Økonomiske kutt farer over universitetssektoren i hele Europa, og også styret ved UiO har begynt å se nøyere på hvor pengene kommer fra og hvor det er mulig å hente mer. Gjennomgangen avslører store forskjeller i hvor mye eksterne midler de ulike fakultetene og enhetene henter inn.
Tilslagsfakultetet
Det teologiske fakultetet (TF) sendte inn 30 søknader til Forskningsrådet i 2011-2015. Det var store og små søknader, fra internasjonale prosjekter via postdoktor-finansiering og ned til publiseringsstøtte innenfor rammen av allerede innvilgede prosjekter. Tallene fra Forskningsrådet viser at 15 av disse søknadene fikk tilslag. Dermed hadde fakultetet 50 prosent tilslag.
Professor i teologi Tarald Rasmussen, leder to slike prosjekter nå og har fire tips til hvordan de har greid å få så mange positive svar.
– Du må ha gode ideer, gode internasjonale nettverk, lære deg kunsten å skrive gode søknader og ikke gi deg etter et avslag eller to.
Han mener at en av grunnene til at TF har hatt så høy tilslagsandel og relativt mange prosjekter i forhold til hvor små de er, er at mange ser på søknadsskriving som en normal del av jobben sin.
– I deler av miljøet har det blitt en kultur for dette. Det er såpass mye forskningsmidler som er konkurransebasert, at det hører med jobben å skrive søknader jevnlig, forklarer Rasmussen, som også var forskningsleder ved fakultetet fram til 2015
Han forteller også at det er en jobb å lære seg hvordan man skriver de gode søknadene, man må ta utlysningene og kriteriene på alvor, det lønner seg å ha erfaring fra å vurdere andre søknader, og så må man være litt tålmodig.
– Det gjelder å ikke gi seg, selv ikke etter et avslag eller to, sier han.
Rasmussen sier at det slett ikke er mangel på konkurranse som er grunnen til de mange tilslagene, både andre universiteter, høyskoler og private institutter har sterke fagmiljøer innenfor religionsforskning. Han trekker også fram TFs sterke internasjonale nettverk som en fordel i søknader til Forskningsrådet og framhever at religionsforskningen blir mer og mer tverrdisiplinær, slik at de samarbeider med mange andre fag innen humaniora.
– Vi har utvilsomt fått mye igjen for vårt arbeid med søknader til Forskningsrådet i denne perioden, sier Rasmussen fornøyd.
Enhet | Tilslagsprosent 2011-2015 | Antall søknader 2011-2015 | Inntekter i 2015 |
---|---|---|---|
TF | 50 % | 30 | 5,3 millioner |
Naturhistorisk museum | 38 % | 29 | 7,9 millioner |
SV | 34 % | 319 | 60,2 millioner |
MN | 33 % | 1142 | 344,7 millioner |
UV | 33 % | 132 | 21,2 millioner |
JUR | 30 % | 103 | 22,5 millioner |
Kulturhistorisk museum | 25 % | 40 | 9,6 millioner |
MED | 24 % | 622 | 219,3 millioner |
HF | 23 % | 511 | 83 millioner |
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning | 22 % | 32 | ikke oppgitt |
Senter for utvikling og miljø | 20 % | 50 | ikke oppgitt |
OD | 12 % | 41 | 5,2 millioner |
kilde: Universitetsstyret: Potensiale for økte inntekter?
HF klatrer
Totalt i 2015 fikk UiO nesten 790 millioner kroner fra Forskningsrådet. Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet og Det medisinske fakultet til sammen fikk 564 av disse millionene. Det er flere grunner til at disse to fakultetene får mest støtte. Flere av de største programmene i Forskningsrådet er rettet mot innovasjon, disse fakultetene samarbeider tettere med næringslivet, og forskningsprosjektene er generelt dyrere enn for eksempel i humaniora.
Men Det humanistiske fakultetet puster medisin i nakken. Med 511 søknader i 2011-2015 ligger HF like bak medisin sine 622, og innvilgelsesprosenten er også forholdsvis lik. De ansatte sender også like mange søknader per vitenskapelig årsverk som i medisin.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere