Språker, snakker, sjofer

I landets første talespråkutstilling på Bymuseet i Oslo kan du gå rett fra runegenerator til dialekt-battle, eller du kan fordype deg litt i synkopetid og slanguttrykk.

TALESPRÅK: Ingunn Indrebø Ims og Bente Ailin Svendsen har jobbet i flere år sammen med kunsthistoriker Tommy Sørbø og Tank Design for å finne ut hvordan de kan vise fram talespråk og språkforskning i en utstilling.

Foto: Ola Sæther

Dette er første gang noen lager en utstilling om norsk talespråk. Senter for flerspråklighet (Multiling) ved Universitetet i Oslo eier prosjektet og er hovedfinansiør, og de samarbeider med Bymuseet og Språkrådet. Derfor står flerspråklighet og Oslo som en språklig smeltedigel sentralt i denne utstillingen om språk.

Samisk, somali og salsanorsk

«Hvor mange språk kan du?» roper det fra den ene veggen.

– Vi vet at for mange barn og unge er det regelen heller enn unntaket å kunne flere språk, sier professor og prosjektleder Bente Ailin Svendsen ved MultiLing.

Barn i Oslo vokser opp i et mylder av språk, i familier som bruker tre forskjellige språk hjemme, og med venner som snakker helt andre språk med sine familier. Ifølge Multiling er det registrert 228 språk blant Oslos skoleelever.

– Vi vil vise det språklige mangfoldet i Oslo, og samtidig normalisere det å bruke flere språk til daglig, sier språkforskeren Svendsen.

Innsamlet forskningsmateriale om dialekter kommer til sin rett i en «dialekt-quiz» der målet er å gjenkjenne flest mulig ulike dialekter. Og i utstilling av språkforskernes verktøy, for eksempel en kymograf.

Språkpoliti, «skylling» og språking

– Hovedmålgruppen for utstillingen er barn og unge, og opplegget går rett inn i skolens læreplaner og kompetansemål, sier prosjektkoordinator Ingunn Indrebø Ims.

Hun står klar foran en enorm skisse av et hode, med gane, tenner, tunge og strupehode. Ims viser hvordan tungen hiver seg framover i munnen når man uttaler elg med tjukk l. Sammen med formidlere fra Bymuseet skal hun følge opp utstillingen gjennom året med omvisning og undervisningsopplegg for skoleklasser.

– Men vi skal ikke være et språkpoliti. Vi skal ikke drive korrekthetsundervisning verken for l-lyden eller kj-lyden, forsikrer Ims leende.

– Vi har fått mange påmeldinger fra skoler allerede, skryter Svendsen, som regner med at det vil være kø for å få skoleomvisning så lenge utstillingen varer, altså helt til sommeren 2017.

Ingunn Indrebø Ims, som også er rådgiver i Språkrådet forteller at ett av hennes favorittuttrykk som speiler den språklige smeltedigelen i Oslo, kommer fra Oschlo-testen som hun og en kollega gjennomførte i samarbeid med Aftenposten i 2010.

– Flere ungdommer brukte verbet «å språke» om å være språklig kreativ og hente inn ord fra andre språk.

Slang, sne og synkopetid

– Visjonen vår er at de som kommer skal begynne å tenke gjennom sine holdninger til språk, språklige stereotypier og det språklige mangfoldet, sier Svendsen.

Ims forteller at noen endringer i språket får mye oppmerksomhet, slik som unge som sier «skylling» heller enn kylling. Språkhistorien viser at det har skjedd lydsammenfall tidligere, og Ims mener at antakeligvis så reagerte folk da også. Andre endringer er man ikke oppmerksomme på i det hele tatt. Og nettopp hvilke endringer som skaper ramaskrik og hvilke som blir forbigått i stillhet, kan også fortelle om holdninger som finnes i samfunnet.

Det er også noe for de eldre besøkende. De har en egen vegg der de kan skrive opp ord og uttrykk som de bruker, men som de tror at barn og unge ikke skjønner.

– Vi har vært opptatt av å unngå mange fagord og skrive korte tekster. Samtidig er det noe å lese, hvis man vil, forsikrer Ims.

«Sjofe» er ett av uttrykkene på slang-veggen, og skal komme fra arabisk og berbisk og bety «å se». Så får det vise seg da, om skoleungdommene synes at sjofe er et slanguttrykk fra dagens Oslo, eller et fortidsminne fra faktabokser om kebabnorsk. Men Uniforum skal ikke «spoile» hva Atle Antonsen mener om tynn s i ordet «Oslo».

Av Julia Loge
Publisert 15. mai 2016 20:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere