– Hvis dette går bra, er dette stortingsmeldingen som gjør at vi en gang for alle slutter å snakke om undervisningsplikt og forskningsfri, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da la fra stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning på Realfagsbiblioteket i dag.
Meldingen legger opp til at undervisning skal få flere av de samme kvalitetsmålene som forskning, gjennom fagfellevurdering, karrierestiger og konkurranse om midler.
– Krysspress
Forskerforbundet frykter at dette vil øke arbeidsmengden for underviserne.
– De vitenskapelige ansatte står i et politisk krysspress. De samme politikerne som forventer at forskerne skaffer flere forskningsmidler og publiserer mer, forventer samtidig at de følger opp studentene tettere. Kvalitetsmeldingen svarer ikke på dette dilemmaet, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad i en kommentar.
Ifølge meldingen skal departementet følge opp prioriteringene i kommende budsjettforslag, men Forskerforbundet håper også Stortinget kan prioritere.
– Stortingsbehandlingen må gi meldingen et mer forpliktende innhold, som sikrer institusjonene og de vitenskapelige ansatte ressurser og tid til å virkeliggjøre målene i meldingen, sier Aaslestad.
I dag blir utdanning stort sett finansiert gjennom rammebevilgningen til institusjonene, mens forskning i mye større grad er utsatt for nasjonal- og internasjonal konkurranse. Kunnskapsministeren mener konkurranse om midler til å utvikle god undervisning kan bidra til å heve kvaliteten i høyere utdanning.
Konkurranse om undervisningsmidler
– Å vinne frem i Norges forskningsråd og EU gir forskere prestisje og noe å strekke seg etter. Vi ønsker å gjøre litt av det samme for utdanning, og derfor få på plass en bred nasjonal konkurransearena for utdanning, sier Røe Isaksen.
Lønnsøkning i lønnsoppgjørene
UiB: Fremragende undervisere
- Prøveordning for 5 år.
- Første søknadsfrist i januar 2017.
- Tiltaket omfatter den totale utdanningsaktiviteten, inkludert undervisning, veiledning, planlegging, ledelse og evaluering.
- Gir tilgang til fakultetets Pedagogiske akademi.
- Professorer får to lønnstrinn ekstra.
- Førsteamanuenser får tre lønnstrinn ekstra.
- Fakultetet får også en engangsbevilgning.
Kilde: uib.no
Innen to år skal universitetene ha på plass et system for merittering av undervisning. Blant virkemidlene som nevnes, er økt lønn til de beste underviserne. Fra flere hold pekes det på tre lønnstrinn, som vil utgjøre i underkant av 40 000 for en førsteamanuensis og rundt 70 000 i året for en professor, er en aktuell økning.
Statssekretær Bjørn Haugstad foreslår at dette kan tas i de lokale lønnsoppgjørene ved å vektlegge undervisningskvalitet, slik at lønnsøkningene ikke trenger å hentes fra andre poster innenfor rammebevilgningen.
– Dette er ikke en primitiv pavlovsk ordning der du får noen tusen ekstra for gode studentresultater, presiserte Røe Isaksen.
– Et lederansvar
Flere ganger under presentasjonen understreket Røe Isaksen at det vil bli opp til universitetene lokalt å finne de konkrete løsningene på forventningene i meldingen, og at det er et lederansvar å bygge det departementet kaller en kultur for undervisning.
– Hvordan vil dere koble merittering av undervisning til det kollektive og individuelle arbeidet som gjøres, spurte prorektorkandidat Gro Bjørnerud Mo.
– Det er vel egentlig dere, som stiller til valg til rektorposisjonene, som har de gode svarene på det, svarte Isaksen.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere