem som oppfordret folk til å stemme på Graver, var NTL-leder Ellen Dalen. Ifølge NTL-UiO var han den eneste kandidaten med «engasjementet og viljen til å bevare og styrke universitetsdemokratiet.».

 

Valgdeltakelse i rektorvalg på UiO

2017: Svein Stølen vant over Hans Petter Graver. Valgoppslutningen var på 17,36 prosent totalt. I valget deltok 43,69 prosent av de vitenskapelige ansatte, 47,67 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 10 prosent av studentene.
2013: Ole Petter Ottersen vant over Torkil Vederhus. Valgoppslutningen var på 20 prosent totalt. 46 prosent av de vitenskapelige ansatte stemte, 47 prosent av de teknisk-administrative ansatte og bare om lag 15 prosent av studentene.
2009: Ole Petter Ottersen vant over Trygve Wyller. Valgdeltakelsen var på 24,5 prosent og beskrevet som den høyeste valgdeltakelsen noensinne på UiO. 60,7 prosent av de vitenskapelige ansatte stemte, 51,6 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 16,9 prosent av studentene.
2005: Geir Ellingsrud vant over de fire motkandidatene Fanny Duckert, Kristian Gundersen, Lars Walløe, Stein A. Evensen. Valgdeltakelsen ble beskrevet som rekordhøy. Til sammen stemte 58,32 prosent av de vitenskapelige ansatte, 55 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 12,3 prosent av studentene.
 

Hvorfor flertallet av dem som stemte, likevel ønsket seg Svein Stølen som rektor, vil hun ikke spekulere i. Men hun understreker at NTL ikke sier seg fornøyd med oppslutningen om valget.

– Hvem var hjemmesitterne?

– Jeg vet ikke. Men i dag er det få prosesser med reell medvirkning, og vi ser at beslutninger tas over hodet på folk. Det kan føre til at mange ikke engasjerer seg, tror Dalen.

For NTL-lederen er det viktig å få fram at universitetsdemokrati handler om noe mer enn at det arrangeres rektorvalg hvert fjerde år.

– Demokrati handler om hvordan man hele tiden jobber med diskusjoner og meningsutveksling. Det er noe man må brenne for, noe vi oppfattet at Graver gjorde, sier hun. 

– Det kommende rektoratet har et stort ansvar for å jobbe opp universitetsdemokratiet i den kommende perioden, slik at det ved neste valg oppleves som selvsagt å avgi sin stemme, konstaterer Dalen.

– Egentlig ikke helsvart

Styremedlem i Akademisk forum, Janne Bondi Johannessen er usikker på om alle forstår hvor viktig universitetsdemokratiet er. Og det gjelder ifølge professoren ikke minst de som er nye på universitetet.

– Universitetet driver ikke med salg av varer, og det er ikke alltid opplagt hva vi bør satse på. Vi kan ikke stole på at andre utenfor universitetet ser dette bedre enn oss. Derfor er universitetsdemokrati viktig, poengterer hun.

– Vi som har vært en stund på universitetet, har kanskje sett hvor mye som har skjedd ved universiteter andre steder, antar professoren.

– Så når 43 prosent av de vitenskapelige ansatte stemte, antar du at det var de unge, midlertidige ansatte som ikke stemte?

– En del av dem som ikke stemte, tror jeg er nye, ja. Samtidig: 43 prosent er jo nesten halvparten. Så da er situasjonen egentlig ikke så helsvart, synes Johannessen.  

– Syntes du det ene laget utmerket seg med å føre en bedre valgkampanje enn det andre?

– På slutten la jeg merke til at det kom flere debattinnlegg til fordel for dem som vant, men det var kanskje ikke en del av valgkampanjen. Ellers merket jeg meg at det laget som ikke vant, var mer aktive i sosiale medier. De som vant sa for øvrig at de hadde vært mye rundt og snakket med folk, men det så jeg ikke noe til her jeg sitter, oppsummerer hun.

Tror utenlandske ansatte trakk ned

Livsvitenskapsdirektør Finn-Eirik Johansen markerte seg under valgkampen som en sterk støttespiller for Svein Stølen.

– Oppslutningen om rektorvalget på UiO var på bunn i år, samtidig som kandidaten som ifølge flere skulle være en slags garantist for et fortsatt godt universitetsdemokrati, ikke ble valgt. Hvordan forstår du det?  

– Spørsmålet blir vanskelig å svare på for meg, for jeg er ikke enig i påstanden om at kun den ene kandidaten sto for universitetsdemokrati. Jeg vet at enkelte hevdet et slikt syn, men jeg deler det ikke, sier direktøren.

– Bare 43 prosent av de vitenskapelige ansatte stemte. Hvem var det som satt hjemme?

– Jeg vet ikke. Men jeg skulle gjerne sett mer statistikk på det. For eksempel er det veldig mange utenlandske stipendiater ved enkelte institutter på matnat. Og jeg antar at mange av dem ikke er kjent med at rektor velges. Kanskje er de heller ikke så interesserte. Så en mulighet er jo at valgdeltakelsen blant de faste, vitenskapelige ansatte var høy, mens den var lavere hos midlertidige ansatte og særlig de utenlandske.

De faste, norske vitenskapelige ansatte regner du med stemte?

– Jeg håper virkelig det. Jeg håper at de engasjerte seg i valget, sier livsvitenskapsdirektøren.

– Var det viktig for livsvitenskapen at Stølen ble valgt til rektor?

– Ikke viktig for livsvitenskapen som sådan. Det jeg ved flere anledninger har rost dem for, er at Stølen er veldig flink til å få folk til å jobbe sammen, og det ønsker jeg meg mer av. For livsvitenskapen er det viktig med en kultur for å jobbe tverrfaglig og på tvers av fakulteter og stillingstyper. Det samme mener jeg for øvrig gjelder satsinger innenfor helt andre felt enn mitt eget, for eksempel UiO:Norden og UiO:Energi.

– Folk på HF var rasende

Universitetsstyremedlem og biologiprofessor Kristian Gundersen tror den lave valgdeltakelsen skyldes spesielle forhold ved akkurat dette valget, mer enn en trend.

– Jeg tror mange kunne tenkt seg å stemme på Graver, men at de ble provosert av utspillet om automatisk eksamensbegrunnelse og derfor «satt hjemme», sier professoren.

– Jeg forsto at folk på HF var rasende. Og flere av oss som støttet Graver, sa at dette kunne han tape valget på. Av samme grunn var det Graver som vant studentstemmene, fortsetter han analysen, men understreker at dette kun er synsing.

– Særlig administrasjonen var begeistret for Stølen, og de retter ikke eksamenssvar?

– Toppadministrasjonen er vanligvis ikke så begeistret for universitetsdemokrati. Mange sentralt hadde helst sett at universitetet ble styrt som en vanlig bedrift, mener Gundersen.

– Stølen er mindre demokratisk og mer for sentral styring, hevder han.

– Hvem av de to drev den beste valgkampanjen?

– Jeg synes nok at Stølen drev den beste kampanjen. Forskjellene mellom de to var ikke klare, og begge to la seg inn mot sentrum. Men mens Stølen ikke kom med noen uheldige enkeltutspill, irriterte Graver med flere, synes Gundersen.

Ikke interessant for en valgforsker

Valgforsker Bernt Aardal er til vanlig mye ute i media med valganalyser. Men rektorvalget på hans egen arbeidsplass UiO har han ikke gjort seg noen særlige betraktninger om.

– Som mange andre har jeg egentlig ikke fulgt så mye med. Rektorvalget er et valg som engasjerer de få, og jeg har interessert meg lite for det, sier Aardal.

– Som ansatt eller som valgforsker?

– Som ansatt. Som valgforsker er et sånt valg ikke interessant. Det foregår innenfor en begrenset ramme, får lite oppmerksomhet og det er få som deltar, beskriver valgforskeren.

– Kan du si noe om hvor viktig valgkampen er for deltakelsen i et slikt valg?

– Det vet jeg ikke nok om til å uttale meg om.

– Oppslutningen om valget var på i overkant av 17 prosent. 43 prosent av de vitenskapelige ansatte stemte, 47 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 10 prosent av studentene. Hva kan valgoppslutningen fortelle oss?

– Oppslutningen blant de ansatte er i og for seg ikke så gal. For mange går det nok bare forbi at det er valg, tror Aardal.

 

Emneord: Rektorvalget 2017 Av Helene Lindqvist
Publisert 25. apr. 2017 15:07 - Sist endra 25. apr. 2017 15:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere