Mangler 100 000 kroner for å kunne takke ja til plass på NTNU

Pranab Dhakal fra Nepal har kommet inn på master i vannkraftutbygging ved NTNU, men han har et stort problem: Innen 1. juni må han sette inn over 100.000 kroner på en norsk konto.

DYRT STUDENTVISUM: Pranab Dhakal fra Pokhara i Nepal har kommet inn på master i Hydropower development på NTNU til høsten, men han må skaffe over 100.000 kroner for å få studentvisum. Det er en helt enorm sum både for ham og for enhver vanlig nepaleser. 

Foto: Skjalg Bøhmer Vold/ Khrono

Pokhara, Nepal (Khrono) : Pranab Dhakal (24) sitter med bena i skredderstilling på en benk utenfor hjemmet i byen Pokhara i Nepal. På mobilen leser han eposter fra NTNU i Norge, der han er tatt opp på master i planlegging av vannkraftutbygging - eller MSc in Hydropower Development, som er navnet på det engelskspråklige programmet.

Han er bekymret. For hvis han skal få studentvisum må pengene på konto i Norge før 1. juni. Beløpet er 103.950 kroner. Det er enormt mye ikke bare for ham, men for alle vanlige mennesker i Nepal.

Kunne fått drahjelp i fjor

Fra 1994 til 2015 kunne Pranab blitt kvotestudent og fått økonomisk drahjelp fra Norge og Lånekassen. Da hadde han ikke trengt selv å garantere for livsopphold, som han må nå. Hvis han vendte tilbake til hjemlandet og brukte kompetansen sin der ville også lånet han fikk blitt omgjort til stipend. 

Men kvoteordningen er avviklet og de nye programmene som skal erstatte denne er ikke på beina ennå, og de vil ha en annen innretning enn den gamle, og dermed uansett ikke kunne hjelpe Pranab.

Skjønner ikke hvorfor de krever så mye

— Det er veldig mye penger, og jeg skjønner ikke hvorfor de ikke kan senke beløpet. Vi får jo lov til å jobbe 20 timer i uken, så hvorfor må vi sette inn så mye? spør han.

I eposten fra NTNU står det at pengene må settes over på universitetets konto innen 1. juni. Når han kommer til Norge og har fått skaffet seg norsk ID og kan opprette egen bankkonto i Norge, vil pengene så bli overført til hans egen konto. Beløpet skal være en garanti for at han kan dekke levekostnader i Norge i et år, og er et krav fra norske myndigheter for at han skal få visum.

— Hadde det ikke holdt med 20.000 kroner for å dekke de første par månedene? spør han.

Et krav fra myndighetene

Fra internasjonal seksjon ved NTNU får Khrono bekreftet at det er Utlendingsdirektoratets (UDI) sitt krav at studenter fra land utenfor EU/EØS må vise at de har finansiering.

NTNU hjelper til ved at de setter opp en konto for studentene der pengene settes inn, og så får studentene tilbake en bekreftelse fra NTNU de kan legge ved visumsøknaden.

Det er først 1. juli fristen for visum er, men NTNU har satt opp fristen 1. juni fordi de av erfaring vet at ting tar tid, og det er om å gjøre å få studentene klare til studiestart i august.

2015: 80 studenter i kvoteordningen

Hvis Pranab hadde vært et år tidligere ute kunne han ha blitt en del av kvoteordningen som nå er avviklet. Ifjor tok NTNU opp 80 kvotestudenter, og Nepal er et av landene som var omfattet av ordningen.

Også tidligere var det mange internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS som finansierte studiene selv - flere enn de som var del av kvoteordningen - men nå må alle være selvfinansierte.

NTNU opplyser at de har sendt brev om opptak til 300 studenter, og at de er spente på hvor mange som faktisk vil klare å betale inn de drøyt 100.000 kronene.

Norsk studentorganisasjon har vært kritiske til avviklingen av kvoteordningen for utenlandske studenter og er det fortsatt. 

— Regjeringen har satt utviklingsgevinst opp mot gevinst for egen internasjonalisering og latt egen internasjonalisering vinne, i stedet for å finne ordninger som kunne gi gevinst på begge områder. Det lå det muligheter for i den gamle kvoteordningen, sier internasjonalt ansvarlig Helge Schwitters til Khrono. 

Eksistert i 22 år

Beslutningen om å avvikle kvoteordningen ble annonsert gjennom  statsbudsjettet for 2016. Regjeringen mener at Norge får for liten internasjonaliserings-gevinst av kvoteordningen. En evalueringsrapport pekte på det samme, men trakk samtidig fram at utviklingseffekten av ordningen var meget god.

Det var mange som reagerte da beslutningen ble offentlig i oktober 2015, deriblant rektor på Universitet i Oslo, Ole Petter Ottersen, og Norsk studentorganisasjon.

— Det er riktig at jeg på vegne av UiO ble overrasket da vi uten debatt fikk beskjed om at kvoteprogrammet skulle avvikles, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen til Khrono.

— Kvoteprogrammet har gjennom mange år vært viktig for UiOs rekruttering av helgradsstudenter fra land i det globale sør. Dette ble tydelig formidlet gjennom høringssvar til evalueringen i 2014 og gjennom mine kommentarer og medieuttalelser etter framleggelsen av statsbudsjettet for 2016, fortsetter Ottersen, men han legger raskt til:

— I etterkant av statsbudsjettet har vi fått mulighet til å spille inn til den nye ordningen, og våre fagmiljøer synes nå å akseptere at vi nå må satse på Norpart. Vi er positive til mange av de mulighetene som ligger i det nye programmet.

Ottersen mener det nye partnerskapsprogrammet (Norpart) åpner for utvikling og innovasjon i internasjonalt utdanningssamarbeid som vil komme partnerne i sør og nord til gode. Han sier også at det er fint at dette inkluderer praksis og samarbeid med nettverkspartnere fra andre sektorer.

Ottersen legger vekt på at fra departementet sin side er premisset at Norpart skal ivareta og videreføre intensjonene bak kvoteordningen.

— Synd hvis endringer rammer land som trenger det mest

— Imidlertid er Norpart et program basert på kortere mobilitetsperioder (3-12 mnd), mens kvoteprogrammet primært inkluderte studenter som skulle ta hel grad i Norge. UiO har vært med på å spille inn på innretningen av det nye programmet, og fikk tilslag for flere kommentarer blant annet knyttet til krav til antall studenter og mulighet for finansiering av full grad der dette hensiktsmessig, forklarer Ottersen.

— Siden Kvoteordningen utfases fra inneværende studieår har vi ikke statistikk eller bekreftet informasjon om konsekvenser for UiOs programmer. Men vi har fått signaler om at søkingen fra mange «kvoteland» har gått ned, forteller Ottersen og legger til:

— Det er synd dersom det nye programmet vrir samarbeid og aktivitet bort fra de landene som har størst behov for å styrke sin kapasitet gjennom internasjonalt utdanningssamarbeid.

Det man trenger i Norge

Beløpet på 103.950 kroner tilsvarer det en norsk student får i full støtte fra Lånekassen, og er det UDI krever at utlendinger som skal studere i Norge må ha disponibelt.

Ifølge områdeleder Jonas Folmo i UDI  kan denne summen bestå av studielån, stipend, egne penger på konto i en norsk bank eller på studiestedets depositumkonto eller en kombinasjon av disse inntektskilder. Han opplyser at forventet inntekt av eventuelt deltidsarbeid og arbeid i ferier kan tas med i vurderingen, forutsatt at det framlegges et arbeidstilbud.

— Det er et grunnleggende utgangspunkt i norsk utlendingsrett at utlendinger som søker om opphold skal være i stand til å klare seg økonomisk, med unntak av flyktninger. Plikten til selvforsørgelse er derfor en grunnleggende forutsetning for opphold og arbeid i landet, uavhengig av hva som er formålet med søknaden, sier han.

I og med at utenlandske studenter bare helt unntaksvis kan få støtte fra Lånekassen, er studenter som Pranab Dhakal nødt til å sette inn pengene på norsk konto, eventuelt skaffe seg en arbeidskontrakt i Norge.

Håper å få et lån

103.950 kroner er flere årslønner for en vanlig nepaleser. Pranab Dhakal anslår at en professor ved et av universitetene der i landet kan tjene rundt 25.000 kroner i året, mens en vanlig årslønn er langt lavere. Nepals regjering har nylig fastsatt at minimumslønn utenom teindustrien skal være 750 kr i måneden eller cirka 9000 kroner i året. For tearbeiderne er den lavere.

— Hva gjør du nå, da? Har du noen mulighet for å skaffe pengene?

— Jeg vet ikke helt, det er mulig jeg vil prøve å få et banklån, men da må jeg jo betale renter også. Jeg håper at noen vil stole på meg og låne meg pengene, sier han.

Han sier at han tror det kan hjelpe at faren hans driver et yogasenter i huset vi sitter utenfor i Pokhara. Der tilbyr faren yogatimer på taket av huset, med utsikt til Himalaya, samt at han tar i mot turister som kan bo hjemme hos dem. For tiden er det bare en kvinnelig besøkende der - businessen er ikke god om dagen, turistene svikter, og slik har det vært helt siden jordskjelvet for et år siden.

— Jeg håper ihvertfall at det skal hjelpe meg at han driver dette senteret, sier Pranab.

— Å studere i Norge blir forbeholdt eliten

Internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO), Helge Schwitters, forteller at NSO har vært imot nedleggelsen av kvoteordningen, og de er spørrende til om og hvordan de nye programmene vil virke i forhold til de mest sårbare land og studenter.

— Det kreves nå at studenter fra de samme gruppene som tidligere ble kvotestudenter, nå skal være selvforsørgende og ha tilstrekkelig grad av egne midler til å dekke opphold og livskostnader, sier Schwitters (bildet under) og legger til:

— Når vi samtidig har enorme globale forskjeller i inntekstnivåer, blir det bare eliten og de som fra før av er svært godt bemidlet som kan studere i Norge, eksempelvis fra Nepal. Det synes vi i NSO er svært synd.

Kritiske til nedlegging fra dag 1

Schwitters forteller at NSO har vært kritiske til nedleggingen fra dag én.

— Etter vårt syn er det stor usikkerhet knyttet til om det som var det viktigste innholdet i kvoteordningen blir ivaretatt i de nye programmene, sier han og legger til:

— Denne støtten er nå lagt om fra å være studentbasert til å bli program- eller institusjonsbasert. Den gamle ordningen var enkel og ukomplisert og hadde god utviklingsgevinst og hadde gått over mange år. Det er synd at regjeringen har satt utvklingsperspektivet til side og i større grad nå vektlegger internasjonalisering for egne institusjoner, slik det blir gjennom de nye programmene.

Schwitters trekker fram at regjeringen har satt utviklingsgevinst opp mot effekt for egen internasjonalisering og latt egen internasjonalisering vinne, i stedet for å finne ordninger som kunne gi gevinst på begge områder.

— Det lå det muligheter for i den gamle kvoteordningen. Vi sier ikke at det ikke var utfordringer i kvoteordningen, men det var en ordningen man kunne videreutviklet, eventuelt kunne man etablert andre og mer programbaserte ordninger ved siden av, sier Schwitters.

Utdanning som trengs

Pranab Dhakal er utdannet mekanisk ingeniør fra Tribhuvan-universitetet i Katmandu. Der studerte han ved Institute of engineering ved campusen Pulchowk, som har den mest prestisjefulle ingeniørutdanningen i landet. Han forteller at det var rundt 10.000 søkere til programmet han gikk på, men bare 384 som ble tatt opp. Han hørte om NTNU på skolen, og synes alt høres bra ut. Det er nesten ikke skolepenger, han har fått tilbud om et sted å bo, og han har mulighet til å jobbe 20 timer per uke.

Og master i vannkraftutbbygging er i høyeste grad relevant å studere. Ifølge Norad har Nepal et stort vannkraftpotensiale og beregninger viser at landets omlag 6000 elver har et potensiale til å produsere 44.000 megawatt. Foreløpig er under én prosent av dette utnyttet og kun 15 prosent av landets befolkning på om lag 28 millioner har tilgang på strøm.

Vil helst til NTNU

— Alt høres bra ut, bortsett fra kravet om 100.000 kroner. Jeg håper virkelig at det vil ordne seg, sier han.

Han forteller at han også har kommet inn ved noen universiteter i USA, men at problemet der er at det er høye skolepenger.

— Hvis jeg får stipend ved et av de amerikanske universitetene, kan det hende jeg drar dit i stedet, men jeg vil helst til NTNU, sier han.

Av Hege Larsen, Khrono
Publisert 25. mai 2016 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere