Camilla Stoltenberg: Urealistisk med eksterne rektorkandidater

Søkekomiteen på UiO ønsket seg Camilla Stoltenberg som rektorkandidat. Men hvordan hadde det da gått med tilliten i lederstillingen hun alt har? – En umulig posisjon å sette seg i, konstaterer Folkehelsedirektøren.

ATTRAKTIV STILLING: – Stillingen som rektor ved UiO er attraktiv, ikke minst for en som ønsker å utvikle kunnskapssamfunnet i Norge og internasjonalt. Og det ønsker jeg, sier direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet.

Foto: Jimmy Linus FHI

I forkant av rektorvalget i 2017 har UiO for første gang opprettet en egen søkekomité som har som hovedoppgave å identifisere og presentere gode interne og eksterne rektor- og prorektorkandidater.

Dermed er det lagt langt bedre til rette for enn tidligere for at også eksterne kandidater skal kunne stille til valg. Men spørsmålet er – gitt at gode eksterne kandidater finnes – om det i det hele tatt er realistisk at noen skulle ønske å delta i en lang valgkamp for kanskje å kunne få en annen stilling enn de allerede har?

Direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg tviler.

– Rektorstillingen er attraktiv

Rett over en uke før forslagsfristen går ut 10. februar, er det fortsatt bare Hans Petter Graver og Svein Stølen som har lansert seg selv som kandidater til rektorvervet. Begge menn, og begge interne.

Rektorvalg på UiO i 2017

* Våren 2017 skal UiOs studenter og ansatte velge ny rektor.
* Ole Petter Ottersen har snart sittet i to perioder, og kan ikke gjenvelges.
* Forslagsfristen for kandidater er fredag 10. februar klokka 16. Godkjenning av kandidatene skjer i valgstyret fire dager senere.
* Valget foregår elektronisk mellom 3. og 20. april.
* Foreløpig har Hans Petter Graver og Svein Stølen lansert seg selv som rektorkandidater.

Ryktene sier imidlertid at også Stoltenberg har vært veldig interessert i å lede UiO, men at hun av ulike grunner har lagt ideen fra seg.

Camilla Stoltenberg

* Lege og forsker, født i 1958.
* Direktør for Folkehelseinstituttet.
* Professor II, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen.
* Æresdoktor ved Københavns universitet.
 

Overfor Uniforum bekrefter Folkehelsedirektøren i alle fall at hun er blitt oppfordret av søkekomiteen til å stille, og beskriver kontakten med komiteen som inspirerende.

– Men du sa nei?

– Stillingen som rektor ved UiO er attraktiv, ikke minst for en som ønsker å utvikle kunnskapssamfunnet i Norge og internasjonalt. Og det ønsker jeg. Men jeg har allerede en lederjobb jeg er veldig begeistret for, der jeg har dyktige medarbeidere, et spennende samfunnsoppdrag, og mye ugjort. Jeg antar at dette vil gjelde flere av de aktuelle eksterne kandidatene, kanskje de fleste, spekulerer Stoltenberg.

Enklere på NTNU

For Stoltenberg er det rett og slett vanskelig å forestille seg at den type ekstern kandidat UiO ønsker seg, skulle kunne stille til valg. Og dette skyldes ikke minst ansvaret for stillingen de allerede sitter i, og de ansatte som jobber der.

– Ved å stille til valg til en annen lederjobb, vil en slik kandidat miste tillit og troverdighet i lederjobben vedkommende allerede har. Det er en umulig posisjon å sette seg i, konstaterer direktøren.

Da er det noe helt annet å kunne være anonym fram til avgjørelsen er tatt, framhever hun.

– Rektor på NTNU, Gunnar Bovim, er et eksempel. Da han søkte rektorstillingen var navnet hans unntatt offentlighet til han visste at han fikk jobben. Hadde det ikke vært slik, ville det svekket ham alvorlig i stillingen han den gang hadde som direktør for Helse Midt-Norge, poengterer Stoltenberg.

– Åpenbart ikke en del av jobben

Å stille til valg er dessuten tidkrevende. Stoltenberg kan ikke skjønne annet enn at eksterne kandidater antakelig må ta ut permisjon uten lønn for å drive valgkamp.

– Du hadde ikke kunnet drevet valgkamp i arbeidstida?

– Det er åpenbart ikke en del av jobben som leder for en annen organisasjon, som for eksempel Folkehelseinstituttet, å drive valgkamp for å få lederstillinger andre steder. De fleste lederstillinger er travle, fulle av plutselige tidsfrister og store forpliktelser. Derfor vil det også være praktisk vanskelig å kombinere en lederstilling med å sette sammen et godt rektorlag, utvikle et program, og gjennomføre en valgkamp som i virkeligheten går over flere måneder, påpeker hun.

Skeptisk til dagens rekrutteringsprosess

– Er du egentlig for tilsatt rektor?

– Nei, ikke hvis du mener tilsatt av et styre hvor flertallet er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Uavhengighet er vesentlig for universitetene. Men slik rektorvalgene er organisert i dag, fungerer de ikke optimalt om målet er å få fram flere gode kandidater innenfra og utenfra. Valgdeltakelsen er ganske lav, og det er vanligvis få kandidater å velge blant, poengterer Stoltenberg.

– Og det er synd for universitetet, tilføyer hun.

Som et alternativ ser hun for seg en mulig ordning der rektor tilsettes av en gruppe valgte representanter.

– Universitetet bør vurdere en ordning med indirekte valg, oppfordrer Folkehelsedirektøren.

 

 

 

 

 

Emneord: Rektorvalget 2017 Av Helene Lindqvist
Publisert 2. feb. 2017 13:11 - Sist endra 3. feb. 2017 14:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere