Flyktninger får starte utdanning uten å kunne norsk

Kunnskapsdepartementet åpner for at flyktninger skal få ta etterutdanning uten å ha nødvendige språklige ferdigheter. NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus omfattes av en prøveordning.

KREVENDE SITUASJON: - Er du flyktning så er du fanget i en særlig krevende situasjon, som vi med dette tiltaket søker å avhjelpe, forklarer statssekretær i KD, Bjørn Haugstad.

Foto: Ola Sæther

Kunnskapsdepartementet vil gjøre det enklere for flyktninger som behøver kompletterende utdanning før de kan tre ut i det norske yrkeslivet. En forsøksordning vil bli testet ut ved NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor man fraviker kravet til mestring av norsk og/eller engelsk når de begynner ved lærestedet, melder Universitetsavisa.

Det er en forutsetning at lærestedet tar ansvar for å tilby den nødvendige ekstra språkopplæringen underveis.

For HiOAs del dreier det seg i første rekke om kompletterende utdanning for sykepleiere og lærere, mens NTNU er viktig når det gjelder realfag og teknologisk utdanning. Førstnevnte grupper behøver autorisasjon før de kan ta arbeid, og det gjør at utdanningene må gjennomgås for å godtgjøre at de er kvalifiserte. Autorisasjonskravet er ikke en problemstilling for ferdig utdannede teknologer og realister, men også her gjelder det at man må ha rett kompetanse.

Mangler ferdigheter

Både ved HiOA og NTNU har man erfaringer med at mange aktuelle søkere til slik kompletterende utdanning mangler de nødvendige språklige ferdighetene, og derfor med dagens regelverk ikke kan begynne på denne kompletterende utdanningen. Det er viktig for effektiv integrering at flyktningene snarest mulig kan ta i bruk kompetansen de bringer med seg fra hjemlandet i sin nye arbeidstilværelse i Norge.

Dette gjør at det tar uhensiktsmessig lang tid før de kan starte, og derfor ikke kommer seg ut i arbeidslivet så raskt som de ellers kunne, ifølge statssekretær Bjørn Haugstad i KD.

- Helt korka

- Det er, for å bruke et slikt uttrykk, helt korka om vi ikke legger forholdene til rette for å utnytte den kompetansene folk har med seg hit, sier Haugstad.

Her må man gå konkret til verks.

- For å ta en ingeniør som kommer fra Syria: Hva konkret er det som mangler for at hun og han kan bli attraktiv på arbeidsmarkedet? Dette må vi ta rede på og så fylle dette hullet raskest mulig.  

Så langt alt vel.

- Men så har vi fått tilbakemeldinger fra både NTNU og HiOA om at en del av de aktuelle søkerne til kompletterende utdanninger mangler norsk – og/eller engelskkunnskaper på nivå med opptakskravene for universiteter og høyskoler i Norge. Med dagens lovverk mangler de hjemmel for å fravike krav til språkferdigheter. Dette ønsker vi å gjøre noe med.

Læringsutbyttet må ikke bli svekket

Derfor åpner KD altså nå for at de to utdanningsinstitusjonene som en forsøksordning får lov til å søke om å fravike disse kravene til språkferdighet.

- Så sier vi samtidig at et slikt fravik ikke må føre til svekket læringsutbytte for kandidatene, poengterer KDs statssekretær. Når studentene er ferdig med sin kompletterende utdanning skal de være brakt opp på et nivå som gjør at de tilfredsstiller gjeldende språkkrav.

- Så dette forventer vi at lærestedene håndterer. Men det er snakk om et såpass begrenset volum av studenter at det regner vi med at de mestrer. Vi regner med at man besørger en nødvendig, parallell språkopplæring, sier Haugstad.

Dermed vil kandidatene, når de er ferdige, få med seg papirer som dokumenterer, ikke bare nødvendig fagkompetanse, men også kompetansen i norsk språk som arbeidslivet etterspør.

Flyktningene i en spesiell situasjon

- Vil dette tilbudet bare gjelde for kandidater med flyktningstatus? Man kan jo tenke seg at også andre utledninger med høyere utdanning og som søker innpass i norsk arbeidsliv, vil kunne ha glede av denne muligheten.

- Det er riktig. Nå tenker vi at flyktninger er i en helt spesiell situasjon, og at øvrige utlendinger har andre muligheter til å skaffe seg denne kompetansen. Er du flyktning så er du fanget i en særlig krevende situasjon, og vi må strekke oss for å finne løsninger.

Haugstad understreker igjen at det ventelig ikke dreier seg om store tall, selv om man foreløpig ikke vet hvor mange. Derfor mener man det er forsvarlig å sette forsøksordningen ut i livet.

- Når vil det bli aktuelt å gjøre ordningen allmenn for alle høyere læresteder?

- Vi må først se hvordan prøveordningen faller ut, blant annet se hvor mange kandidater som melder behov. Så får vi evaluere resultatene og konkludere deretter, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

Positiv teknologi-dekan

Dekan Terje Meisler ved Fakultet for teknologi ser positivt på KDs tiltak. Dekanen ser ikke KDs krav om å tilby språkundervisning som noen stopper.

- Nei, jeg tror ikke dette kravet om språklig kompetanse blir et stort problem. Jeg ser heller på dette som en fin mulighet til å gjøre et slikt opplegg relevant for flere. Både ved NTNU og HIOA har vi miljøer som kan være med å dekke disse språkkravene. Det som blir viktig er å lage et godt opplegg som dekker både det faglige knyttet til realfag og teknologi, samt språkkravene, sier dekan Terje Meisler.

Emneord: Internasjonalisering Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 13. nov. 2016 16:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere