– Hannah Arendt er svært aktuell også i dag

«Retten til å ha rettar, er den viktigaste retten», meinte den politiske tenkjaren Hannah Arendt. Denne veka blir den prislønna dokumentarfilmen om henne, Vita Activa, The Spirit of Hannah Arendt for første gong vist i Noreg, med Arendt-kjennar Helgard Mahrdt som initiativtakar.

EINESTÅANDE: – I dag er me vitne til ei ny bylgje av populisme og nasjonalistiske eller høgreekstreme haldningar over heile Europa. Derfor er Hannah Arendts tankar om pluralitet og om at kvar einaste person er eineståande, også viktige i dag, synest Helgard Mahrdt. Biletet viser Hannah Arendt i Paris i 1935.

Foto: © Photo courtesy of the Hannah Arendt Bluecher Literary Trust and Jerome Kohn

Statsstipendiat Helgard Mahrdt kjenner seg igjen som flyktning i tyskfødde Hannah Arendt. Som toåring flykta ho saman med mora og veslesystera frå Aust-Tyskland til Vest-

Fakta om Hannah Arendt:

– fødd i Tyskland i 1906, døydde i USA i 1975 (69 år).

- studerte filosofi i Tyskland, først med Martin Heidegger og så med Karl Jaspers.

- etter at jødeforfylgingane tok til i Tyskland flykta ho først til Frankrike før ho kom til USA i 1941.

- blei amerikansk statsborgar i 1951 etter å ha vore statslaus i 17 år.

– berømt for bøkene “The Origins of Totalitarianism” og “Adolf Eichman in Jerusalem – A Report On the Banality of Evil”

– kritiserte både nazismen og kommunismen, som ho meinte var totalitære idelogiar av same opphav.

Tyskland.

– Eg gjenkjenner kjensla av uvisse, manglande tryggleik og av å måtta finna meg til rette i eit miljø utan nærvær av storfamilie. Denne eksistensielle situasjonen kjenner eg godt igjen, seier Helgard Mahrdt til Uniforum. Ho er også gjesteforskar ved Institutt for pedagogikk på UiO.

Hannah Arendt, ektemannen og mora måtte flykta frå Tyskland etter at naziregimet til Adolf Hitler begynte klappjakta på dei tyske jødane. Gjennom heile forskarkarrieren sin har Helgard Mahrdt lese tekstane til Hannah Arendt og brukt dei i eigne artiklar eller skrive artiklar om henne. Hannah Arendt er berømt for å ha skrive bøkene «Adolf Eichmann in Jerusalem – A Report On the Banality of Evil» og «The Origins of Totalitarianism».

– Kvar person er eineståande

Helgard Mahrdt er overtydd om at tankane hennar også er aktuelle i dag.

– For henne var kvar person i verda eineståande. Alt folk med ulik bakgrunn lever saman i det same samfunnet, altså det me kallar mangfald, var hennar mantra. Men samtidig er staten viktig for å gi borgarane, statsborgarskap eller borgarrettar. Dei som blir statslause mister brått alle rettar. Ingen stat vil forsvare dine menneskerettar eller dine borgarrettar. Det er difor ho meiner retten til å ha rettar, er den viktigaste retten menneska kan ha, forklarar Helgard Mahrdt.

Hannah Arendt oppdaga tidleg kva veg naziideologien ville leia til.

– Først ville jødane få skulda for alt som var gale i Tyskland. Seinare ville dei mista jobbane sine. Så ville dei ikkje lenger vera nyttige for samfunnet. Til slutt ville dei bli flyktningar og overflødige. Dit var det ikkje lang veg til planen om å samla dei i konsentrasjonsleirar og kvitta seg med dei, seier Mahrdt.

To viktige personar i livet til Hannah Arendt var filosofane Martin Heidegger og Karl Jaspers. Sjølv om ho hadde eit nært personleg forhold til Martin Heidegger, stod ho nærare Karl Jaspers i politisk oppfatning.

– Det største vonbrotet for henne var truleg korleis den tidlegare kjærasten hennar, Martin Heidegger, som rektor ved Universitetet i Freiburg gav full støtte til naziregimet, peikar ho på.

– Eit vendepunkt

Samtidig enda mange av motstandarane av regimet i fengsel eller i konsentrasjonsleirar.

– Desse opplevingane blei derfor eit vendepunkt i livet hennar. Det var då ho bestemte seg for å gå frå tenking til handling. Ho ville ikkje bli kalla for filosof, men for politisk tenkjar, fortel Mahrdt.

Under Den andre verdskrigen flykta Hannah Arendt, ektemannen hennar og mora til USA. I 1951 gav ho ut boka «The Origins of Totalitarianism». Det same året fekk ho amerikansk statsborgarskap etter å ha vore statslaus i 17 år. Tolv år seinare kom ho med boka om rettssaka om krigsforbrytaren og nazisten Adolf Eichmann. «Adolf Eichmann in Jerusalem – A Report on the Banality of Evil».

– Ein raud tråd i tekstane hennar er at me aldri kan ta demokratiet som sjølvsagt. Alle borgarane i eit land må heile tida vera på vakt og forsvara det. Difor begynte ho å undersøkja massedrap og folkemord. Ho ynskte å sjå og forstå korleis dei kunne skje. I boka om opphavet til det totalitære åtvara ho til slutt mot at slutten av Den andre verdskrigen ikkje vil seia det same som at faren for at totalitære statar oppstår, var over ein gong for alle. Arendt meinte at eit viktig teikn på at eit demokrati ville få totalitære trekk, er når skiljet mellom lygn og sanning blir oppheva.

– Vil du seia at me nærmar oss dette elementet også i dag?

– Då Donald Trump blei innsett som president i USA, hevda han hardnakka at det var langt fleire personar til stades på seremonien enn det pressa skreiv. Då han og medarbeidarane hans blei konfronterte med det, fortalde dei at den informasjonen som dei kom med var «alternative fakta». Det viser at Arendt sine tankar også er viktige i dag, understrekar Helgard Mahrdt.

– Må utveksla ulike synspunkt

Etter hennar meining er det også ein annan ting me kan læra av Hannah Arendt. – For å kunna ha ei kvalifisert meining, så må me ha høve til å utveksla ulike synspunkt, utan å risikera å bli kasta i fengsel for det, slik som skjer med folk i Tyrkia som er ueinige med president Recep Tayyib Erdogan, peikar ho på.

Også på eit anna område trur ho Hannah Arendt har ein viktig bodskap.

– Det essensielle er at eit land har eit godt fungerande rettssystem slik at maktfordelingsprinsippet rår. Folk må likevel vera medvitne på at slike demokratiske element, ikkje tyder på at dei vil halda seg oppe av seg sjølve. Statsborgarane må sjølve engasjera seg i desse spørsmåla, for å unngå at demokratiet forvitrar, presiserte Hannah Arendt heile tida, seier Mahrdt til Uniforum.

Viktig bodskap til Europa

Utviklingstrekk som ho ser i Europa i dag, trur ho Hannah Arendts tankar kan åtvara oss mot.

– I dag er me vitne til ei ny bylgje av populisme og nasjonalistiske eller høgreekstreme haldningar over heile Europa. Derfor er Hannah Arendts tankar om pluralitet og om at kvar einaste person er eineståande, også viktige i dag, synest Helgard Mahrdt, som truleg er ein av dei forskarane i Noreg som kan mest om Hannah Arendt.

– Kva har tankane hennar hatt å seia for deg som forskar?

– Arendt har ei tilnærming til fenomena som heilt klart hjelpte meg til å forstå Holocaust og som hjelper meg i dag til å reflektera hendingar og å finna meg til rette i verda - noko som eg prøver å formidla når eg får høve til å undervisa, svarar ho.

– Likar filmen veldig godt

Dokumentarfilmen Vita Activa, The Spirit of Hannah Arendt blir for første gong vist i Noreg i Kunstnernes hus, torsdag 9. februar klokka 16.00. Filmen er regissert av Ada Ushpiz frå Israel, og den har allereie henta inn prisar frå filmfestivalane i Santa Barbara i USA og frå Sole Luna i Italia.

– Helgard Mahrdt , du er medarrangør av visinga av filmen om Hannah Arendt. Kva synest du om den?

– Eg likar den veldig godt. Den fylgjer ikkje hennar liv kronologisk, men har delt filmen i ulike tema. Det er spesielt sterkt å sjå opptaka frå ein julefest i 1932, før jødiske barn blir sende til konsentrasjonsleirar. Regissør Ada Ushpiz set tonane frå ein tradisjonell kristen julesong frå Tyskland til eit opptak av kvinner som er ute og handlar juletre opp mot plakatar der me les «»Buy from the Jews, betray your people». Slik blir antisemittisme i kvardagslivet i det tyske samfunnet før Hitler kjem til makta i 1933, synleg for publikum, seier ho.

Statsstipendiat Helgard Mahrdt har også med seg høgskulelektor Geir Aaserud frå Høgskulen på Vestland som medarrangør. Andre støttespelarar er Goethe-instituttet, Fritt Ord og Israels ambassade.

Etter filmvisinga blir det også ein paneldebatt om Hannah Arendt. Alle billettane til arrangementet var utselde for tre veker sidan. Difor er det sett opp ei ekstra framsyning i Cinemateket 11. februar.

– Me hadde aldri trudd at interessa skulle bli så overveldande. Då hadde me sjølvsagt tinga eit større lokale, seier Helgard Mahrdt.

Les meir om Hannah Arendt hos Hannah Arendt Centre for Politict and Humanities at Bard College

Les om framsyninga av dokumentarfilmen om Hannah Arendt i Kunstnernes hus

(Kjelder: Helgardt Mahrdt, Wikipedia, Lene Auestad/Helgard Mahrdt (red), Handling, frihet, humanitet. Møter med Hannah Arendt)

 

Emneord: Menneskerettar, Filosofi, Idehistorie Av Martin Toft
Publisert 7. feb. 2017 20:30 - Sist endra 7. feb. 2017 20:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere